Slik spres russisk propaganda i norske alternative medier

De siste ukene har bruken av statskontrollerte russiske medier, og hvorvidt de skal sensureres, blitt debattert i Norge. Blant aktørene som trekkes frem i diskusjonen, er de statskontrollerte mediene RT (tidligere Russia Today) og Sputnik.

Men Russlands informasjonskrig føres av et langt mer omfattende og innfløkt nettverk. Blant annet spres propaganda gjennom en lang rekke nettsteder som de fleste ikke har hørt om. Og i motsetning til RT og Sputnik, som er åpne om sin tilknytning til russiske myndigheter, skjuler mange aktører forbindelsene sine.

Aktører som utgir seg for å være uavhengige nyhetssider, forskningsinstitusjoner og tenketanker, kan ha tette bånd til Kreml. De kan også brukes for å spre falske nyheter eller misvisende informasjon som fremmer russiske interesser.

I denne artikkelen har Faktisk.no sett på hvordan norske alternative medier sprer propaganda fra russisk-koblede nettsider. I vår kartlegging er det én aktør som skiller seg tydelig ut fra resten.

«Informasjonsvasking»

Natos senter for strategisk kommunikasjon (Stratcom) bruker begrepet informasjonsvasking. Det innebærer at informasjon går gjennom flere mellomledd som forvrenger og skjuler opprinnelsen – slik at den til slutt skal fremstå som legitim.

Det amerikanske utenriksdepartementet kaller nettverket et økosystem. Aktører henter stoff fra hverandre, oversetter, bearbeider og foredler det videre. Deretter blir det plukket opp av en tredje aktør.

– Dette kan øke omfanget og spredningen, men også bidra til å tåkelegge hvor nyheten opprinnelig kommer fra, sier Eskil G. Sivertsen, spesialrådgiver ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Hensikten er å gi en tilsynelatende solid og uavhengig fremstilling.

– Fra et demokratisk ståsted vil jeg si at det er problematisk. Aktørene forsøker å fremstå som noe annet enn det de er, sier Sivertsen.

Via slike aktører finner russisk propaganda og desinformasjon også veien til norske lesere, viser en kartlegging Faktisk.no har gjort.

Oppfordret til boikott

Et eksempel på gjengivelse av russisk propaganda i Norge, finner vi på Steigan.no. Nettstedet styres av tidligere AKP (ml)-leder Pål Steigan. Steigan.no hevder å følge redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten, men fikk i fjor avslag på en søknad om å bli med i Norsk Redaktørforening.

Sjefredaktør Steigans uttalelser om Vladimir Putin førte nylig til at enkelte oppfordret til boikott av Parkteateret. Steigan var inntil nylig daglig leder for morselskapet Grünerløkka Kulturhus AS.

Steigan.no var i fjor på 19. plass på Storyboards liste over norske nettsteder med mest spredning i sosiale medier. Nettstedet hadde større spredning enn aviser som Dagens Næringsliv, Vårt Land og Adresseavisen.

Mente Russland var truet

Få dager før den russiske invasjonen av Ukraina, publiserte Steigan.no en artikkel der en «analyse» ble gjengitt. Den starter slik:

Til tross for nedskaleringsforsøk fra Russland, ser det ut til at 'ukrainske ledere' og deres utenlandske sponsorer er fast bestemt på å sette i gang krigen.

Analysen er hentet fra en video publisert på nettstedet Southfront. På Steigan.no omtales dette som et nettmagasin som blant annet følger krigen i Donbas.

Pål Steigan har også bidratt med sine egne betraktninger under oversettelsen. Disse er langt på vei på linje med innholdet i videoen.

Det Steigan ikke opplyser om, er at Southfront kontrolleres av russisk etterretning, ifølge amerikanske myndigheter.

Southfront er på sanksjonslisten til USA. Nylig advarte Meta (tidligere Facebook) mot en desinformasjonskampanje de mener Southfront og den lignende nettsiden Newsfront står bak. TV 2 har tidligere omtalt Southfront som et propagandanettsted.

«Analyse og etterretning»

Ifølge nettstedet selv, tilbyr Southfront analyser og etterretning produsert av «eksperter og frivillige fra de fire verdenshjørner». Hvem som står bak, fremgår ikke, men via åpne kilder finner man flere spor som peker mot Russland.

Verktøyet whois.domaintools viser at domenet er registrert under .ru. En av kontakt-e-postene er en russisk adresse.

Faktisk.no har sendt flere spørsmål om analysen til sjefredaktør Pål Steigan. Han svarer ikke konkret på spørsmålene, men skriver:

– En kilde som Southfront er naturligvis sterkt knyttet til Russland, men de gir interessante opplysninger og melder også om for eksempel russiske tilbakeslag som ikke er omtalt i norsk presse.

Ulike nivåer av propaganda

Southfront er en av aktørene som ifølge en rapport fra FFI tilhører det russiske påvirkningsnettverket. FFI har tatt utgangspunkt i rapporten «Pillars of Russia’s Disinformation and Propaganda Ecosystem». Den er laget av Global Engagement Center (GEC) ved det amerikanske utenriksdepartementet, som jobber med å avsløre og motvirke utenlandsk propaganda.

GEC deler økosystemet inn i fem pilarer:

1. Offisiell myndighetskommunikasjon: Kommunikasjon fra myndighetene.
2. Statskontrollert media: Medier som er eid/kontrollert av staten.
3. Proxy-aktører: Nettsider som fremstår som uavhengige, men som direkte eller indirekte er kontrollert av russiske myndigheter.
4. Trollfabrikker og automatiserte kontoer.
5. Cyber-basert desinformasjon: Kan for eksempel være at man hacker seg inn på mailkontoer og stjeler informasjon som man sprer for å undergrave en politiker eller stat. Det kan også være at man tar over en kjent nyhetsplattform og forandrer innholdet på den.

Kartlegging av proxykilder

FFI brukte dette rammeverket da de undersøkte hvorvidt det norske stortingsvalget i 2021 ble forsøkt påvirket av utenlandske aktører.

Selv om de ikke fant bevis for valgpåvirkning, viste analysene at flere tusen lenker til det russiske påvirkningsnettverket ble delt mot et norsk publikum i løpet av ett år. Lenkene ble delt av personer som fremstår som kritiske til norske myndigheter og tradisjonelle medier.

Faktisk.no har tatt utgangspunkt i FFIs oversikt over aktører i tredje pilar, og kartlagt bruken av disse kildene hos de største alternative nettstedene i Norge.

Steigan.no bruker oftest proxy-kilder

Faktisk.no har laget en database med alle artiklene som er åpent publisert gjennom RSS-strømmene til henholdsvis Resett.no, Document.no, Rights.no og Steigan.no. De fire alternative mediene var alle blant de 20 mest virale nettstedene i Norge i 2021, ifølge Storyboard.

Faktisk.no har søkt gjennom databasen for å se hvor ofte domenene innen tredje pilar dukker opp hos disse aktørene. Søket er avgrenset fra 1. januar 2021 til 9. mars 2022. Det er videre avgrenset til treff som enten inneholder en lenke eller nettadresse i ren tekst, for eksempel «southfront.org». Funnene er tilgjengelige i dette regnearket.

Slik ser fordelingen ut blant de alternative mediene:

Steigan står for klart flest henvisninger til kilder som faller inn under tredje pilar. Dette er proxykilder som kan fremstå som uavhengige, men som direkte eller indirekte er knyttet til russiske myndigheter. Eller de sprer og forsterker innhold i tråd med russisk propaganda.

Å henvise til nettsteder med koblinger til Russland, trenger ikke være et problem i seg selv.

– Det er ikke slik at alt som står på disse sidene er propaganda, understreker Sivertsen ved FFI. Han uttaler seg generelt, og ikke om Faktisk.no sine funn.

Kobles til russisk etterretning

Det er ikke alle aktørene i påvirkningsnettverket som finansieres eller styres av russiske myndigheter direkte. Den amerikanske forskeren Clint Watts ved tenketanken Foreign Policy Research Institute har gjort en mer finmasket inndeling. Han opererer med en egen underkategori for nettsteder med koblinger til russisk etterretning.

Også her skiller Steigan.no seg klart ut blant de alternative mediene i Norge. Faktisk.no har funnet 80 slike henvisninger i det aktuelle tidsrommet på Steigan.no.

En gjennomgang av nylige publiseringer, viser at Steigan.no ved flere anledninger har oversatt innhold fra nettsteder med koblinger til russisk etterretning i sin helhet (1, 2, 3). Alle disse tre eksemplene er publisert i februar eller mars i år.

Faktisk.no har ikke funnet henvisninger til medier koblet til russisk etterretning på Rights.no i perioden 1. januar 2021 til 9. mars 2022.

På Document.no fant Faktisk.no én henvisning til Strategic Culture Foundation, publisert for litt over ett år siden. Strategic Culture får ifølge amerikanske myndigheter direktiver fra russisk etterretning.

Resett hadde sju henvisninger, hvorav samtlige var til Southfront. Både Resett og Documents henvisninger er fra 2021. Faktisk.no har ikke funnet propaganda om krigen i Ukraina gjengitt i disse artiklene på Document eller Resett.

«Russland prøver å av-nazifisere Ukraina»

Blant innleggene som er oversatt til norsk på Steigan.no, er et langt innlegg som tidligere er publisert på Strategic-culture.com.

I innlegget kan man blant annet lese følgende:

'Kick Ass'-delene til de ukrainske styrkene som 'står imot' Russland er nynazistiske styrker med en lang historie med å begå grusomheter mot de russisktalende ukrainske folkene.

I russisk krigspropaganda omtales Russlands angrep på Ukraina som en «av-nazifisering». Dette talepunktet finner vi igjen i innlegget på Steigan.no:

Så, mens Russland prøver å av-nazifisere Ukraina, oppfordrer Tyskland og EU europeiske frivillige til å delta i en USA-ledet innsats for å bruke nazistiske elementer for å stå imot Russland, akkurat på samme måte som Jihadister ble opplært til å slåss mot Russland i Syria

Strategic Culture Foundation (SCF) drives fra en IP-adresse i Moskva. Det russiske utenriksdepartementets egen utgivelse oppgir SCF som en av sine partnere. Ifølge amerikanske myndigheter får SCF direktiver fra russisk etterretning (SVR), og er nært tilknyttet det russiske utenriksdepartementet.

Bruker falske navn

Steigan.no har også en rekke ganger henvist til nettstedene The Saker og Global Research.

Global Research drives av den pensjonerte kanadiske professoren Michel Chossudovsky. Ifølge en studie av forskere ved Stanford har nettstedet publisert artikler av forfattere som bruker falske navn for å skjule sin tilknytning til den russiske militære etterretningstjenesten GU (også kjent som GRU).

Nettstedet er definert som en viktig del av det russiske påvirkningsnettverket.

I perioden februar til april 2020 fant for eksempel Global Engagement Center (GEC) 141 tilfeller der Global Research, Southfront, New Eastern Outlook og Strategic Culture Foundation publiserte hverandres innhold.

Et nyere eksempel på utveksling av stoff, er en video om Russlands anerkjennelse av Donetsk og Luhansk som uavhengige stater.Den ble først publisert av Southfront, deretter av Global Research.

Chossudovsky har på sin side avvist at Global Research er en russisk desinformasjonsside, ifølge CBC News. Professoren uttalte seg via en advokat og ville ikke svare på spørsmål om tilknytningen til Russland eller finansieringen av Global Research, skriver CBC.

«Ukronazier»

The Saker, en annen kilde Steigan.no har brukt, regnes som en «forsterker» av russisk propaganda av Clint Watts ved tenketanken Foreign Policy Research Institute i Philadelphia. «Stop the Empire’s War On Russia» er slagordet til nettstedet, som drives fra USA av en person med russisk avstamming.

På The Saker omtales de som styrer Ukraina som ukronazier, som støttes av det anglo-zionistiske imperiet, eller dypstaten. Krigen i Ukraina omtales som en «spesiell operasjon» (her og her).

The Saker og Southfront publiserer ofte samme innhold. Southfront har tidligere oppgitt The Saker som en av sine partnere (se her og her).

Faktisk.no har sendt e-poster til Southfront, Strategic Culture Foundation, Global Research og The Saker, men har foreløpig ikke fått svar fra noen av dem.

Steigan: – Heksejakt

Faktisk.no har sendt Pål Steigan en oversikt over funnene i kartleggingen, samt stilt han flere spørsmål om kildebruken på Steigan.no. I materialet som ble oversendt inngikk også artikler med henvisninger til kilder i andre pilar (statsfinansierte russiske medier). Dette inkluderer blant annet RT og Sputnik.

Sjefredaktøren har svart på e-post og samtidig publisert svaret på Steigan.no. Han sammenligner Faktisk.nos kartlegging med heksejakten på kommunist-sympatisører i USA og Vesten på 40- og 50-tallet, som blant annet førte til at kunstnere som Charlie Chaplin ble svartelistet.

– Dette er en skammens periode i vestlig historie, som vi trodde norske medier ville unngå å falle tilbake til, skriver redaktøren.

Han mener at Faktisk.no opptrer som en forlenget arm for norsk militær etterretning og amerikansk etterretning. Steigan omtaler funnene som FFI sine, selv om Faktisk.no i vår henvendelse tydelig skriver at det er Faktisk.no som har gjort kartleggingen han har fått tilsendt.

– Begredelige funn

Videre kaller Steigan funnene «begredelige». Han viser til at det i deres «mer enn 13 000 artikler» kun er funnet lenker til nettstedet RT 53 ganger.

– I virkeligheten er det mange flere, og det vil jeg som redaktør forsvare, om jeg så skulle bli brent på bålet for det som en eller annen Giordano Bruno, skriver han.

Giordano Bruno var en italiensk filosof som ble brent på bålet i år 1600, i forbindelse med inkvisisjonen.

I Faktisk.nos analyse inngår ikke alle Steigan.nos «mer enn 13 000 artikler». Perioden som er undersøkt går fra 1. januar 2021 til 9. mars i år. Dette skrev også Faktisk.no i e-posten til Steigan. I denne perioden fant Faktisk.no 3163 artikler publisert på Steigan.no.

– Mange kilder

– Vi ville forsømme vårt redaksjonelle oppdrag hvis vi ikke blant annet søkte informasjon fra russiske, kinesiske, iranske, arabiske og afrikanske kilder, skriver Steigan.

Han mener at vestlige kilder er tungt styrt av etterretningstjenestene og eid av noen få monopoler. Videre opplyser Steigan at han søker andre kilder på flere språk, og prøver å finne innfallsvinkler og synspunkter som avviker fra det vest-europeiske, atlantiske.

– Så naturligvis følger vi RT.com, Global Times, Tehran Times og så videre, men også like naturlig, Haaretz, Jerusalem Post, Der Spiegel, El Païs, Le Monde, BBC, CNN, Financial Times, CIA, US State Department, Council on Foreign Relations, World Economic Forum – og ikke minst børsinformasjon fra mange land, ramser han opp.

Steigan har ikke svart konkret på Faktisk.no sine spørsmål om hvorvidt Steigan.no ved noen anledning har opplyst leserne om at én eller flere av aktørene han siterer, har koblinger til russisk etterretning. Men han skriver blant annet:

– Premisset om at russisk etterretning infiltrerer medier og nettsteder, mens vestlig etterretning ikke gjør det, er simpelthen så naivt at det er vanskelig å kommentere det. Alle lands etterretning prøver å føre psykologisk krigføring gjennom så mange kanaler de kan.

Forfatter: – Sprer falske nyheter

John Færseth er journalist og forfatter. Han har blant annet skrevet bøkene «Ukraina – landet på grensen» og «Fyrtårnet i øst – Putins Russland og vestlige ekstremister». Faktisk.no har vist Færseth et datasett som viser artikler fra Steigan.no som omtaler Russland og Ukraina, og samtidig bruker kilder fra det russiske påvirkningsnettverket.

Færseth omtaler flere av nettstedene Steigan lener seg på, som sterkt Kreml-vennlige eller som konspirasjonsnettsteder.

– Flere blir også regnet som ren propaganda, og sprer for øyeblikket det man må kalle falske nyheter om krigen i Ukraina, sier forfatteren.

– Zerohedge er et Assad- og Kreml-vennlig nettsted. Global Research er et konspirasjonsnettsted som også inneholder holocaust-benektelser. Begge refereres hyppig av RT. Både The Saker og Global Research er også ganske antisemittiske, legger han til.

Noe som går igjen hos flere av dem, ifølge Færseth, er et verdensbilde der Russland, og deres allierte i Syria og andre steder, kjemper mot en «dypstat» eller globale krefter som vil legge verden under seg. USA er hovedfienden.

Færseth mener Steigan ofte lenker til denne typen nettsteder som om det skulle være en hvilken som helst artikkel i Aftenposten eller The Guardian.

– Men dette er ikke sammenlignbare kilder. Dette er ikke gode kilder eller redaksjonelt frittstående medier, sier han.

Endret strategi

Færseth mener man må tilbake til 2000-tallet for å se på hvordan det russiske propagandanettverket har utviklet seg.

– Russia Today (nå RT) og Sputnik var i starten ikke noen stor suksess, og endret snart fokus fra å si at Russland var bra, til å si at Vesten var dårlig, forteller forfatteren.

RT, slik man kjenner det i dag, har to mål, mener Færseth. For det første å undergrave tilliten til våre egne medier og myndigheter, og for det andre som propagandakanal ved behov.

– Et godt eksempel er Ukraina-krigen i 2014. Man omtaler Euromaidan som et kupp som nynazistene og Vesten stod bak, sier han.

Etter hvert har det blitt en strategi å løfte frem stemmer fra ytre høyre og konspirasjonsmiljøer. Disse får tekstene sine publisert på ulike nettsteder – og blir igjen brukt av RT. Der blir de intervjuet som «uavhengige, internasjonale eksperter», journalister eller kommentatorer.

Informasjonsnettverk

Færseth beskriver et nettverk av nettsteder og blogger som fungerer i et slags økosystem med RT. De lenker til hverandre, utveksler stoff og blir sitert eller intervjuet i RT og Sputnik.

– Det er ikke slik at alle disse nettstedene og bloggene blir styrt av russiske myndigheter. Men de låner kredibilitet av hverandre, sier forfatteren.

Færseth har registrert at flere av disse nettstedene er blitt gjengitt av Steigan. Han forteller at han begynte å følge med på Steigan.no rundt 2014.

– Steigan.no presenterer et verdensbilde som er veldig likt det som blir formidlet av russiske myndigheter. Det er en idé om at Vesten kjører en undergravingskrig, der de forsøker å fjerne regjeringer de ikke liker gjennom fargerevolusjoner, og sette inn mer lojale folk.

Influencer-propaganda stadig viktigere

Johanne Kalsaas er stipendiat i russisk media og kommunikasjon ved Universitetet i Bergen. Hun forsker på Russlands påvirkningsaktivitet mot egen befolkning og russere i utlandet. Kalsaas forsker ikke på de engelskspråklige kildene, men kjenner godt til dynamikken fra russisk propaganda.

– Store mengder av den russiske propagandaen på nett skapes og spres gjennom løse nettverk av «informasjons-influencere», det Faktisk.no kaller proxy-kilder, sier hun.

Hennes oppfatning er at disse desentraliserte aktørene blir stadig viktigere i Russlands informasjonskrig. Særlig ettersom «tradisjonelle» propagandakanaler, som RT og Sputnik, blokkeres i Vesten.

Kalsaas mener at propaganda har blitt en deltageraktivitet – noe som går viralt. Det blir umulig for det digitale mediepublikummet å selv skille mellom hvor «staten» slutter og «massene» begynner.

I denne desorienterende situasjonen, mener forskeren det er for stort fokus på hva som er statsstyrt og ikke.

– Min påstand er at når vi snakker om russisk digital propaganda og informasjonskrig, blir vi ofte for opptatte av staten, sier Kalsaas.

– Realiteten er at de nye, ofte brukerstyrte mediene, har utviklet en særegen kommunikasjonslogikk, der propagandamaskineriet på mange måter opererer selvstendig fra Kreml.