Vi fulgte den siste parti­le­der­de­batten

I valgkampen har vi fulgt debatter live. Vi publiserer tall og grafer fortløpende på Twitter, og en oppsummeringsartikkel til slutt.

Partilederne måtte forholde seg til strenge regler under NRK-debatten på Studentersamfundet i Trondheim. Programleder Fredrik Solvang hadde på forhånd truet med at de måtte danse med en panda hvis de snakket i munnen på hverandre, ropte eller ikke svarte kort.

I tillegg til de strenge reglene, måtte partilederne også møte til ulike dueller. De hadde selv plukket ut to temaer, og NRKs lesere stemte frem ett av dem.

Mer fornøyd i små kommuner

Først ut var Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, som utfordret statsminister Erna Solberg (H) om små kommuner.

Vedum sa at 70 prosent av innbyggerne i små kommuner er fornøyd med eldreomsorgen. I Innbyggerundersøkelsen 2017 som Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har laget, kan man se hvordan innbyggere i små og store kommuner rangerer ulike kommunale tjenester.

Hvis man sammenligner de aller minste kommunene med de aller største når det gjelder sykehjem, hjemmesykepleie og omsorgsboliger, får man følgende oversikt:

På en skala fra 0 til 100, er innbyggerne i kommuner med under 5000 innbyggere noe mer fornøyde med disse tjenestene enn innbyggerne i kommuner med over 110 000 innbyggere. Ifølge rapporten er innbyggere i større kommuner mer fornøyde med kollektivtransporten og kulturtilbudet enn dem som bor i mindre kommuner.

137 færre fødeinstitusjoner

Etter den første duellen, var det klart for paneldebatt med alle partilederne. Første tema var fødetilbudet, som «Bunadsgeriljaen» har satt på agendaen de siste månedene. Leder i Rødt, Bjørnar Moxnes, hevdet at stadig flere får lengre reisevei til føden.

En nylig gjennomgang som VG har gjort, viser at antall kommuner med en reisetid på over 2 timer har økt fra 13 prosent i 2012 til 18 prosent nå. Her kan du sjekke reiseveien for din kommune.

Antall fødeinstitusjoner har blitt kraftig redusert de siste 50 årene. Mens det var 182 fødestuer og fødeavdelinger i 1967, er antallet nå nede i 45, ifølge Jordmorforbundet:

Ikke økning i fødsler utenfor sykehus

Programleder Solvang viste til at andelen kvinner som føder utenfor institusjon har ligget stabilt siden 1999. Ser man på utviklingen fra 2003 til 2017, har andelen som føder uplanlagt utenfor institusjon ligget stabilt på mellom 0,6 og 0,7 prosent:

Vi har tidligere faktasjekket en påstand om at antall kvinner som føder uplanlagt utenfor sykehus er doblet på 15 år:

Ikke dobbelt så mange jordmødre

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad var opptatt av jordmortjenesten i kommunene. Han tok feil da han sa at:

– Vi har faktisk doblet antall jordmødre siden 2013.

Ropstad hadde muligens lest denne pressemeldingen fra Helse- og omsorgsdepartementet. Den har tittelen «Nær dobling av jordmødre siden 2013».

Ser man på tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), er utviklingen slik:

Pressemeldingen fra Helse- og omsorgsdepartementet gjaldt utviklingen fra 2013 til 2017. I denne perioden økten antall jordmorårsverk i kommunene med 46 prosent. Dette er ikke «nær en dobling».

Heller ikke hvis vi ser på perioden 2013–2018, er påstanden til Ropstad riktig. I løpet av disse årene ble det 66 prosent flere jordmødre i kommunene.

Ambulansen raskere på plass

Ap-leder Jonas Gahr Støre snakket om følgetjeneste for fødende som har lang vei til nærmeste fødeavdeling. Han sa at det er 77 kommuner som ikke har jordmor som følger deg i bilen.

En stor VG-undersøkelse viser at 77 kommuner mangler følgetjeneste, ni år etter at ordningen ble lovfestet. Støres påstand var altså riktig.

Vedum og Solberg diskuterte også ambulansenes responstid.

– Det er bedre måloppnåelse i distriktsnorge enn det er i tettbygde strøk og i byene, Solberg, som også understreket at målene ikke blir nådd.

Det stemmer at en større andel av akuttutrykningene i distriktene kommer fram innenfor de nasjonale målsetningene for responstid. I distriktene skal 90 prosent av ambulansene være framme innen 25 minutter i akuttsituasjoner, mens de skal være framme innen 12 minutter i tettbygde strøk.

Sykehus lagt ut på Finn

Etter å ha diskutert fram og tilbake om hvem som hadde skylden for nedlegging av hvilke lokalsykehus, sa Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til Erna Solberg:

– Dere la ut Rjukan sykehus på Finn.

Det stemmer at sykehuset ble lagt ut til salgs på finn.no. Det skjedde i 2015. Verditaksten var på 43,2 millioner kroner, mens prisantydningen lå på 19,5 millioner. I annonsen står det blant annet at:

Eiendommen er sydvendt, ligger høyt og har derav gode solforhold sett i lokal målestokk.

Dårlig bredbåndsdekning

Jonas Gahr Støre snakket om steder med dårlig bredbåndsdekning. Solberg-regjeringen har satt som mål at 90 prosent av husstandene skal ha tilbud om bredbånd med minimum 100 Mbit/s innen 2020. Ved utgangen av 2018 hadde 82 prosent av husstandene dette tilbudet.

Slik var dekningen for høyhastighets bredbånd i de ulike fylkene i 2018:

Overdrev pris på fylkeshus

Som i forrige partilederdebatt, ville Støre og Slagsvold Vedum også denne gangen snakke om tvangssammenslåing av Troms og Finnmark. Det er riktig at 87 prosent av finnmarkingene som stemte, stemte nei til sammenslåing med Troms i en folkeavstemning i mai 2018. Valgdeltakelsen var imidlertid bare på 58 prosent.

De to fylkene skal slås sammen 1. januar neste år, etter at sammenslåingen ble vedtatt av Stortinget.

Vedum kritiserte også sammenslåingen av Buskerud, Akershus og Østfold til nye Viken fylke:

– Viken skal bygge nytt fylkeshus for 1 milliard kroner, sa han.

Vedum overdriver noe. Fellesnemnda i Viken i har vedtatt bygging av nytt fylkeshus i Sandvika til en anslått pris på 840 millioner kroner.

Færre Nav-kontorer

Bjørnar Moxnes kritiserte regjeringen for å legge ned studiesteder i distriktene:

– De som blir lærere i Nesna eller sykepleiere i Sandnessjøen, blir værende i regionen, hvor det mangler både lærere og sykepleiere, sa han.

Andelen sykepleiere som jobbet i Nord-Norge ett år etter endt utdanning, var 88 prosent, ifølge en rapport fra Nasjonalt senter for distriktsmedisin.

Vedum ville også snakke om nedlegging av Nav-kontorer. På det meste var det over 450 Nav-kontorer i Norge, men i mars i år var antallet redusert til 393. Ved utgangen av 2019 forventes det at antallet Nav-kontorer vil være ca. 310-320. Det har Nav oppgitt til Velferd.no.

Private og kommunale barnehager

SV-leder Audun Lysbakken endte i duell med Siv Jensen om profitt i velferden. Frp-lederen viste til at foreldre med barn i private barnehager er mer fornøyde enn de med barn i kommunale.

Det fikk Lysbakken til å tenne:

– Du misbruker disse brukerundersøkelsene. De viser nemlig ikke at de kommersielle er best. Dessuten skiller de ikke mellom kommersielle og ideelle. Det er blant annet maten som gjør at de private kommer bedre ut. sa han.

Utdanningsdirektoratets foreldreundersøkelse måler tilfredshet med åtte hovedkategorier. Slik er resultatene der:

Fornøydhet med maten er en undergruppe av ute/inne-miljø. Her skårer private 4,2 og kommunale 3,7. Skalaen går fra 1 til 5.

Lysbakken sa også at 17 barnehager er solgt til et oppkjøpsfond. I mai kjøpte oppkjøpsfondet Altor en majoritetsandel i Gnist Barnehager, ifølge Dagens Næringsliv.

Over 100 000 fattige barn

Siv Jensen valgte å duellere med Jonas Gahr Støre om strengere krav til integrering.

– 50 000 av de 100 000 fattige barna er barn av innvandrere, sa Støre.

I 2017 levde i underkant av 106 000 barn i familier med vedvarende lavinntekt, ifølge SSB. Av disse hadde nesten 59 000 barn innvandrerbakgrunn. Ap-lederen kunne altså tatt i enda mer.

Syv milliarder i sosialhjelp

Siv Jensen kontret med å snakke om sosialhjelp:

– Vi bruker altså syv milliarder kroner i Norge i dag på sosialhjelp, og over halvparten av dette går til innvandrere som ikke kan norsk, sa hun i duellen med Støre.

Det stemmer at sosialhjelpsutbetalingene vare på nærmere syv milliarder i fjor.

Ifølge en analyse SSB har gjort var innvandrernes andel av sosialhjelpsutbetalingene i 2017 på 56 prosent. Statistikken domineres sterkt av dem med landbakgrunn fra Afrika og Asia. SSB sier imidlertid ingenting om hvorvidt sosialhjelpsmottagerne kan norsk.

Tre ulike inntaksordninger

Fritt skolevalg var tema da alle partilederne igjen var samlet til paneldebatt. I dag opererer fylkene med tre ulike inntaksordninger:

Regjeringen vil skrote inntak etter nærskoleprinsipp, og vil ha enten fritt skolevalg i hele fylket eller innenfor inntaksområder, der søkerne må kunne velge mellom minst to skoler med samme utdanningsprogram.

40 prosent frafall på yrkesfag

Da partilederne diskuterer såkalt fritt skolevalg, viste Venstre-leder Trine Skei Grande til denne faktasjekken:

Vedum snakket om yrkesfag og gjennomføring.

– Av dem som går yrkesfag på videregående, gjennomfører rundt 62 prosent og nesten 40 prosent har frafall, sa Sp-lederen.

Slik var status for elevene fem år etter at de startet på videregående:

Lærere jobber utenfor skolen

I duellen mellom Solberg og Støre handlet det om kvalifiserte lærere.

– 1 av 4 som har gått lærerutdanningen, jobber ute i samfunnet. Denne reserven kan vi få tilbake igjen, sa Støre.

Han mente også at regjeringen legger opp til at lærerutdannere som ikke jobber i skolen, vil bli regnet som ufaglærte om de velger å vende tilbake til læreryrket.

I en artikkel som ble publisert 12. juni, skriver SSB at 1 av 3 lærerutdannede i aldersgruppen 22–61 år, omtrent 20 500 personer, jobber utenfor skoleverket.

Ifølge SSB jobber eldre lærerutdannete utenfor skolen i større grad enn yngre. De tre yrkene «lærerreserven» jobber i, er helse- og sosialtjenester, offentlig administrasjon og forsvar og kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter.

Foreldres utdanning påvirker karakterer

Erna Solberg gjentok flere ganger at karakterer er noe som går i arv.
Senest i år slo Stoltenbergutvalget fast at det er en sterk sammenheng mellom foreldrenes utdanningsbakgrunn og barnas skoleprestasjoner.

Her er gjennomsnittlig grunnskolepoeng for gutter og jenter som avsluttet grunnskolen i 2019, etter foreldrenes utdanningsnivå:

Mindre matjord forsvinner

I den siste duellen møttes nasjonal talsperson for MDG, Une Bastholm, og statsminister Erna Solberg. NRKs seere hadde stemt fram vern av matjord som tema.

– Erna Solberg, siden du kom inn i regjering så har din regjering tillatt nedbygging av 10 292 dekar matjord, sa Bastholm.

Solberg hevdet på sin side at det var rekordlav nedbygging av matjord nå. Hvis man ser på utviklingen fra 2009 til 2018, ser man at stadig mindre dyrket jord har blitt omdisponert: