Både Lilletinget og Høyre tar feil

Facebook-siden Lilletinget ble ifølge sin egen beskrivelse av seg selv opprettet som en kampanje for å få partileder Bjørnar Moxnes i Rødt valgt inn på Stortinget. Gruppens navn var opprinnelig «Bjørnie på tinget 2017», ifølge dem selv.

Lilletinget har den siste tiden delt flere innlegg der de viser sin motstand mot dagens borgerlige regjering. 25. januar delte gruppen et innlegg som har fått stor spredning, med over 19 000 delinger bare fra deres egen Facebook-side. Innlegget er en plakat med tittelen «Resultatet etter 5 år med Erna Solberg og Siv Jensen»:

Regjeringspartiet Høyre er ikke fornøyd med plakaten, og har stemplet den som feil på sine nettsider og på Facebook. De har gjennomgått alle punktene til Lilletinget og stempler dem som «feil», «uriktig», «misvisende» og «falske nyheter».

Lilletinget står imidlertid på sitt, og fastholder sine påstander i et svar til Høyre.

Faktisk.no har fått en rekke tips fra lesere som lurer på hvem som har rett. I denne artikkelen gjennomgår vi punktene i plakaten, og ser nærmere på hva slags endringer som har skjedd under den borgerlige regjeringen.

Vår konklusjon er at både Lilletinget og Høyre tar feil i sin kritikk av hverandre.

1. Skatt på kostgodtgjørelser

Faktisk.no har fått hjelp av fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen til å se nærmere på påstandene som omhandler skatt. Når det gjelder påstanden om skatt på kostgodtgjørelser, skriver Lothe blant annet:

– Både før og under dagens regjering kan kostgodtgjørelser være skattefrie eller skattepliktige. Om en kostgodtgjørelse er skattepliktig eller ikke, er avhengig av i hvilken sammenheng godtgjørelsen gis og hvor stor godtgjørelsen er.

Han viser videre til at reglene for skattefri kost har blitt strammet inn under dagens regjering, ved at flere kostsatser har blitt redusert, og gjennom fjerning av skattefri kostgodtgjørelse for pendlere som har mulighet til å tilberede mat på overnattingsstedet.

Lothe forteller at det kan være vanskelig å foreta en fullstendig gjennomgang av alle endringer i satser, men mener tre eksempler kan være illustrerende:

Eksempel 1

I 2017 var satsen for skattefri kost på 733 kroner per døgn hvis en var på tjenestereise og bodde på hotell. I 2018 ble satsen redusert til 569 kroner, mens den er 578 kroner i 2019. I 2013 var satsen for øvrig 670 per døgn.

En kan alltid i stedet velge å få dekket kostnadene etter regning, men dette er for de fleste tungvint fordi en da må ta vare på kvitteringene.

Eksempel 2

Fra 2018 kan ikke pendlere (enkelt sagt de som må bo borte på grunn av jobben) lenger motta skattefri kostgodtgjørelse hvis de har mulighet til å lage og oppbevare mat i pendlerboligen. I 2017 kunne de motta 205 kroner per døgn i kostgodtgjørelse, alternativt kreve fradrag for dette beløpet (hvis arbeidsgiver ikke utbetalte slik godtgjørelse). Begrunnelsen for endringene var at pendlere ikke har økte utgifter til kost når de hadde kokemuligheter i pendlerboligen. I 2013 var satsen 192 kroner per døgn.

Eksempel 3

Tidligere kunne en motta skattefri kost i tråd med satsene i Statens særavtale utland når en var på arbeidsopphold i utlandet. Fra 2019 gjelder de samme skattefrie satsene i Norge og i utlandet, altså uavhengig av hvor mye kostgodtgjørelse særavtalen gir rett til. Bor en for eksempel på hotell i London kunne en i 2018, i tråd med særavtalen, motta kr 900 kroner per døgn i diett. Denne var da også skattefri. For 2019 er skattefritt beløp 578 kroner. I særavtalen er satsen fortsatt 900 kroner. Det betyr at 322 kroner blir skattepliktig hvis arbeidsgiver følger særavtalen.

Eksemplene viser altså at mulighetene for å få skattefri kost for arbeidstakerne er innskjerpet. Dette gjelder særlig i situasjoner hvor en ikke reiser på regning.

Det er med andre ord riktig at reglene er blitt strammet inn, men det er ikke riktig å hevde at skatt på kostgodtgjørelser er noe den borgerlige regjeringen har begynt med.

2. Skatt på tjenestereiser

Lothe i Skattebetalerforeningen forteller at dette i hovedsak dreier seg om innstramminger i regler om kostgodtgjørelse, som er omtalt i punktet over.

– I tillegg er det slik at skattefri kilometergodtgjørelse (altså når du bruker egen bil i jobben) er redusert fra kr 4,10 per km i 2015 (kr 3,45 per km for samlet reiselengde over 10.000 km) til kr 3,50 per km i 2018 og 2019 (uansett kjørelengde). I 2013 var for øvrig satsen kr 4,05 per km opp til 10.000 km og 3,40 for overskytende km.

På dette punktet har det også skjedd innstramminger totalt sett, men dette er heller ikke noe nytt som den borgerlige regjeringen har begynt med.

3. Skatt på pendleropphold

Her viser Lothe til at den ene innstrammingen gjelder kost, og er omtalt ovenfor i eksempel 2 under omtalen av «Skatt på kostgodtgjørelser». I tillegg er satsene redusert i tilfeller der en ikke har kokemuligheter i pendlerboligen.

– Den andre innstrammingen gjelder fradrag for kostnader til losji (utgifter til selve pendlerboligen). Her blir det slik (med virkning fra 2020) at en ikke kan kreve fradrag for utgifter til losji når pendleroppholdet har hatt en varighet på mer enn 24 måneder. Arbeidsgiver kan imidlertid fortsatt dekke losjiutgiftene skattefritt for arbeidstaker.

I likhet med de to første punktene har det altså skjedd ytterligere innstramminger totalt sett, selv om dette primært knytter seg til endringer som Lilletinget allerede har omtalt i det første punktet. Det er heller ikke noe nytt at man kan måtte skatte som følge av pendleropphold.

4. Skatt på tariffestede sluttvederlag

Tidligere var såkalte tariffestede sluttvederlag skattfrie for arbeidstaker. Sluttvederlagsordningen har gitt eldre arbeidstakere en engangsutbetaling på mellom 20 000 og 80 000 kroner. Fra 1. januar 2016 ble det innført skatteplikt for slike sluttvederlag.

Sluttvederlag er en økonomisk kompensasjon til arbeidstakere i alderen 50–67 år som mister jobben på grunn av sykdom, konkurs eller nedbemanning. Sluttvederlag har vært en del av tariffavtalen mellom hovedorganisasjonene siden 1966, men skal avvikles og erstattes av en såkalt «sliterordning».

Det er riktig at det er innført skatt på tariffestede sluttvederlag under Solberg-regjeringen.

5. Skatt på kost og losji for arbeidstakere på jobbreise

Her viser fagsjef Lothe til at jobbreise ikke er et skatterettslig begrep.

– Jeg vil tro det siktes til de ovenfor omtalte endringene på tjeneste- og pendlerreiser. På kost har det altså skjedd innstramminger, mens for losji dekkes utgiftene som før etter regning.

Her knyttes endringene nok en gang til endringer i skatt på kostgodtgjørelser (punkt 1).

Oppsummering om skatt

Lothe i Skattebetalerforeningen skriver til Faktisk.no at dersom alle skattepåstandene skal leses som at de er blitt innført under den borgerlige regjeringen, og ikke gjorde seg gjeldende tidligere, gir de ikke et riktig bilde av situasjonen.

– Både tidligere og nå kunne for eksempel en kostgodtgjørelse være skattepliktig eller skattefri. Det er imidlertid riktig at det har vært en innstramming, ved at de skattefrie satsene gjennomgående er lavere enn tidligere.

Oppsummert skriver fagsjef Lothe følgende om skatteendringene som er omtalt av Lilletinget:

– Oppslaget gir selvfølgelig et skjevt bilde av skatteendringene dagens regjering har foretatt, men er vel heller ikke ment som en balansert fremstilling. Det er i og for seg en interessant diskusjon om man kan si at punktene er «resultatet» av dagens regjering.

6. Avkorting av dagpenger

I Norge har man rett til dagpenger hvis man blir helt eller delvis arbeidsledig og mister inntekt. Man må være registrert arbeidssøker for å få dagpenger. Det er Nav som betaler ut pengene.

Du kan få opptil 62,4 prosent av inntektene du hadde året før du søkte dagpenger, eller gjennomsnittet de tre siste årene før du søkte dagpenger. Hvis du har hatt mer enn 6G (581 298 kroner i 2018) i gjennomsnittlig inntekt eller inntekt siste år, blir det overskytende ikke regnet med. Grunnlaget for dagpenger kan altså aldri bli høyere enn 581 298 kroner.

Frem til 1. januar 2019 gjaldt denne begrensningen for hele gjennomsnittet av de tre foregående kalenderårene. Regjeringen foreslo i statsbudsjettet at dette skulle endres, slik at inntekten for hvert av de tre årene avkortes for hvert enkelt år. Endringen er nå innført.

I praksis kan det bety at dagpengegrunnlaget for noen kan bli mye lavere.

Pengenytt.no har laget følgende eksempel:

• La oss si at du tjente 200.000 kroner i 2015, 1 400 000 kroner i 2016 og 200 000 kroner i 2017.
• Summen av inntektene blir da 1 800 000 kroner, noe som gir en gjennomsnittlig årsinntekt på 600 000 kroner.
• Med fjorårets regler er det denne summen som ville blitt avkortet mot 6 G, som nevnt er 581 298 kroner.
• Dagpengegrunnlaget ville med gamle regler derfor blitt fastsatt til 581.298 kroner, noe som ville gitt deg rundt 362 500 kroner i dagpenger i 2019.
• Med de nye reglene vil inntekten din for hvert av de tre årene avkortes mot gjennomsnittlig 6 G for hvert enkelt kalenderår.
• I og med at gjennomsnittlig 6 G for inntektsåret 2016 utgjorde 550 440 kroner, er det dette beløpet, og ikke 1 400 000 kroner, som kan tas med i beregningen av dagpengegrunnlaget.
• Summen av inntektene blir da 950 440 kroner (200 000 + 550 440 + 200 000), noe som gir en gjennomsnittlig årsinntekt på 316 813 kroner.
• Med dette som grunnlag vil dine dagpenger beregnes til 197 700 kroner per år, eller 164 800 mindre enn om du hadde blitt arbeidsledig før nyttår.

– Dersom brukeren i ett eller to av kalenderårene har hatt inntekt over seks ganger grunnbeløpet, vil dette kunne føre til et lavere dagpengegrunnlag, sammenlignet med tidligere regler, skrev fagavdelingen i Nav i en e-post til Pengenytt.

I forslaget til statsbudsjett for 2019 skrev Arbeids- og sosialdepartementet:

Forslaget vil redusere dagpengebevilgningen i 2019.

Det stemmer at regjeringen har avkortet dagpengene for noen mottagere.

7. Avkorting av uføretrygden

Ifølge kilden Lilletinget oppgir, gjelder dette avkorting av uføretrygd for ektefeller og samboere. Hvis begge mottar uføretrygd, blir de trukket 15 prosent fordi det er billigere å bo sammen enn alene. Før ble dette kuttet reversert ved samlivsbrudd eller dødsfall. Det ble det slutt på fra 1. januar 2015.

Da trådte uførereformen, som ble vedtatt i Stortinget i 2011, i kraft. Det var den rødgrønne regjeringen som fremmet forslaget om reformen i Stortinget, og det ble enstemmig vedtatt. Rødt hadde da ingen stortingsrepresentanter.

I sitt svar til Lilletinget viser Høyre til en annen endring i uføretrygden. Høyre viser til at uføregraden tidligere ble satt ned dersom arbeidsinntekten oversteg 1G. Nå reduseres utbetalt uføretrygd hvis man har en inntekt over 0,4G, men man beholder uføregraden. Også denne endringen var en del av uførereformen som ble enstemmig vedtatt i 2011.

Avkortingen av uføretrygden som Lilletinget viser til, stammer fra det tverrpolitiske forliket om uførereformen i 2011. Forslaget ble fremmet av den rødgrønne regjeringen og enstemmig vedtatt i Stortinget.

Å påstå at dette er noe som har skjedd under Solberg-regjeringen, blir derfor misvisende.

8. Avkorting av etterlattepensjonen

Lilletinget skriver at etterlattepensjonen avkortes. Leseren får et inntrykk av at det er gjort endringer i ordningen for etterlattepensjon, altså den pensjonen du kan få som ektefelle, samboer eller barn, om et familiemedlem dør og du selv ikke er pensjonist.

Reglene for beregning av etterlattepensjon fra NAV har ikke endret seg siden Erna Solberg (H) ble statsminister.

I kommentarfeltet under posten sin viser Lilletinget til en artikkel i Klassekampen, som dokumentasjon. Der påpeker LO-sjef Hans-Christian Gabrielsen blant annet at etterlattepensjonen avkortes mot sluttvederlaget.

Fra 2016 ble dette sluttvederlaget del av skattbar inntekt og gikk dermed inn i beregningen av en rekke behovsprøvede ytelser – også etterlattepensjon. I 2016 fikk 1459 personer sluttvederlag. De av disse som samtidig mottok etterlattepensjon, kan ha fått redusert pensjonen siden sluttvederlaget ble tatt inn i inntektsberegningen.

Det er likevel ikke riktig å si at etterlattepensjonen har blitt avkortet.

9. Avkorting på arbeidsavklaringspenger

Fra og med 1. mars 2010 ble rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad slått sammen under betegnelsen arbeidsavklaringspenger (AAP).

Flere endringer i reglene for AAP ble gjort gjeldende fra 1. januar 2018. Målet med endringene var å få flere mottakere av AAP tilbake i jobb raskere, ifølge regjeringen.

Endringene ble gjort som et resultat av en lovendring, etter at regjeringen foreslo «en smalere inngang til ordningen, at det legges til rette for et strammere stønadsløp og økte arbeidsinsentiver.»

De foreslo også «vesentlige innstramminger i varighetsbestemmelsene» ved at varigheten på perioden det kan gis AAP skulle reduseres fra fire til tre år.

I Stortinget ble endringene vedtatt med et knapt flertall for regjeringspartiene, med 49 mot 48 stemmer.

Nav har laget en oversikt over alle de seneste endringene i AAP. Her er noen av endringene som kan føre til avkortning:

• Maksimal ordinær stønadsperiode endres fra 4 til 3 år for alle som får innvilget AAP fra 1. januar 2018 eller senere.
• Reglene for beregning av størrelsen på stønaden endres for personer som søker om å motta AAP fra 1. januar 2018 eller senere. Endringen berører personer som har inntekt som overstiger 6 ganger folketrygdens grunnbeløp i årene som AAP skal beregnes på grunnlag av.
  (Se punktet om dagpenger)

Det stemmer altså at regjeringen har avkortet AAP-ordningen.

Samtidig har regjeringen bevilget penger til Arbeids- og velferdsetaten for at de skal kunne følge opp endringene. De har også bevilget penger til en utvidelse av perioden for rett til AAP som arbeidssøker. I forslaget til Statsbudsjett 2018 skriver regjeringen:

Stortinget har vedtatt endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger. Endringene innebærer en smalere inngang til ordningen og at det legges til rette for et strammere stønadsløp som gir økte insentiver til arbeid. Sentralt står innføringen av en absolutt begrensning for hvor lenge en kan motta arbeidsavklaringspenger. For å understøtte de positive effektene av endringene i regelverket, foreslår regjeringen 25 mill. kroner til økt oppfølging i Arbeids- og velferdsetaten. Regjeringen foreslår også 85 mill. kroner til en utvidelse av perioden for rett til arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker fra tre til seks måneder.

10. Avkorting på sluttvederlag

I punkt 4 omtalte vi innføring av skatt på tariffestede sluttvederlag fra 2016. I tillegg til at arbeidstakerne da måtte begynne å betale skatt på sluttvederlaget, førte endringen også til at noen kunne få avkorting i Nav-ytelser.

Man kunne få avkorting i dagpenger, uføretrygd, overgangsstønad til enslig mor/far, overgangsstønad til gjenlevende og AFP i statlig sektor. Endringene hadde ikke betydning for arbeidsavklaringspenger, siden utbetaling av tariffestet sluttvederlag førte til avkortning også før endringene.

Mottakere av sluttvederlag kan få avkortet Nav-ytelser.

11. Egenandel for fysioterapi for kroniske sykdommer

Faktisk.no har tidligere faktasjekket en lignende påstand. Konklusjonen i den faktasjekken er at regjeringen har avskaffet ordningen med gratis fysioterapi for en stor gruppe pasienter med kroniske sykdommer.

Gruppen måtte etter endringen betale en egenandel på behandlingen, før de får frikort. Samtidig ble frikortgrensen senket med 680 kroner, slik at fysioterapi blir billigere for dem som tidligere ikke fikk det gratis. I tillegg slipper 9000 flere barn å betale.

Påstanden er isolert sett riktig, men gir altså ikke det fulle og hele bildet.

12. Fjerning av tilskuddsordning for lengeværende barn

I april 2015 ble Høyre, Frp, Venstre og KrF enige om en asylavtale. Et av punktene i avtalen var innføring av en egen tilskuddsordning til frivillige organisasjoner som bidro til å ivareta interessene til asylbarn som hadde vært lenge i Norge. I revidert nasjonalbudsjett 2015 ble det bevilget 500 000 kroner til ordningen.

I 2016 var tilskuddsordningen på tre millioner kroner. I statsbudsjettet for 2017 ble tilskuddsordningen fjernet. Høyre påstår at Lilletingets påstand om dette er «misvisende», uten å argumentere for hvorfor de mener det.

Tilskuddsordningen ble fjernet, men det var også Solberg-regjeringen som innførte den.

13. Kraftig underregulerte løpende pensjoner og realinntektsnedgang for alderspensjonister

Påstanden tar utgangspunkt i det såkalte pensjonsforliket fra 2005 og oppfølgingen av det fra 2007. Da ble alle partier på Stortinget, unntatt Frp, enige om framtidig innretning av pensjonsordningen.

Bakgrunnen var at den gamle ordningen ikke var bærekraftig når folk stadig lever lengre, og store barnekull er på vei til å bli pensjonister. Formålet var å gjøre det lønnsomt å stå lenger i arbeid, samtidig som pensjonistene får mer fleksibilitet i hvordan de vil ta ut sin pensjon.

Partiene ble til slutt enige om at pensjonistene får sin pensjon regulert hvert år med den gjennomsnittlige lønnsveksten, minus 0,75 prosentpoeng. Tanken er at pensjonister da opprettholder kjøpekraften, uten fullt ut å henge med i lønnsveksten.

For å opprettholde kjøpekraften må du ha reallønnsvekst – lønnsøkningen må være større enn prisveksten. Siden pensjonsreformen ble innført i 2011 har pensjonistene gjennomsnittlig hatt en årlig reallønnsvekst på 0,5 prosent. Men i årene 2015, 2016 og 2017 økte pensjonene mindre enn prisene, så for disse årene er det riktig at pensjonistene har hatt realinntektsnedgang.

Det er riktig at pensjoner blir underregulert, og at alderspensjonister i 2015, 2016 og 2017 hadde realinntektsnedgang. Denne reguleringen skyldes imidlertid pensjonsforliket som ble vedtatt i 2007 av alle partier, bortsett fra Frp.

14. Kutt i fri rettshjelp

Fri rettshjelp er advokatbistand som helt eller delvis dekkes av staten. For å få fri rettshjelp, må man ha en inntekt under 246 000 kroner hvis man er enslig, eller under 369 000 kroner for husstander. Man kan ikke ha en nettoformue over 100 000 kroner. I enkelte saker kan man få fri rettshjelp uavhengig av inntekt og formue. Blant disse er barnevernssaker og utlendingssaker.

Statsbudsjettet for 2015 var det første som var Solberg-regjeringens eget. Da økte regjeringen bevilgningen til fri rettshjelp med 0,8 prosent. Siden da har det vært reduksjon i bevilgningen til fri rettshjelp hvert eneste statsbudsjett. Fra saldert budsjett 2018 til budsjettforslaget 2019 var nedgangen på 10,7 prosent, ifølge budsjettdokumentet.

Der skriver også regjeringen:

Utgiftene til rettshjelp gjekk noko ned i 2017, og nedgangen i mengda asyltilkomstar er truleg ei av årsakene. Inntektsgrensene for fri rettshjelp har vore uendra sidan 2009. Dette har resultert i at stadig færre personar oppfyller dei økonomiske vilkåra for fri rettshjelp. Saker utan behovsprøving har på si side vore upåverka av dei uendra inntektsgrensene. Dette inneber at ein stadig større del av dei totale utgiftene til rettshjelp går til saker utan behovsprøving.

Som regjeringen skriver, oppfyller stadig færre vilkårene for fri rettshjelp fordi inntektsgrensene har vært uendret siden 2009. Hadde inntektsgrensene blitt prisjustert, ville grensen vært på 297 000 kroner for enslige og 445 000 for husholdninger i 2018, ifølge SSBs priskalkulator.

Stadig færre oppfyller kravene til fri rettshjelp fordi inntektsgrensen ikke har blitt endret siden 2009. Dette er også noe av årsaken til at regjeringen har redusert bevilgningene til fri rettshjelp fire år på rad.