Nei, det stemmer ikke at andelen sysselsatte faller og faller

Sysselsettingsgraden, altså hvor stor andel av oss som er i jobb, er et stadig tilbakevendende tema i valgkampen. Ap-leder Jonas Gahr Støre har den siste uka flere ganger vist til at sysselsettingen faller. Da han besøkte Handelshøyskolen BI 24. august sa han dette:

Andelen av nordmenn som jobber er på vei ned. Den faller og faller. Og senest nå, når det kommer tall om at det snur til noe bedre i norsk økonomi, at optimismen er tilbake og konjunkturene snur - så fortsetter andelen på jobb å falle.

Noen dager etterpå, tirsdag 29. august var det såkalt statsministerduell på NRK. Da sa Støre det slik:

Det at alle er i arbeid er universalnøkkelen til alt vi vil gjøre her i landet. Den faller. Andelen av oss som jobber faller. Det må vi snu, og jeg tror Arbeiderpartiet har rett politikk for det.

I partilederutspørringen på NRK torsdag kveld sa han igjen, noe av det samme:

Når vår arbeidsdeltakelse er i nesten fritt fall, så må vi si: Hva virker ikke, hva trenger vi nytt?

I alle disse sitatene beskriver Støre en sysselsetting i Norge som ikke bare har falt, men som fortsetter å falle. At sysselsettingen de siste åtte årene har falt er et faktum. Men Støre snakker ikke bare om hvordan sysselsettingsandelen har utviklet seg over tid. Når han sier «faller og faller», «andelen av oss som jobber faller, det må vi snu» og «er i nesten fritt fall» så uttaler han seg om nå-situasjonen og ikke om det som har vært. Så er det riktig at sysselsettingen i Norge faller nå?

Faktisk.no har spurt Ap-lederen om hva som er grunnlaget for påstanden og hans rådgiver viser til SSBs Arbeidskraftundersøkelse (AKU) og de registerbaserte tallene for sysselsetting som SSB publiserer. Og det er disse tallene som er offisiell norsk statistikk om sysselsettingsgrad. Mer om de registerbaserte tallene lenger ned i faktasjekken. Først tar vi for oss AKU-tallene. Slik ser de ut:

Alle kan se at kurvene har falt i løpet av de fire siste årene. Men når Støre snakker om hva som skjer nå, bør vi se på utviklingen de siste månedene.

Det mest brukte tallet for sysselsettingsandel er AKUs sesongjusterte tall (lyseblå graf). Der justeres det for normale svingninger som følger årstidene. De absolutte tallene for sysselsetting (mørkeblå graf) svinger gjennom året. Det går gjerne opp om sommeren og når vanligvis en bunn i mars.

Hvis tallene ikke er sesongjusterte må du sammenlikne med tallene for samme periode året før, sier forsker Torbjørn Eika ved SSB.

Utviklingen mellom to kvartaler år for år er sammenliknbar. Fra første til andre kvartal fjor er kurven flat, mens den for samme periode i år stiger den med 0,6 prosentpoeng. Utviklingen i år er altså en del bedre enn utviklingen på samme tid i fjor. Samtidig er sysselsettingsandelen for andre kvartal 0,3 prosentpoeng lavere enn på samme tid i fjor. Det gir Støre dekning for å si at sysselsettingsandelen har falt det siste året.

Sesongjusterte

Men Støre snakker ikke om det siste året eller de siste årene, men om hvordan det utvikler seg nå. Eika mener det er best å se på de sesongjusterte tallene når vi skal vurdere utviklingen i et kortsiktig perspektiv.

Det er god grunn til å holde seg til sesongjusterte tall om man vil se på hva som har skjedd i løpet av noen måneder, eller når i året en endring skjedde, sier han.

Hvis de sesongjusterte tallene stiger, så mener SSB at sysselsettingen stiger ut over de vanlige årlige variasjonene.

De sesongjusterte tallene for sysselsettingsandelen svinger noe, men svingningene er betydelig mindre enn grafen som ikke er sesongjustert.

Eika tror de mindre krusningene på grafen i stor grad skyldes at AKU er en spørreundersøkelse. Det sist publiserte tallet er 66,8 prosent og dette er det samme som for november 2016. SSBs statistiker Jørn Ivar Hamre, som jobber med undersøkelsen, sier det slik:

Kurven har flatet ut i 2017 sammenliknet med de to foregående årene. Den nedadgående trenden har stoppet opp. Men det sier jo ingen ting om hvordan den skal gå videre. Den kan både falle, stige eller forbli på samme nivå. For å si noe om framtiden må vi over på prognoser, sier han.

Denne faktasjekken handler heller ikke om prognoser, som er anslag. Vi holder oss til undersøke om det er støtte for Støres påstander i statistikk og bekreftete tall. De to SSB-ekspertene uttaler seg ikke om Støres påstander, men om hvordan statistikkene kan brukes.

Trend

SSB publiserer også et trend-tall (rosa graf) som i enda større grad jevner ut topper og bunner. Denne har ikke falt siden februar i år. Tvert i mot har den gått noe opp. Oppgangen fra april til mai var første gang trenden viste oppgang siden februar 2012.

Trenden er som å tegne en strek med bred tusj tvers gjennom området der grafen går, sier Eika.

Han ser normalt på de absolutte tallene. Men det er noe annet enn det Støre uttaler seg om når han viser til «andelen». De absolutte tallene har steget sammen med befolkningsøkningen, men steg kraftigere på våren og forsommeren.

Jeg trenger ikke se på en trend for å si at sysselsettingen har styrket seg eller ikke. Men trenden er et godt hjelpemiddel for raskt å se hovedtendensene i utviklingen i en lengre periode. Disse tallene viser i hovedsak en utflating, sier Eika.

Hamre advarer mot å legge for mye vekt på trendgrafen i slutten av tidsserien.

Trenden kan bli revidert. Jeg vil ikke legge så mye vekt på at mai-tallet steg med 0,1 prosentpoeng. Det er mer naturlig å se på at det er et halvt år siden trenden falt. Det siste halvåret ser det ganske så flatt ut.

Lang sikt

Slik har sysselsettingsandelen utviklet seg siden 1988:

Registertall

Arbeiderpartiet viser også til SSBs såkalte registertall for sysselsettingsgrad, men Hamre mener det er flere problemer med disse tallene, som gjør at de ikke er så egnet til å si noe om utviklingen nå. De publiseres bare årlig og det var et brudd i tidsserien slik at tallene fra 2015 og 2016 ikke er sammenliknbare med tidligere års tall.

Tilsvar

Støres rådgiver Camilla Ryste mener Faktisk.no bommer:

Her bommer Faktisk.no fullstendig. Andelen i jobb er lavere enn for ett år siden. Det samme så vi kvartalet før, og før der – ja faktisk tolv kvartaler på rad. Andelen falt videre i 2016, i 2015, i 2014. Finansdepartementet anslår i Revidert nasjonalbudsjett at sysselsettingen vil fortsette å falle i 2017. Så ser jeg at Faktisk.no velger å vektlegge de sesongjusterte månedstallene. Den siste publikasjonen herfra kom 23. august, og viser en nedgang på -0,1 prosentpoeng. På grunn av usikkerheten i tallene gir dette ikke grunnlag for å si skråsikkert at andelen i jobb faktisk falt denne måneden. Men det gir heller ikke grunnlag for å si at andelen ikke falt, slik Faktisk.no her gjør.

Hun viser til at fallende sysselsettingsandel over lang tid er den største utfordringen for norsk økonomi, og at SSB må bestemme seg for hvilke tall som gjelder.

Nå får SSB bestemme seg! Vi forholder oss til de siste offisielle pressemeldingene til SSB der de selv sier nedgang i de siste publiserte kvartalstallene. Vi anbefaler at Eika eventuelt tar opp med ledelsen om pressemeldingene er feil.