Nei, barne­dø­de­lig­heten er ikke åttedoblet etter at vaksinene ble rullet ut

I høst har flere alternative nettsteder og brukere på sosiale medier advart om en «sjokkerende» økning i barnedødeligheten.

Den svenske bloggeren Peter Immanuelsen, kjent som Peter Sweden, skrev i en viral post at overdødeligheten hos barn i Europa i alderen 0-14 år har økt med 1101 prosent siden i fjor.

Det alternative nettstedet Steigan.no skrev 14. september at det har vært en åtte ganger økning i barnedødelighet. Påstanden om en «sjokkerende økning» av barnedødsfall i Europa etter vaksiner gjentas i en artikkel på Steigan.no 31. oktober.

Flere mye delte grafer, som også er brukt av Steigan.no, setter økningen i sammenheng med tidspunktet koronavaksiner ble godkjent for barn i alderen 12-15 år, 28. mai 2021.

Dør det flere barn enn normalt – og hva er «normalt»? Her ser vi nærmere på hva tallene faktisk viser i Norge og resten av Europa.

Kort oppsummert:

• Både i Norge og Europa døde det færre barn i perioden med koronapandemi og lockdown enn i årene før.
• Så langt i 2022 har det dødd litt flere i aldersgruppen 0-14 år enn i samme periode i 2020 og 2021 – men fremdeles dør det færre enn i årene før pandemien.

Satte i gang undersøkelser

EuroMOMO (European Mortality Monitoring Project) er et nettverk som overvåker dødelighet i Europa. I høst meldte nettverket om en økning i det som heter akkumulert overdødelighet i siste halvdel av 2021, og første halvdel av 2022, for aldersgruppen 0-14 år.

Enkelt forklart er det målt litt flere dødsfall per uke enn forventet, og over tid har disse «ekstra» dødsfallene hopet seg opp. Her er forventet et viktig stikkord som vi kommer tilbake til.

EuroMOMO kontaktet medlemslandene for å undersøke mulige årsaker. I Norge satte Folkehelseinstituttet (FHI) i gang analyser. Nå er analysen fra FHI klar, og den viser ingen tegn til overdødelighet blant barn i Norge i 2021 og 2022.

De siste ukene har EuroMOMO på sin side lagt ut en advarsel om problemer med modellen for å beregne forventet dødelighet under den pågående koronapandemien. Spesielt tall for akkumulert overdødelighet regnes som upålitelige.

Norge

Vi kommer tilbake til tallene for Europa. Først ser vi nærmere på Norge. SSB publiserer ukentlige tall på antall døde i ulike aldersgrupper. Grafen under viser SSB sin oversikt over antall døde barn i alderen 0-14 år, fra 1. januar til og med 31. august.

Her ser vi at det døde færre barn i 2020 og 2021. Så langt i 2022 har det dødd litt flere barn enn i fjor, men fortsatt færre enn årene før pandemien.

Om vi tar hensyn til antall personer i aldersgruppene, får vi disse dødsratene:

FHI sine analyser

FHI har analysert dødeligheten i aldersgruppen 0-14 år fra 2015 og frem til 31.08.2022. De brukte data fra Folkeregisteret og Dødsårsakregisteret.

– Dødeligheten var samlet sett lavere i 2020 enn i prepandemiske år, og noe høyere i 2021, men fremdeles lavere enn prepandemiske år, oppsummerer avdelingsdirektør Are Stuwitz Berg i FHI.

– 2022 har så langt vært omtrent på samme nivå som prepandemiske år.

FHI brukte data fra Beredskapsregisteret for covid-19 for å se om gjennomgått sykdom eller vaksinasjon var assosiert med dødsfall.

– Vi fant ingen sammenheng i analysene mellom gjennomgått covid-19-sykdom, koronavaksinasjon og død for barn i alderen 0-14 år, skriver Berg til Faktisk.no.

Små tall, stor variasjon

FHI har sendt Faktisk.no en oversikt over antall dødsfall per år og fra januar til august, og dødsrater for 0-14 år. Dette er basert på veldig små tall som er utsatt for tilfeldig variasjon. Totalt har det ifølge analysen vært 128 dødsfall i 0-14 år fra 1.1.-31.8.2022.

• Det er ikke økt antall døde i aldersgruppen samlet fra 01.01.22 - 31.08.22 sammenlignet med samme periode tidligere år, skriver FHI.
• Det er stor variasjon mellom kjønn, aldersgrupper og ulike år.
• I 2022 er det for aldersgruppen 10-14 år noe færre dødsfall enn tidligere år for jenter og noen flere for gutter. For gutter 5-9 år er det noe økning.

Hvis man skal sammenligne antall observerte dødsfall med antall forventede dødsfall, mener Berg det er viktig å vurdere pandemiårene separat. Disse årene hadde i hovedsak svært lav dødelighet, skriver han.

Han påpeker også at det er betydelig større dødelighet blant nyfødte enn blant eldre barn. Derfor vil en økning i andelen nyfødte fra et år til et annet, kunne gi en økning i observert dødelighet på gruppenivå – som feilaktig vurderes som overdødelighet.

– Dette er relevant fordi man har sett økte fødselsrater de siste årene, parallelt med at kullene som nærmer seg 15 år har vært relativt store, skriver Berg.

– Ikke tegn til overdødelighet

Jon Michael Gran, professor og biostatistiker ved Universitetet i Oslo, ser ikke noe som tyder på noen overdødelighet blant barn.

– Når man ser på tall fra FHI, SSB og Human Mortality Database /Our World in Data, så er det så langt ikke noe som tyder på noen overdødelighet blant barn, skriver han i en e-post til Faktisk.no.

Human Mortality Database (HMD) er et felles initiativ av Universitetet i California, Berkeley, og Max Planck-instituttet for demografisk forskning, og oppdaterer jevnlig et datasett som viser endringer i dødelighet i ulike land (Short-term Mortality Fluctuations).

Verken i Norge eller i de andre europeiske landene ser STMF-datasettet ut til å vise overdødelighet for aldersgruppen 0-14 år i 2022.

– Bildet er såvidt jeg kan se det samme overalt, skriver Gran.

Europa

Siden det var tall fra EuroMOMO som utløste bekymring, ser vi nærmere på disse tallene. Ved å laste ned antall ukentlige dødsfall i gruppen 0-14 år, får vi følgende totalsummer for uke 1-45:

Det varierer fra uke til uke hvilke land som leverer data, og ferske tall er usikre. Vi tar med grafen for å illustrere utviklingen over tid.

Vi ser at det har dødd flere barn så langt i 2022 enn på samme tid i 2021 og 2020 – men færre enn i 2017, 2018 og 2019.

Grafen under viser antall døde uke for uke. Trenden før pandemien var en gradvis nedgang. I 2020 og 2021 falt dødeligheten mer enn forventet. Denne trenden snudde i midten av 2021.

Ingen uker viser nivåer over det som regnes som betydelig økning (rød stiplet linje). Dette skiller seg fra eldre aldersgrupper og befolkningen totalt, som har hatt perioder med betydelig overdødelighet.

Den stiplede sorte linjen (baseline) viser hvor mange dødsfall modellen forventer per uke. Om det dør flere enn forventet, regnes det som overdødelighet:

I 2020 og 2021 har det dødd færre enn forventet. I andre halvdel av 2021, og første halvdel av 2022, har det dødd flere enn forventet. Også i 2018 og 2019 har det vært perioder med overdødelighet.

– Sammenlignet med den forventede dødeligheten man har beregnet, er det indikasjoner på at det er litt høyere dødelighet i 0-14-gruppen i 2022, men det er ikke snakk om voldsomme avvik, skriver Gran.

– Man bør være forsiktig med å tilskrive årsaker før man har sett på hvordan disse tallene faktisk beregnes.

Hva er overdødelighet?

Det viktigste å få klarhet i når man skal tolke og sammenligne tall for overdødelighet, er hvordan man har regnet ut «forventet dødelighet», forklarer Gran.

– Dør det flere enn forventet, er dette overdødelighet. Dette høres jo veldig ryddig ut, men hva man mener med forventet dødelighet kan variere veldig, sier biostatistikeren.

Noen ganger er det regnet ut et gjennomsnitt basert på de foregående fem årene, andre ganger er det justert for trender. Noen modeller justerer for visse typer dødelighet.

EuroMOMO-overvåkingen beregner for eksempel en normaldødelighet/ forventet dødelighet uten hetebølger og influensa, og vil derfor kunne vise overdødelighet hvert år som følge av influensasesongen.

Modell-problemer

Om man summerer overdødelighet over tid, får man akkumulert overdødelighet. EuroMOMO sin graf viser i uke 45 at det har dødd 1009 flere barn enn forventet totalt i 2022. Dette til tross for at de faktiske tallene viser 355 flere dødsfall så langt i 2022, sammenlignet med 2021.

Akkumulert overdødelighet viser differansen mellom forventet og observert antall døde. Man har altså forventet en større nedgang enn det som er observert.

I de nyeste ukerapportene, advarer EuroMOMO om at disse estimatene kan være upålitelige på grunn av problemer med beregningen av forventet dødelighet under koronapandemien. Som følge av uventet og uvanlig dødelighet under pandemien, har man ikke regnet med data fra 2020 og utover i beregning av hva som er normalt, eller forventet.

Derfor er data fra tidligere år strukket ut – utover det modellen har tiltenkt. Problemer med modellen har gitt en økende skjevhet over tid, ifølge rapporten for uke 45.

Som eksempel vises det til barn i alderen 0-14 år.

• Før pandemien døde det i gjennomsnitt 361 barn i alderen 0-14 år per uke (uke 1 2018 - uke 52, 2019).
• I perioden med pandemi og lockdown døde det i snitt 326 (uke 1 2020 - uke 21, 2021).
• Den påfølgende perioden har i snitt hatt 345 dødsfall per uke (uke 22, 2021 - uke 40, 2022).

Det er altså ikke målt flere dødsfall for 0-14 år under den pågående koronapandemien enn i perioden før. Men modellen har forventet en større nedgang.

EuroMOMO jobber med en ny modell for beregningen av forventet dødelighet, men mener skjevheten er på et akseptabelt nivå hvis man bruker dataene til å overvåke ukentlig dødelighet.

Mener det ikke er overdødelighet

Fordi EuroMOMO ikke publiserer underliggende data, er det vanskelig å ettergå beregningene av overdødelighet og forventet dødelighet.

Ariel Karlinsky er statistiker og stipendiat i økonomi ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem. Han laget datasettet World Mortality Dataset for å overvåke overdødelighet under covid-19-pandemien, og er blant flere som har kritisert EuroMOMO sine estimater av overdødelighet.

Karlinsky svarer klart «nei» når vi spør om det har dødd flere barn enn normalt i Europa i 2022. Han påpeker at antall døde 0-14 år er lavere enn tidligere år, unntatt 2020 og 2021.

– Jeg finner ingen overdødelighet, til og med noe underdødelighet, for barn i alderen 0-14 år i de europeiske landene, og Europa som helhet, skriver Karlinsky i en e-post til Faktisk.no.

Karlinsky har analysert dødeligheten for barn i 35 europeiske land fra 2015 til siste tilgjengelige data for 2022.

Faktisk.no har fått tilsendt et utkast til en artikkel om funnene (Karlinsky (2022) – «No excess mortality in children in Europe 2021-2022»).

Tallene har han hentet fra Eurostat og Human Mortality Database. Basert på data fra 2015-2019, har han beregnet forventet dødelighet for hver uke i hvert land i 2020, 2021 og 2022 ( metode: World Mortality Dataset).

Estimatene for overdødelighet for hvert land i 2022 var lave, og i mange tilfeller negativ. Karlinsky fant signifikant overdødelighet i ett land (Luxembourg) og underdødelighet i tre (Belgia, Serbia og Malta).

I 35 europeiske land, blant barn i alderen 0-14 år opp til 28. august, er det 410 færre dødsfall enn forventet, men dette er ikke nok til å være statistisk signifikant, skriver statistikeren.

Ikke en åtte ganger økning

Om det dør flere barn enn normalt – er altså avhengig av hva man mener med normalt, og hvilke år man sammenligner med. Det er også verd å merke seg at økt overdødelighet ikke er det samme som en økning i antall døde eller dødelighet.

Om man velger å sammenligne et gitt tidspunkt med underdødelighet, med et tidspunkt med overdødelighet, vil man kunne få ganske store, prosentvise økninger.

Selv om slike regnestykker i seg selv kan stemme, kan det være lurt å ta en titt på helheten og tallene bak.

Steigan.no sin tittel 14. september, om en «åtte ganger økning av barnedødeligheten etter at vaksinene er rullet ut», er beviselig feil, også ifølge EuroMOMO sine tall, som artikkelen oppgir som kilde.

EuroMOMO sine tall for gjennomsnittlig antall døde per uke viser en økning på 5,8 prosent, sammenlignet med snittet i perioden med pandemi og lockdown (til og med uke 21 i fjor). Fortsatt dør det 4,4 prosent færre enn før pandemien.

Faktisk.no har sendt konklusjonen i faktasjekken til sjefredaktør Pål Steigan og spurt om Steigan.no ønsker å kommentere saken. Vi har foreløpig ikke fått svar.

Sammenheng med vaksine?

Til sist ser vi på påstanden om at overdødeligheten blant barn i Europa har økt som følge av covid-19-vaksiner.

EuroMOMO sin graf viser at dødeligheten begynte å øke fra uke 21, 2021. På det tidspunktet var svært få europeiske barn under 14 år vaksinert for covid-19.

Det europeiske legemiddelverket (EMA) godkjente den første covid-19-vaksinen for barn i alderen 12-15 år den 28. mai. Noen land var raskt ute, men mange ventet også med å vaksinere sine 12-åringer. En oversikt fra Reuters 16. juni viser ulik praksis fra land til land.

Vaksinasjon av barn i alderen 5-11 år begynte i mange europeiske land i desember 2021. Også da var praksisen ulik fra land til land.

Norge begynte å tilby vaksiner for barn i alderen 12-15 år i september 2021, men FHI kom ikke med noen generell anbefaling om å vaksinere alle barn. I år kom også en godkjenning av vaksiner for barn 5-11 år.

RMIT FactLab, som er et faktasjekk-samarbeid mellom RMIT University og ABC News i Australia, har også undersøkt påstanden om covid-19-vaksiner har ført til overdødelighet blant barn i Europa.

Professor Dmitri Jdanov ved det tyske Max Planck-instituttet for demografisk forskning, skriver til RMIT FactLab at det ikke er noe bevis for at vaksinasjon har hatt en negativ effekt på dødelighet i noen aldersgruppe.