Nei, det er ikke dekning for å si at sykefra­været blir 40 prosent høyere under vinter-OL

I et intervju med Dagsavisen torsdag 28. september, uttaler Olaf H. Thommessen, administrerende direktør i Bedriftsforbundet, seg om dagens sykefraværsordning:

Da svenskene innførte en karensdag og 80 prosent sykelønn, ble korttidssykefraværet halvert. Her til lands vil vi ikke engang ta en diskusjon om dette, men nå må vi slutte å gå rundt grøten som elefanten i rommet står oppe i.

Når Dagsavisens journalist påpeker at «alle vel ikke har like god økonomi som deg til å takle et inntektstap ved sykdom», svarer Thommessen:

Nei, men det er påfallende at sykefraværet blir 40 prosent høyere under vinter-OL. La oss for Guds skyld diskutere det. Og det bør være mulig med ordninger som ikke rammer de kronisk syke.

Viser til NRK-sak

Faktisk.no tar kontakt med Bedriftsforbundet for å høre hva slags dokumentasjon som ligger til grunn for påstanden om at sykefraværet blir 40 prosent høyere under vinter-OL. Solfrid Flateby jobber med HR og kommunikasjon i forbundet. Hun viser til en NRK-artikkel fra 2014 som kilde for tallet.

I den aktuelle NRK-saken, «Sykefraværet gikk opp under store idrettsarrangementer», vises det til forskning fra Sverige. Der har det blitt gjort flere studier som viser en sammenheng mellom sykefravær og store idrettsarrangementer. Både under fotball-VM i 2002, langrenns-VM i 1987 og vinter-OL året etter økte sykefraværet, ifølge NRK-saken.

Det er flere innvendinger mot å bruke denne artikkelen som dokumentasjon for påstanden om at sykefraværet blir 40 prosent høyere i Norge under vinter-OL:

• Studiene er fra Sverige, ikke Norge.
• Ifølge den ene studien gikk sykefraværet opp med 40 prosent, men det var under fotball-VM og gjaldt bare for menn. Forskeren fant ikke den samme effekten blant kvinner.
• Studiene er gamle. Patrik Hesselius, daværende forsker ved Uppsala universitet, uttalte til NRK i 2014 at han tror mye har endret seg de siste årene.

Fotball-VM i 2002

Den svenske studien fra 2005 ble gjort av daværende doktorgradsstudent Malin Persson ved Nationalekonomiska institutionen på Uppsala Universitet. Patrik Hesselius var hennes veileder. Persson har tatt for seg sesongjusterte, månedsvise tall fra den svenske Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), som både i Sverige og Norge gjennomføres av Statistiska Centralbyrån (SCB)/Statistisk sentralbyrå (SSB).

I konklusjonen skriver Persson følgende:

Da korttidsfraværet i juni 2002 ble sammenliknet med tidligere og senere perioder, går det an å finne en signifikant økning i korttidsfraværet blant menn. Andelen menn som var borte fra jobben på grunn av sykdom, økte med 0,64 prosentpoeng i juni 2002 sammenliknet med andelen blant kvinner, da er tidligere og senere perioder hensyntatt.

Denne økningen er signifikant på femprosentsnivå og tyder på at det var et insentiv i juni 2002 som økte menns korttidsfravær, men ikke kvinners. Økningen tilsvarer 41 prosent av korttidsfraværet i juni 2002 for menn. Ettersom både sesongvariasjon og langsiktige trender er tatt hensyn til, kan disse forklaringene utelukkes.

Videre konkluderer Persson med at økningen i menns sykefravær sammenliknet med kvinners, heller ikke kan være forårsaket av noen smittsom sykdom, ettersom kvinnene ikke ser ut til å ha blitt påvirket.

Siden det ikke går an å si hvem som er syke på ordentlig og hvem som er hjemme og ser på tv uten å innføre strenge og antageligvis dyre kontroller, er det kanskje mer formålstjenlig å innføre forebyggende tiltak. Med forebyggende hensikt kan arbeidsgivere for eksempel innføre en midlertidig bonus for dem som er til stede, noe som øker prisen på fritid. En annen løsning kan være større muligheter for å ta ut fleksitid midlertidig eller å tillate tv-titting i arbeidstiden for å minske produksjonsbortfall.

Vinter-OL i 1988

Både i NRKs sak og i Perssons studie vises det til en annen studie fra 2002: «Reporting Sick: Are Sporting Events Contagious?». Studien er gjennomført av Peter Skogman Thoursie, professor ved Institutt for økonomi ved Universitetet i Stockholm. Skogman Thoursie så på sykefravær i Sverige under ski-VM i Oberstdorf i Tyskland i 1987, og under vinter-OL i Calgary i Canada i 1988:

For éndagssykdom forble sykdomsraten blant menn konstant mellom Calgary-perioden og den foregående perioden. Blant kvinner opplevdes derimot en betydelig nedgang i sykdomsraten på 11,2 prosentpoeng i de samme periodene. Hvis kvinner utgjør en egnet sammenlikningsgruppe, burde antallet menn som meldte seg syke ha avtatt på samme måte som blant kvinnene.

Dermed viser «difference-in-difference»-estimatet av Calgary-effekten en signifikant økning i den mannlige sykdomsraten på 11,2 prosentpoeng. 29 726 menn meldte seg syke i løpet av perioden før Calgary, noe som impliserer at økningen i éndagssykdom i forbindelse med OL i Calgary er estimert til å være omtrent åtte prosent (2434/29 726).

Ski-VM i 1987

For ski-VM i Oberstdorf i 1987, fant Skogman Thoursie følgende:

Hva gjelder éndagssykdom, viser resultatene en økning i sykdomsraten blant menn på 0,58 prosentpoeng på Oberstdorf-torsdagen. Blant kvinner viser de derimot en nedgang i sykdomsraten på 0,39 prosentpoeng i de samme periodene.

Dermed viser «difference-in-difference»-estimatet av Calgary-effekten en signifikant økning i mannlig sykdomsrate på 0,97 prosentpoeng. 1272 menn meldte seg syke torsdagen før, noe som impliserer at økningen i antall menn som meldte seg syke i forbindelse med skiøvelsen, er estimert til å være rundt 16 prosent (207/1272). Hvis kvinner meldte seg syke for å se på skiøvelsen på tv, er økningen blant menn underestimert (dette gjelder alle estimerte effekter i denne studien).

Så på legemeldt fravær

Faktisk.no har ikke funnet lignende studier i Norge, men forskere ved Frischsenteret forsøkte for en tid tilbake å undersøke om det legemeldte sykefraværet i Norge ble påvirket av fotball-VM i 2002 og sommer-OL i 2004. Seniorforsker Knut Røed skriver i en e-post:

Vi fant da ikke holdepunkter for at det var noen slik effekt verken for menn eller kvinner.

Dette funnet ble imidlertid aldri publisert, da det inngikk som ett av mange resultater i en mer generell analyse av sammensetningen av sykefraværet i Norge og ble «forkortet bort» i den endelige versjonen av artikkelen.

Tallene i Norge

SSB publiserer ikke måneds- eller uketall over sykefravær. Det ville gjort det enklere å se en eventuell økning i sykefraværet under store idrettsarrangementer. I statistikkbanken finnes imidlertid kvartalsvise tall, slik at man kan sammenligne 1. kvartal (januar, februar og mars) i år med og uten vinter-OL.

Vi har sett på egenmeldt sykefravær i 1. kvartal for menn og kvinner i perioden 2001–2017:

Tallene viser ingen tendens til at menn har større økning i sykefravær i år med vinter-OL enn kvinner. I de svenske studiene fant forskerne økt sykefravær blant menn under store sportsarrangementer, men så ikke den samme effekten blant kvinner. Samtidig er det viktig å understreke at dette er tall for hele 1. kvartal, og ikke bare under vinter-OL.

Olaf H. Thommessen påsto altså at sykefraværet går opp 40 prosent under vinter-OL. Tallet har han fra en svensk studie av fotball-VM i 2002, og det gjelder bare for menn. Den svenske studien av vinter-OL i 1988 viste en økning i sykefravær blant menn på åtte prosent, og ingen effekt blant kvinner.

Vi mener derfor at Thommessen ikke har dekning for å si at sykefraværet øker med 40 prosent under vinter-OL.

Tilsvar

I en e-post kommer Olaf H. Thommessen med følgende kommentar til Faktisk.nos konklusjon:

Vi skal selvsagt operere med riktige tall, og her hadde ikke vi sjekket kilden vår godt nok. Det tar vi til etterretning. Det er allikevel slik at mange av våre medlemmer sliter med høyere fravær på dagene etter helligdager, inneklemte dager og under f.eks. OL, så vi tror fortsatt det er en utfordring. Det hadde vært fint om det var tydeligere offentlige tall for både kort- og langtidsfraværet.