Strømregningen var lavere før
I 1991 gikk vi fra at politikerne bestemte strømprisene, til at markedet bestemte. Siden da har strømregningen i snitt vært høyere, men utregninger fra bransjeorganisasjonen Energi Norge viser at dette skyldes økte avgifter.
I en debatt mellom stortingsrepresentantene Sofie Marhaug (R) og Mathilde Tybring-Gjedde (H) på NRK 24. oktober, ble politisk styring av kraftmarkedet diskutert. Marhaug ønsket en større grad av regulering enn i dag, mens Tybring-Gjedde mente dette var feil vei å gå.
Se video ved å klikke på bildet over!
Politisk styrte strømpriser
I 1991 gikk Stortinget inn for å deregulere strømmarkedet. Tidligere var det opp til politikerne å bestemme hvor mye vi betalte for strømmen. Etter dereguleringen har det vært et marked, med tilbud og etterspørsel, som har satt prisen.
I debatten sa Tybring-Gjedde, og refererte til tiden da politikerne regulerte strømprisen, at:
Det var ikke en rimelig pris da, det kan jeg bekrefte. Kraftverkene var veldig ineffektive, vi sløste veldig mye kraft. Overskudd måtte vi kaste på havet eller selge det nesten gratis til svenskene, samtidig som prisene var veldig høye for folk.
Hva som er dyrt er selvfølgelig et relativt begrep, men vi kan se på prisforskjellen før og etter dereguleringen. Siden det ikke allerede finnes noen slik oversikt, har Statistisk sentralbyrå (SSB) analysert og vektet ulike prisserier slik at vi kan få et faktisk bilde av når det var dyrest: Før eller etter dereguleringen.
Dyrere etter deregulering
I analysen brukes det pris for sluttbruker, justert med konsumprisindeksen til 2015-kroner. Altså er prisen inkludert moms, avgifter og nettleie. Det er derfor tatt høyde for momsfritak i Nord-Norge. Før 1970 mangler det statistikk for moms, så disse årene er utelatt.
Det er også tatt høyde for en differanse i kategoriene. Før dereguleringen ble strømprisen for husstander (ca. 90%) beregnet sammen med strømprisen for jordbruk (ca. 10%). Etter dereguleringen var husholdninger en egen kategori. SSB har beregnet at dette kun vil gi minimale utslag på snittprisen og at prisene således er sammenlignbare.
Statistikken viser at det er blitt dyrere per kilowattime etter dereguleringen:
Prisen gikk noe ned på 90-tallet, men har siden tusenårsskiftet steget markant. Mellom 1970 og 1990 betalte husstander og jordbruk i snitt 62,5 øre per kilowattime. Etter 1991 har husstandene betalt i snitt 87,7 øre per kilowattime.
Faktisk.no har ikke sett på årsaken bak prisøkningen, kun på de faktiske tallene over tid. Energi Norge på sin side sitter med statistikk de mener bryter ned strømprisene siden 1951 slik at man kan se hva som faktisk er blitt dyrere.
– Ville vært billigere med marked
Tallene sier ingenting om de bakenforliggende årsakene. Tybring-Gjedde sier til Faktisk.no at hun mener det ville vært enda billigere før dereguleringen hvis markedet hadde styrt prisen.
– Da politikerne bestemte strømprisen før 1991, hadde vi betydelige overinvesteringer og høye kostnader. Vi produserte veldig mye kraft, samtidig som prisene økte for vanlige folk. Så systemet førte til at vanlige folk betalte mer enn de ellers ville gjort, dersom det var tilbud og etterspørsel i et marked.