Nei, engangs­av­giften har ikke ført til ni milliarder kroner mindre i årlige inntekter til staten

I et intervju med NRK på tv og nett 3. april sa statsminister Erna Solberg (H) at Norge har ni milliarder kroner mindre i inntekt på statsbudsjettet fra engangsavgiften.

Uttalelsen kom i forbindelse med at Høyre la frem forslaget om å øke engangsavgiften på bensin- og dieselbiler. Forslaget ble senere nedstemt på Høyres landsmøte, men tallet på ni milliarder rakk likevel å bli plukket opp.

Ble koblet til elbiler

NRK-saken ble bredt sitert, og tallene ble brukt videre av flere:

Politiker i Senterpartiet og tidligere olje- og energiminister, Ola Borten Moe, kom med følgende påstand på sin åpne Facebook-side samme dag:

Det samme gjorde Trine Eilertsen, politisk redaktør i Aftenposten, i podkasten Aftenpodden et par dager senere:

Senere i måneden skrev NAF dette på NRK Ytring:

Ikke bare engangsavgiften

La oss ta en kikk på intervjuet med Høyre-leder og statsminister Erna Solberg i NRK Dagsrevyen. Til NRK sier Solberg følgende:

Faktisk.no kontakter Statsministerens kontor for å spørre hva Erna Solberg la i tallet. I en epost fra kommunikasjonsrådgiver Arvid Samland får vi til svar at Solberg snakket om inntektene fra bilavgiftene i årene fra 2013 til 2017:

Upresist

Statsministeren bruker altså feil tall. Hun sier engangsavgift, men snakker om bilavgiftene.

Kommunikasjonsrådgiver Arvid Samland innrømmer at «det ville vært mer presist å si 'bilavgiftene' i stedet for 'engangsavgiften'». Han legger til at det ikke ble gjort sitatsjekk etter statsministerens tv-intervju med NRK.

Nedgang i inntektene fra bilavgifter

La oss først se på utviklingen i statens inntekter fra bilavgiftene.

Statsministerens kontor viser til Finansdepartementets seneste proposisjon om skatte- og avgiftsopplegget, utarbeidet som en del av regjeringens forslag til statsbudsjett, som kilde bak tallet på 9 milliarder. Her går det frem at inntektene fra bilrelaterte avgifter utgjorde rundt 58 milliarder i 2013, mens de er anslått til å utgjøre rundt 44,5 milliarder i 2018.

Disse tallene inkluderer også beregnet CO2-avgift, og er justert opp til 2018-kroner. Dette utgjør en nedgang i inntekter på 13,5 milliarder kroner fra 2013 til 2018.

Ser vi på 2017, som Erna Solberg gjorde, utgjorde bilavgiftene ifølge Nasjonalbudsjettet 2018 noe over 43 milliarder. Disse er ikke justert opp til 2018-tall, og CO2-avgiftene er ikke medregnet.

9,6 milliarder

Finansdepartementet har på forespørsel fra Faktisk.no gjort et anslag for CO2-avgiftene og justert 2017-tallet opp til 2018-kroner. Resultatet blir 48,4 milliarder kroner totalt i bilavgifter for 2017. Dette tilsvarer den tidligere publiserte figuren.

Regnestykket for reduseringen av statens årlige inntekter fra bilrelaterte avgifter fra 2013 til 2017 blir da 58 milliarder - 48,4 milliarder = 9,6 milliarder.

Ifølge Finansdepartementets oversikt til Faktisk.no består bilrelaterte avgifter av engangsavgift, årsavgift, omregistreringsavgift, og veibruks- og CO2-avgifter på drivstoff.

Ikke dekning

Ser vi derimot bare på engangsavgiften, som Solberg først sa til Dagsrevyen, blir regnestykket slik:

22,8 milliarder (2013) - 16,7 milliarder (2017) = 6,1 milliarder.

Tallene er hentet fra Statsregnskapet 2013 og Nasjonalbudsjettet 2018, og regnet om til 2018-kroner av Finansdepartementet.

Erna Solberg har altså ikke dekning for påstanden om at inntekten fra engangsavgiften på biler i Norge har falt 9 milliarder fra 2013 til 2017.

Skyldes dette elbiler?

Hva med påstandene om at de reduserte inntektene på 9 milliarder fra engangsavgiften kan knyttes til elbiler, som både Senterpartiets Ola Borten Moe og Aftenpostens Trine Eilertsen kom med?

Vi har allerede fastslått at det er feil at staten har hatt en nedgang i årlig inntekt på 9 milliarder kroner fra engangsavgiften fra 2013 til 2017, og at det riktige tallet er 6,1 milliarder kroner. Men kan det stemme at hele denne summen skyldes fritak for engangsavgift for elbiler?

Viser til NRK

Vi spør Ola Borten Moe og Senterpartiet hvor tallene kommer fra. Borten Moe svarer ikke, men vi får dette til svar i en epost fra en kommunikasjonsansatt:

Også Trine Eilertsen i Aftenposten viser til NRK.

Men i intervjuet med NRK nevner ikke Solberg elbiler som årsak til de tapte inntektene fra engangsavgiften.

– Betyr det samme

Vi kontakter Senterpartiet igjen, og forteller at statsministeren ikke sa noe om elbiler i sin uttalelse til NRK. Vi ber dem om å spesifisere nærmere hvor elbilene, som Ola Borten Moe nevner, kommer inn i bildet.

Den kommunikasjonsansatte, som nå ikke vil bli sitert i saken, svarer at tapte inntekter fra all engangsavgift og fritak av engangsavgift for elbiler betyr det samme. Rådgiveren ber oss spørre statsministeren om dokumentasjonen.

Når vi kontakter Trine Eilertsen i samme ærend får vi til svar at hun ikke har noe dokumentasjon på at de lavere inntektene skyldes elbiler. Hun legger også til dette som en forklaring på påstanden sin:

Trine Eilertsen har altså ikke ment å tillegge elbilene hele ansvaret.

Senterpartiet på sin side mener derimot fremdeles at lavere inntekter fra engangsavgiften betyr det samme som lavere inntekter fra engangsavgifter grunnet elbiler.

Kan dette stemme?

Avhenger av utslipp

Engangsavgiften betales for biler som importeres til Norge. Hvor stor avgiften er, regnes ut etter blant annet bilens vekt og utslipp. Biler som har lavere utslipp betaler lavere engangsavgift. Elbiler er fritatt fra å betale engangsavgift.

Finansdepartementet skriver følgende i den seneste proposisjonen om skatte- og avgiftsopplegget:

Her ser vi altså at gjennomsnittlig engangsavgift har falt siden 2006, helt uavhengig av elbilene.

Elbilene har ikke hele skylda

Faktisk.no kontakter transportanalytiker Sveinung André Kvalø i rådgivningsselskapet COWI. Kvalø har på oppdrag fra miljøorganisasjonen Zero regnet på endringen i engangsavgiften på nye personbiler siden 2008. I et notat fra 2017 skriver Kvalø at elbilene står bak bare en mindre del av nedgangen i statens inntekter fra engangsavgiften i årene 2008-2016:

Elbilenes andel øker

Samtidig viser figuren i Kvaløs notat at det er stor forskjell på potensielle tapte inntekter fra elbiler i 2008 og 2013, som var året Erna Solberg tok utgangspunkt i:

Faktisk.no ber derfor Kvalø om å regne på utviklingen fra 2013-2017, som var perioden Solberg omtalte.

Han kommer frem til følgende regnestykke:

• Salget av elbiler i 2013 var på 7 885 biler, og bortfallet i 2013 var på 0,9 milliarder, hvis man ser for seg at elbilkjøperne hadde kjøpt en gjennomsnittlig bensin- eller dieselbil i stedet.
• I 2013 var engangsavgiften for biler 114 300 kr. Med et totalsalg på samme nivå som i 2017, og et elbilsalg på 7885 biler uten avgift, ville dette ville gitt 17,2 milliarder i statskassen.
• I 2017 var inntekten til staten fra engangsavgift på personbiler på 11,3 milliarder, 90 200 kroner per avgiftsbelagt bil, 125 570 stykker.
  Grunnen til at tallet avviker fra tallet fra statsbudsjettet på 16,7 milliarder er at Kvalø bare har sett på engangsavgiften fra nye personbiler.
• Hvis de nye elbilene utover salgsnivået i 2013 (25 195 stykker) hadde betalt like mye som øvrige biler gjorde i 2017 (altså 90 200 kroner), ville staten fått inn 2,3 milliarder.
• Dreining i salget for øvrige biler forklarer bortfall på 3,6 milliarder.
  (17,2 milliarder – 11,3 milliarder – 2,3 milliarder) siden 2013

Hypotetisk regnestykke

Kvalø understreker at resonnementet er hypotetisk, og tar utgangspunkt i hva inntekten ville ha vært dersom det hadde vært solgt like mange biler totalt i 2013 som i 2017.

Forsker Lasse Fridstrøm i Transportøkonomisk institutt (TØI) har tidligere regnet på potensielt tapte inntekter på grunn av fritak for engangsavgiften for elbiler, Han kom til et mye lavere tall, nemlig 230 millioner kroner for 2014.

Dette var fordi han forutsatte at elbilene skulle ha samme avgifter som ladbare hybrider, og ikke bensin- og dieselbiler. I rapporten Engangsavgift på personbiler fra 2017 skriver han:

Ingen fasit

Fridstrøm skriver også:

Likevel - uavhengig av hvordan man regner, er det i følge Sveinung Kvalø i COWI ikke dekning for å si at elbilene står bak hele bortfallet av engangsavgift:

– Med det høye salget vi har sett etter 2013 øker naturlig nok elbilenes andel av bortfallet. Likevel er det feil å si at elbilene står bak hele bortfallet, sier Kvalø.

Oppsummert

Saken startet da statsminister Erna Solberg kunne fortelle at Norge har ni milliarder kroner mindre i inntekt til statsbudsjettet fra engangsavgiften.

Like etter kunne flere, blant andre Senterparti-politiker Ola Borten Moe, fortelle at dette skyldtes elbilene.

Når Erna Solberg ble bedt om å dokumentere tallet, innrømte Statsministerens kontor raskt at tallet var brukt feil. Solberg snakket egentlig om nedgangen i de årlige inntektene fra de samlede bilavgiftene i årene fra 2013 til 2017.

Når Senterpartiet ble spurt om hvor Ola Borten Moe har tallet og elbil-koblingen fra, viste de tilbake til Solberg, som aldri nevnte elbiler. Det samme gjør Aftenpostens Trine Eilertsen.

Faktisk.nos gjennomgang viser at det stemmer at den årlige inntekten til staten fra de samlede bilavgiftene, men ikke engangsavgiften, var 9,6 milliarder lavere i 2013 enn i 2017.

Både tall fra Finansdepartementet og beregninger gjort av rådgivningsfirmaet COWI for miljøstiftelsen Zero, viser at fallet i inntekt fra engangsavgiften ikke kan skyldes elbiler alene.

Tilsvar

Rune Alstadsæter er statssekretær ved Statsministerens kontor, og skriver følgende til Faktisk.no om konklusjonen på faktasjekken:

– SMK har presisert at «Fra 2013 til 2017 ble inntektene fra bilavgiftene (engangsavgift, veibruksavgift, årsavgift/trafikkforsikringsavgift m.m) redusert med om lag 9 mrd. kroner. Det ville vært mer presist å si 'bilavgiftene' i stedet for 'engangsavgiften'. Dette har SMK også fortalt til Faktisk.no, og vi forventer at det blir opplyst i saken».