Rapport om høye strømpriser får sterk kritikk av eksperter

Det finnes mange faktafeil eller misforståelser i rapporten.

Rapporten er svak med omsyn til å forstå organisering og design av marknaden for straum. Drøftinga av årsakene til dei høge prisane i 2021/22, er mangelfull.

Jeg leser ikke denne rapporten som en 'fagrapport'. Det fremstår mer som en omfattende fremlagt meningsytring, hvor konklusjonen er gitt, og ingen kritiske spørsmål til problemstillingen som sådan stilles.

Slik beskriver eksperter på strømmarkedet en rapport fra De Facto. Det er et kunnskapssenter for fagorganiserte, som bistår alle deler av norsk fagbevegelse.

Skylder på nye utenlandskabler

Det er foreningen Industriaksjonen, og enkelte andre oppdragsgivere, som har betalt for rapporten om de rekordhøye strømprisene. Industriaksjonen ønsker blant annet å fremme industriens betydning for innovasjon, verdiskaping, sysselsetting, kompetanse, velferd og sosial utjevning i Norge.

Hovedkonklusjonen i rapporten er at strømpriskrisen ble utløst av de to nye strømkablene til Tyskland og England.

«De to kablene har eksponert det norske strømmarkedet for de langt høyere strømprisene i disse landene, og ført til skyhøye strømpriser i vårt land», står det.

Rapporten fikk bred omtale i norske medier da den ble publisert 20. mai. Klassekampen var først ute med en artikkel som ble sitert av NTB. NTB-artikkelen ble senere gjengitt i mange norske aviser, blant annet Aftenposten, Dagbladet, Vårt Land, Nettavisen.

Kritisert av flere

Rapporten har også blitt kritisert. Toini Løvseth, leder for bransjeforeningen Energi Norges avdeling for marked og kunder, har sagt til Nettavisen at analysen er «grunnleggende feil». Hun har også skrevet et leserinnlegg om rapporten i VG. Flere har kritisert rapporten på sosiale medier.

Leserinnlegget ble senere besvart av De Facto-utrederne Isak Lekve og Idar Helle, som står bak rapporten.

Faktisk.no har ikke funnet informasjon som tilsier at Lekve eller Helle har publisert vitenskapelige artikler om strømmarkedet. Mens Lekve har bakgrunn som sosiolog, er Helle historiker.

Selve rapporten er på 51 sider og består av tre deler: En innledning, en drøfting av årsakene til strømpriskrisen og en siste del med forslag til politiske tiltak.

Faktisk.no har tidligere skrevet om årsakene til de høye strømprisene. Her har også enkelte eksperter trukket frem de nye kablene som en del av forklaringen, men ikke som en hovedforklaring.

Mener rapporten ikke holder høy faglig standard

Faktisk.no har sendt en kort spørreundersøkelse til 16 uavhengige eksperter på strømmarkedet. Fem av disse har besvart undersøkelsen, hvorav fire oppgir å ha lest De Factos rapport. Disse fire er blitt spurt om de synes rapporten holder høy faglig standard. Samtlige har svart nei.

NTNU-professor Stein-Erik Fleten er den eneste av ekspertene som oppgir at han ikke har lest rapporten. Han er også den som er mest positiv til rapportens hovedkonklusjon om at strømpriskrisen ble utløst av de to nye strømkablene til Tyskland og England.

På spørsmål om hva han tenker om hovedkonklusjonen, svarer Fleten at den ikke er urimelig. De fire øvrige ekspertene er gjennomgående kritiske til hovedkonklusjonen.

De Factos utredere Lekve og Helle har besvart kritikken. De mener blant annet den er for lite konkret, og at den bekrefter deres hovedpoeng. Hele tilsvaret deres ligger nederst i denne artikkelen.

Slik har ekspertene svart på spørsmålene til Faktisk.no:

Magnus Korpås, professor ved NTNU

Hva tenker du om De Factos hovedkonklusjon?

– Misvisende.

Hva mener du er de viktigste årsakene til de høye strømprisene vi har sett det siste året?

– Den viktigste årsaken er åpenbart høye naturgasspriser. Dette tjener velferdsstaten masse penger på gjennom gass-salg til Europa. Velferdsstaten tjener også masse penger på krafthandel når prisene er så høye, siden de fleste kraftverk har offentlig eierskap.

Synes du rapporten holder høy faglig standard? (ja/nei)

– Nei.

Har du noen andre tanker om De Factos rapport?

– Jeg leser ikke denne rapporten som en «fagrapport». Det fremstår mer som en omfattende fremlagt meningsytring hvor konklusjonen er gitt, og ingen kritiske spørsmål til problemstillingen som sådan stilles. De veier ingen ulemper og fordeler opp mot hverandre, og kildebruken synes søkt. Mye av teksten fremstår som synsing.

Olvar Bergland, førsteamanuensis ved NMBU

Hva tenker du om De Factos hovedkonklusjon?

– Første setning er direkte feil. Andre setning er i beste fall upresis. Dette er eit eksempel på feilslutninga: «post hoc ergo propter hoc». Det var høge prisar både i Sverige, Danmark og Nederland på det tidspunktet desse to kablane vart sette i drift, og vi ville ha fått høge prisar i Noreg uavhengig av desse nye kablane.

Hva mener du er de viktigste årsakene til de høye strømprisene vi har sett det siste året?

– Høge straumprisar i Europa det siste året er grunnen til høge norske prisar. Denne prissmitten ville vi hatt sjølv utan kabel til Tyskland og England.

– Prisane i Danmark, Sverige og Nederland har hatt tilsvarande utvikling som i Tyskland og England. For å kunne isolere oss frå europeisk prisnivå det siste året, måtte vi ha hatt svært få kablar til Sverige og Danmark.

– Hovudgrunnen til dei høge europeiske prisane er ei gasskrise, forsterka av høge prisar på utslepp – og forsterka av redusert tilgang på kjernekraft.

Synes du rapporten holder høy faglig standard? (ja/nei)

– Nei.

Har du noen andre tanker om De Factos rapport?

– Rapporten er svak med omsyn til å forstå organisering og design av marknaden for straum. Drøftinga av årsakene til dei høge prisane i 2021/22, er mangelfull. Det var høge prisar generelt i Europa, også i Danmark, Sverige og Nederland, slik at dei høge prisane vi fekk ikkje kan tilskrivast dei nye kablane.

– Vi ville hatt høge prisar utan dei to nye kablane – men kan hende ikkje så høge. Det manglar ein diskusjon om dei høge prisane vil vere det nye permanente prisnivået, eller om dette er ein mellombels situasjon. Det vil seie om prisane vert, eller kan bli, lågare igjen om nokre år. Ulike tiltak er lista opp, men med svært kort drøfting.

Atle Harby, seniorforsker ved SINTEF

Hva tenker du om De Factos hovedkonklusjon?

– Analysen til De Facto bygger ikke på noen måte på en seriøs og kritisk analyse av energisystemet i Norge og Europa og markedsforholdene for strøm. Det er derimot et tendensiøst politisk innspill. Norge har vært eksponert for strømpriser i våre naboland i mange år, noe som ikke skyldes to nye kabler alene.

Hva mener du er de viktigste årsakene til de høye strømprisene vi har sett det siste året?

– Prisene i markedet settes av den dyreste produksjonsenheten som kan levere det som skal til for å oppnå produksjon av ønsket mengde strøm. Slik fungerer Nord Pool, der altså marginalkostnaden gir prisen.

– I det siste året har dette ofte vært gasskraft. På grunn av mangel på gass som gir høye gasspriser, samt høye CO₂-priser, som øker prisen på fossil energi, blir den dyreste produksjonsenheten kostbar. I tillegg til denne prisdannelsen spiller tilgangen på fornybar energi og kapasiteten på utveksling mellom land og prisområder inn.

Synes du rapporten holder høy faglig standard? (ja/nei)

– Nei.

Har du noen andre tanker om De Factos rapport?

– Rapporten er skrevet av forfattere uten bakgrunn innen energisystemer eller kraftmarkeder, og de har nok vanskeligheter med å sette seg inn i hele bildet knyttet til kraftproduksjon og handel med strøm. Det finnes mange faktafeil eller misforståelser i rapporten.

– Den bærer også preg av tendensiøs ordbruk med ord som «dramatisk», «krystallklar», «etterspørselssjokk» og så videre. Dette gir rapporten preg av et politisk innspill uten kritisk analyse av faktorer som ligger bak strømprisen. De bruker bare en korrelasjon mellom økt kabelkapasitet og økte strømpriser som grunnlag for analysen og konklusjoner.

– Det er heller ingen diskusjon eller kritisk gjennomgang av egne konklusjoner. Forslagene til tiltak er heller ikke begrunnet med analyser og kritisk diskusjon, og det virker ikke som om mulige ulemper er belyst i det hele tatt.

– Rapporten har to forfattere, men det er tydeligvis ingen kvalitetssikring av tredjepart eller andre mekanismer, for å sikre at innholdet holder nødvendig faglig nivå. Rapporten hevder å være «analyse av bakgrunnen for vinterens strømpriskrise», og den hevder å gjøre en «kritisk diskusjon». Dette stemmer rett og slett ikke i henhold til kriterier for analyse og kritisk diskusjon.

Stein-Erik Fleten, professor ved NTNU

Hva tenker du om De Factos hovedkonklusjon?

– Dette er ikke urimelig.

Hva mener du er de viktigste årsakene til de høye strømprisene vi har sett det siste året?

– Høye priser hos både gamle handelspartnere som Danmark og Nederland, og Tyskland indirekte, og nye handelspartnere som England og nå Tyskland direkte. Disse høye prisene kommer av høye drivstoffpriser, hovedsaklig naturgass.

Fleten oppgir at han ikke har lest rapporten, og får derfor ikke flere spørsmål å besvare.

Torjus Bolkesjø, professor NMBU

Hva tenker du om De Factos hovedkonklusjon?

– Vi ville hatt svært høye strømpriser i Sør-Norge også uten disse kablene. Prisene i Sør-Norge har vært sterkt påvirket av gass-, kull- og kvotepriser lenge før disse to kablene kom i drift.

Hva mener du er de viktigste årsakene til de høye strømprisene vi har sett det siste året?

– Hovedårsaken er først og fremst høye gasspriser og dernest høye priser på kvoter og kull. Siden Sør-Norge er koblet til det europeiske markedet, vil høye kostnader for å produsere gass- og kullkraft ofte smitte over på norske priser. I tillegg har en tørr værsituasjon i Sør-Norge bidratt.

Synes du rapporten holder høy faglig standard? (ja/nei)

– Nei.

– Kritikk først og fremst fra kraftbransjen

Faktisk.no har fremlagt kritikken mot rapporten for de som har laget den. De Factos utredere Isak Lekve og Idar Helle skriver i en e-post at de er stolte over at rapporten deres har fått såpass mye omtale at Faktisk.no ønsker å faktasjekke den.

–Det er et tegn på at vi er en viktig bidragsyter og premissleverandør til det offentlige ordskiftet om fremtidens energimarkeder. Vi er også glade for at Faktisk.no selv har registrert at det først og fremst er fra kraftbransjen det er kommet kritikk mot rapporten.

Lekve og Helle medgir likevel at kritikerne har ett poeng:

– Rapporten peker på et samsvar i tid mellom åpningen av de nye kablene og utviklingen av strømprisen, og Atle Harby har rett i at denne korrelasjonen ikke nødvendigvis også må innebære kausalitet, skriver de.

– Kausaliteten er imidlertid forsøkt sannsynliggjort gjennom å forklare hvordan kablene fører til prissmitte, noe som fremstår helt ukontroversielt, også når en leser kritikken fra ekspertene Faktisk.no har brukt.

Mener kritikken er lite konkret

De Facto-utrederne påpeker at de høye gassprisene, som er kritikernes foretrukne forklaringsvariabel, bare kan virke gjennom at det norske strømmarkedet er koblet sammen med de europeiske kraftmarkedene, hvor gassprisen har direkte betydning.

– Faktisk bekrefter alle som har uttalt seg rapportens ene hovedfunn: Prisstigningen i Norge skyldes IKKE interne forhold i Norge, men import av kontinentale og britiske priser gjennom utenlandsforbindelsene. Hvor mye som kommer fra hvilken forbindelse, er i og for seg ikke noe som endrer denne delen av det rapporten sier, skriver Lekve og Helle.

De oppgir til Faktisk.no at når det konkret gjelder hvor mye av importen som kommer gjennom de to nye kablene, er ikke det direkte kvantifisert i rapporten.

– Antagelsen om at mye av effekten kommer fra disse kablene, bygger ikke minst på at de to nye kablene til sammen har økt kapasiteten mot kontinentet og Storbritannia med vel 116 prosent. Å gjøre nøyaktige analyser av hvordan importeffekten fordeler seg mellom ulike kabler/linjer, ville krevd mer detaljerte analyser, som det ikke har vært ressurser til for dette oppdraget.

Utover dette preges kritikken først og fremst av å være lite konkret, mener Lekve og Helle:

– Det er en samling innsamlede stemmer som mener at rapporten holder lavt nivå, uten at dette er videre begrunnet. Vi tar gjerne en diskusjon med dem om hvordan de høye gassprisene kan virke inn på det norske strømmarkedet på andre måter enn gjennom kraftkabler – men da må våre kritikere først skifte ut karakteristikkene med konkrete argumenter, skriver de.