Ett år med angrep i Rødehavet: Houthiene har endret taktikk

I skyggen av krigen i Gaza, Israel og Libanon, angriper houthimilitsen sivile handelsskip ved bruk av droner, ballistiske missiler, kryssermissiler og eksplosive dronebåter.

Det siste året har det vært minst 88 angrep og forsøk på angrep mot sivile handelsskip, viser Faktisk.no sin kartlegging. Tar vi med rapporter om mulige angrep, trusler og mistenkelig aktivitet, kommer vi opp i 111 hendelser til og med 10. oktober 2024.

I løpet av ett år med angrep mot skip i Rødehavet og Adenbukta, har houthiene flere ganger endret taktikk og utvidet kriteriene for hva som er uttalte mål. Det har også blitt stadig flere angrep mot skip som ikke har klare bindinger til Israel.

Denne utviklingen var grunnen til at Den Norske Krigsforsikring for Skib (DNK) i sommer satte foten ned, og sluttet å gi dekning i Rødehavet. Etter juli har det derfor ikke seilt noen norske skip der.

– I juli gikk vi til det skrittet og sa at risikoen er for høy til å gi krigsforsikring. Det er vårt mest ekstreme virkemiddel, sier sikkerhets- og beredskapsdirektør Freddy Furulund i DNK.

Nå må de norske skipene seile en lang omvei, i likhet med deler av den globale handelsflåten. Mens trafikken gjennom Suezkanalen og Bab el-Mandabstredet er halvert, velger mange skip å ta omveien rundt hele det afrikanske kontinentet for å unngå trusselen.

Houthiene er en religiøs, politisk og militær gruppe som har tatt kontroll over store deler av Jemen. Mot slutten av 2023 engasjerte den Iran-støttede gruppen seg militært i Gazakrigen, og begynte å angripe skip de hevdet hadde «tilknytning til Israel».

Nå advarer FNs spesialutsending til Jemen, Hans Grundberg, om at landet risikerer å bli dratt ytterligere inn i den militære eskaleringen i Midtøsten.

De gjentatte angrepene mot internasjonale handelsskip har økt risikoen for en miljøkatastrofe i Rødehavet betraktelig, sa Grundberg til FNs sikkerhetsråd denne uken, ifølge Washington Post.

Få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt ukentlige nyhetsbrev.

Brant i over 40 dager

Så langt i oktober har tre nye skip blitt angrepet med missiler og dronebåter. Samtidig har det pågått en komplisert redningsaksjon i Rødehavet utenfor Eritreas kyst. Der har redningsmannskaper jobbet på spreng for å forhindre en potensiell miljøkatastrofe som følge av et tidligere angrep.

Tankskipet Sounion, som er lastet med 150 000 tonn råolje, begynte å brenne etter at det ble truffet av prosjektiler 21. august. Mannskapet ble reddet av en fransk fregatt, men houthimilitsen returnerte senere og plantet eksplosiver ombord.

EUs maritime styrke klarte i midten av september å taue det brennende skipet til en trygg lokasjon, utenfor Eritrea.

Der har Sounion fortsatt å brenne i over 40 dager, viser data fra NASAs brannkart, og satellittbilder.

EU og USA har advart mot en potensiell miljøkatastrofe uten sidestykke i regionen, dersom oljen ombord skulle lekke ut i Rødehavet. Mengden olje tilsvarer fire ganger så mye som det som lekket under Exxon Valdez-ulykken utenfor Alaska i 1989.

Nå kan den verste faren være avverget. 12. oktober meldte Joint Maritime Information Center at brannene var slukket. Neste fase blir å få oljen over på andre skip.

Holdes i fangenskap

Det første angrepet mot handelsskip etter 7. oktober skjedde 19. november 2023. Da ble Galaxy Leader kapret i internasjonalt farvann. Selskapet som eide skipet, var delvis eid av en israelsk forretningsmann, og houthi-talsperson Yahya Sare’e uttalte at skipet var et legitimt mål på grunn av Israels angrep mot Gaza.

Bevæpnede houthisoldater tok seg ombord ved bruk av helikopter og førte skipet og mannskapet på 25 til Jemen, hvor de fortsatt holdes fanget ett år senere.

Kapringen av Galaxy Leader ble den første av over 100 hendelser der houthiene har angrepet skip de hevder har bindinger til Israel, USA eller Storbritannia.

Faktisk.no sin gjennomgang av hendelser i Rødehavet og Adenbukta, viser:

• 88 angrep eller forsøk på angrep har blitt bekreftet av flere kilder. Resten gjelder enten rapporter om mistenkelig eller truende aktivitet, eller angrep/forsøk som vi ikke har fått bekreftet fra flere kilder.
• Vi har talt 46 angrep, der det er meldt om at skipet er truffet/skadet, eller der bevæpnede personer har vært ombord.
• I tillegg til kapringen av Galaxy Leader og andre kapringsforsøk, har vi kategorisert 6 angrep som «svært alvorlige». Det vil si angrep som har ført til store skader og/eller brann, dødsfall eller alvorlig personskade, evakuering og/eller at skipet har sunket.
• Totalt fire personer har mistet livet, ifølge JMIC.

Faktisk.no har tatt utgangspunkt i rapporter fra Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) og Joint Maritime Information Center (JMIC), og kryssjekket med andre kilder og en oversikt fra DNK.

Inkluderer vi angrep mot krigsskip, har det totalt vært 131 houthiangrep i Rødehavet fra september 2023 til 2. oktober 2024, ifølge Armed Conflict Location and Event Data (ACLED).

I tillegg er det mange angrep som avverges før de når målene. Marinestyrker fra USA, Storbritannia og EU skyter ofte ned missiler og droner, og ifølge en analyse av Washington Institute er andelen «fullførte» angrep bare 38 prosent. ACLED anslår antall avvergede og fullførte angrep til 244.

Dramatisk på norsk skip

Fra DNKs etterretnings- og operasjonssenter i Rådhusgata i Oslo, har sikkerhetsdirektør Freddy Furulund og kollegene fulgt situasjonen i Rødehavet svært tett det det siste året. Alle norske skip må ha krigsforsikring, og de aller fleste er forsikret hos DNK.

Den største jobben er å forebygge og avverge angrep. DNK følger norske skip døgnet rundt, og varsler om hendelser. Smeller det, settes krisestab for å redde liv, miljø og skip – i den rekkefølgen.

Sent på kvelden 11. desember, 2023 smalt det ombord på norskeide Strinda, som ble truffet med missiler 60 nautiske mil nord for Bab al-Mandeb-stredet. Lydopptak fra broen, og bilder av skipet, vitner om dramatikken som utspilte seg ombord.

– Treffet førte til at skipet bråstoppet, og mannskapet ble kastet ut av sengene sine. Skipet sto i brann og begynte å drive i det sørlige Rødehavet, forteller Furulund.

Mannskapet klarte å slukke brannen. DNK og rederiet satte krisestab og koordinerte beskyttelse av franske og amerikanske marinestyrker. Furulund reiste til Djibouti for å ta imot mannskapet og undersøke skipet.

– Vi konkluderte med at det var brukt et antiskip kryssermissil som er produsert i Kina og eksportert og modifisert av Iran, sier han.

Den samme konklusjonen kom det amerikanske militæret til, ifølge en rapport som ble frigitt sommeren 2024.

Missilet traff konstruksjoner på dekk og gjorde lite skade i forhold til hva det kunne ha gjort. Overbygget der mannskapet sov, var gjennomhullet av fragmenter.

– Det var bare ren og skjær flaks at ingen liv gikk tapt, sier Furulund.

Noen dager senere i desember ble norskeide Swan Atlantic truffet av en drone. Et tredje norskeid skip, Blaamannen, unnslapp såvidt et angrep.

Ballistiske missiler

Angrepet mot Strinda 11. desember illustrerer houthienes økende bruk av avanserte våpen, som missiler og droner. I starten hver for seg, men etter hvert har houthiene kombinert ulike våpentyper i samme angrep.

– Houthiene har brukt et bredt spekter av våpen. Blant annet innsetting av «spesialstyrker» med helikopter, småbåter med rakettkastere og maskingevær, droner, kryssermissiler og ballistiske missiler, sier orlogskaptein Tor Ivar Strømmen ved Sjøkrigsskolen.

Houthiene var også de første i verden til å bruke ballistiske sjømålsmissiler i krig.

– Det er få land som har slike våpen. Kina har kommet langt i utviklingen, mens houthienes missiler er basert på iransk teknologi.

Ballistiske missiler stiger høyt, ut til den ytre atmosfæren og det nære rom, før de stuper ned med enorm hastighet.

– Slike missiler vil være relativt lite egnet til å treffe et lite, manøvrerende eller hurtiggående fartøy. Men handelsskip er store og går gjerne en ben kurs med fast fart, sier Strømmen.

Dronebåter med eksplosiver

Ifølge Strømmen har houthiene endret taktikk etter mislykkede angrep og gjennomført mer avanserte angrep, ofte ved å kombinere flere våpentyper.

– Det er mye verre å forsvare seg mot, sier han.

Det samme bemerker Furulund.

– Houthiene er smarte og tilpasser seg. Da amerikanske militærskip ble mer aktive i Rødehavet, angrep de skip i Adenbukta. Da militæret økte antall marinefartøy i området, begynte de å angripe med dronebåter, gjerne kombinert med luftdroner og sjøbåtmissiler.

Neste utviklingstrekk utover våren og sommeren har vært å ta i bruk dronebåter.

En slik taktikk ble brukt i angrepet av Tutor 12. juni, som først ble truffet av en dronebåt med eksplosiver, og deretter av et missil. Én person omkom, mens resten av mannskapet ble evakuert før skipet sank 18. juni. Dronebåter og missiler ble også brukt i angrepet mot Sounion 21. august, og i et angrep 1. oktober.

– Mer vilkårlige mål

Et annet utviklingstrekk har vært at stadig flere skip angripes uten klare bindinger til Israel.

Ifølge JMIC sin oversikt, gjelder 37 prosent av hendelsene skip uten direkte assosiasjon til Israel, USA eller Storbritannia. De fleste har skjedd de siste fem månedene. 14 prosent var basert på utdatert informasjon.

Houthienes leder Abdulmalik al-Houthi har flere ganger utvidet kriteriene for hvilke skip de vil angripe: Fra først å gå etter israelske skip (eier/operatør), til å inkludere skip som hadde vært eller skulle til Israel og amerikanske og britiske skip. Nå sier han at de vil angripe alle skip fra selskaper med handelsforbindelser til Israel.

– Noen angrep har vært mot skip med tydelige bindinger. Andre ganger er bindingen ekstremt svak, eller rederiet har ingenting med Israel å gjøre, sier Furulund.

Da kan de ha gjort feil eller basert seg på utdatert informasjon eller dårlig etterretning. Houthiene har også angrepet russiske eller kinesiske skip, som i utgangspunktet skal være trygge.

– Vi mener det er en trend at de har blitt mer og mer slurvete, og i praksis blir det mer vilkårlig hvilke skip som blir mål. Det var noe av grunnen til at vi valgte å si at risikoen nå er for høy, kombinert med at de begynte å bruke andre våpensystemer, sier Furulund.

Houthiene har påtatt seg ansvaret for de fleste av angrepene, og publiserer ofte videoer på sosiale medier. Av og til skryter de av angrep som ikke har skjedd. De hevder også å ha utført angrep mot skip i Middelhavet.

– Målet deres handler nok mye om å posisjonere seg selv i Midtøsten som en aktør som blir tatt alvorlig. Sannsynligvis handler det også om å dra oppmerksomhet vekk fra Jemens indre problemer, sier orlogskaptein Strømmen.

Borgerkrigen i Jemen er en av de største humanitære krisene i verden, ifølge FN. Over 14 millioner mennesker har behov for akutt nødhjelp, og over tre millioner har måttet flykte fra hjemmene siden 2015.

Kilder som er brukt i kartleggingen: International Maritime Organizations oversikt over hendelser per 11. 09, Joint Maritime Information Center sine ukentlige dashboard (siste 12.10.24), ACLED, Lloyds List, Washington Institute, oppdateringer fra EUNAVFOR og USCENTCOM, samt DNK.