Lærerduell mellom Erna og Jonas endte uavgjort

Onsdag 5. mai møtte statsministeren selv i spørretimen på Stortinget. Første spørsmål fikk hun fra Jonas Gahr Støre, som kan ta fra henne statsministerjobben ved valget til høsten. Det ble tidlig klart at Støres spørsmål skulle handle om lærere:

I januar kom en undersøkelse som viste at over halvparten av lærerne har søkt eller vurderer å søke om jobb utenfor skolen.

Undersøkelsen Ap-lederen refererer til ble omtalt av blant andre VG 18. januar. Artikkelen har tittelen «Lærere utslitt av corona-skolen – halvparten har vurdert ny jobb».

Undersøkelsen ble utført av Respons Analyse på oppdrag fra Utdanningsforbundet. Et representativt utvalg på 1202 lærere ble spurt om hvilke konsekvenser korona-pandemien har fått for deres arbeidshverdag.

Et av spørsmålene i undersøkelsen var om lærerne hadde søkt eller vurdert å søke jobb utenfor skolen i løpet av de to siste årene. 11 prosent svarte at de hadde søkt på andre jobber, mens 42 prosent svarte at de hadde vurdert å gjøre det.

Til sammen har altså 53 prosent av lærerne enten søkt eller vurdert å søke jobb utenfor skolen. Dermed er Støres påstand fra spørretimen riktig.

Færre vil bli lærere

Ap-lederen var også opptatt av rekrutteringen til læreryrket:

I fjor var det stor nedgang i opptaket både for grunnskolelærere og lektor. Og for neste år vil over 500 færre bli lærere sammenlignet med i fjor.

Tall fra Samordna opptak viser at det var en nedgang i antall søkere som hadde lærerutdanning som førstevalg fra 2020 til 2021:

Tallene viser at det var 11 prosent færre som hadde grunnskolelærer som førstevalg i 2021 sammenlignet med året før. For lektorutdanningene var nedgangen på 7 prosent. Om dette er en «stor» nedgang, som Støre hevdet, kommer nok an på øyet som ser.

Han har uansett rett i at det har vært en nedgang i antall søkere både for grunnskolelærer og lektor. Støre har også rett i at over 500 færre ønsker å starte på en lærerutdanning høsten 2021 sammenlignet med året før.

Dét Ap-lederen ikke forteller, er at 2021 ikke er så verst hvis man ser på antall søkere til lærerutdanning bakover i tid. Fra 2013 og til toppåret 2019 steg antall søkere med 33 prosent, før det gikk nedover igjen. 2021 er det fjerde beste året hvis man ser på perioden 2012–21.

Flere ser ut til å fullføre

Selv om man søker seg inn på en lærerutdanning, er det ikke sikkert man fullfører og begynner å jobbe som lærer. I spørretimen kunne Erna Solberg fortelle om en positiv utvikling:

Nå er gjennomføringen i lærerutdanningen høyere.

Statsministeren satte dette i sammenheng med innføringen av firerkravet i matematikk. Fra skoleåret 2016–17 måtte alle som skulle utdanne seg til grunnskolelærer eller lektor ha minimum karakteren 4 i matte.

Solbergs påstand får støtte i en rapport som Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) kom med i 2020. En av konklusjonene der er at flere studenter gjennomfører de første to årene av grunnskolelærerstudiet etter at firerkravet i matematikk ble innført.

– Det ser ut til at kravet gjorde noe med hvilke studenter som startet på studiet, at utdanningen fikk flinkere studenter målt etter grunnskolekarakterer, uttalte Astrid Marie Jorde Sandsør, en av forskerne bak rapporten, til Utdanningsnytt.

– De som startet på studiet etter 2016 har rundt tre prosentpoeng høyere sannsynlighet for fortsatt å være aktive studenter etter to år. Det er ikke noen dramatisk endring, men det er en tendens som peker i riktig retning.

Ifølge Sandsør er det sannsynlig at studenter som kommer seg gjennom de to første årene av studiet, også fullfører resten.

Legger man NIFUs rapport til grunn, har Solberg altså rett i at flere ser ut til å fullføre grunnskolelærerutdanningen etter at firerkravet ble innført.

Færre elever per lærer

Statsministeren hadde også andre ting å skryte av i spørretimen:

Vi øker antall lærere i klasserommet.

Solberg viste blant annet til innføringen av lærernormen, som sier at det skal være maksimalt 15 elever per lærer på 1.–4. trinn, mens det skal være maks 20 elever per lærer på 5.–10. trinn.

Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at det har blitt flere lærere i klasserommene i grunnskolen de siste årene:

Siden skoleåret 2016–17 har antall elever per lærer i grunnskolen blitt redusert fra 16,82 til 15,72. Ifølge Utdanningsdirektoratet har det de siste årene vært en betydelig økning i andel grunnskoler som oppfyller lærernormen.

I inneværende skoleår oppfylte 83 prosent av skolene lærernormen på 1.–4. trinn, mens det samme gjaldt for 93 prosent på 5.–7. trinn og 88 prosent på 8.–10. trinn.

Antall elever per lærer i grunnskolen har gått ned de siste årene. Solberg har altså rett i at det blir flere lærere i klasserommet.

Assistenter gir spesialundervisning

Til tross for høyere lærertetthet, var Støre bekymret for lærermangel. En konsekvens av dét var ifølge Ap-lederen at:

50 prosent av de som gir spesialundervisning er ufaglærte.

Støre viste til at «Nordahl-utvalget dokumenterte at halvparten av spesialundervisningen gjennomføres av assistenter». Nordahl-utvalget var en ekspertgruppe som lagde en rapport på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet i 2018.

«Om lag 50 prosent av timene til spesialundervisning utføres av assistenter», står det i rapporten. Opplæringsloven stiller ingen krav til utdanning for assistenter i grunnskolen, de kan være både faglærte og ufaglærte. Ifølge rapporten hadde 24 prosent av assistentene fagbrev i barne- og ungdomsarbeid.

Rapporten er fra 2018, men tall for inneværende skoleår indikerer at mye av spesialundervisningen fortsatt utføres av assistenter. Rundt 60 prosent av timene til spesialundervisning i 2020-21 gis av assistenter, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet.

Støre er litt upresis når han først sier at 50 prosent av dem som gir spesialundervisning er ufaglærte. Det riktige er at 50 prosent av timene til spesialundervisning utføres av assistenter, noe Ap-lederen også er inne på.

Flere ukvalifiserte lærere

Støre sammenlignet også dagens situasjon med hvordan det var da Arbeiderpartiet sist satt i regjering:

Fra 2013 og til i dag har det i snitt vært 25 prosent flere ukvalifiserte i skolen enn før 2013.

Når Faktisk.no spør Støre om dokumentasjon for påstanden, viser han til tall fra Utdanningsdirektoratet. Ifølge Ap-lederen var det i snitt 2158 ukvalifiserte lærerårsverk i grunnskolen fra skoleåret 2014–15 til skoleåret 2020–21. Det tilsvarende tallet under den rødgrønne regjeringen (fra 2006–07 til 2013-14) var 1724.

Hvis man ser på antall ukvalifiserte lærerårsverk, er det riktig at det i snitt var 25 prosent flere under Solberg-regjeringen. Men da har ikke Støre tatt hensyn til at antall lærere har økt i løpet av perioden.

For å få et bedre sammenligningsgrunnlag, kan man se på hvor stor andel de ukvalifiserte lærerne utgjør:

Under den rødgrønne regjeringen var andelen ukvalifiserte lærere i snitt 3,3 prosent. For Solberg-regjeringen er andelen 4,1 prosent.

Både når man ser på antall og når man ser på andel ukvalifiserte lærere, har Støre altså rett i at det er flere nå enn da Arbeiderpartiet satt i regjering.

Flere kvalifiserte lærere

Etter at hele debatten hadde handlet om de ansatte i skolen, konkluderte statsministeren med at de viktigste i skolen uansett er elevene:

De møter nå flere faglærte lærere. Selv om det er flere ufaglærte i skolen, er det flere i skolen totalt sett. Så hver elev møter altså flere som er faglært, og som har utdanning.

Slik er utviklingen i antall kvalifiserte og ukvalifiserte lærere i grunnskolen etter at Solberg ble statsminister:

Hun har rett i at det har blitt flere kvalifiserte lærere i skolen, men antall ukvalifiserte har også økt.