Faktisk.

Russiske soldatmødre mobiliserer på sosiale medier

Mødrene vil hindre at unge vernepliktige sendes til frontlinjen.

hovedbilde
Mødre til russiske soldater etterlyser sønnene sine og deler informasjon på sosiale medier. Skjermdump: Telegram og VK.

Mødre til russiske soldater har i flere tidligere kriger organisert seg og uttrykt bekymring for sikkerheten til unge vernepliktige som tjenestegjør i det russiske militæret.

Etter at Ukrainske styrker har gått inn i Russland de siste ukene, har det blitt hevdet at russiske soldatmødre nå mobiliserer igjen.

Faktisk.no har kartlagt russiske soldatmødre på flere sosiale plattformer. Vi har funnet mange tusen poster der de engasjerer seg og blant annet etterlyser savnede vernepliktige sønner de frykter er tatt til fange.

Nå kan du få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt ukentlige nyhetsbrev.

Lovnad fra Putin

Nylig publiserte The Washington Post en artikkel der de hadde undersøkt over 130 bilder og videoer som skal ha blitt filmet og publisert i sosiale medier etter at Ukraina tok seg inn i Kursk-regionen.

Ifølge The Washington Post skal bildene og videoene, samt pressebilder fra avisens egen fotograf, vise minst 247 russiske soldater som er tatt til fange av ukrainske soldater.

Da Russland gikk til fullskala invasjon av Ukraina i slutten av februar 2022, lovet Russlands president Vladimir Putin at det kun skulle være profesjonelle soldater som skulle utføre oppdrag i det som ble kalt en militær spesialoperasjon i Ukraina.

Russiske vernepliktige har siden krigens start derfor tjenestegjort i grenseområdene mot Ukraina på russisk side og ikke i Ukraina. Men ettersom Ukrainas bakkeangrep i Russland har plassert de russiske vernepliktige i skuddlinjen, frykter soldatmødre nå for sønnenes sikkerhet. De kritiserer myndighetenes håndtering av utviklingen i krigen og mener de vernepliktige ikke har tilstrekkelig trening eller støtte.

Video viser ukrainske soldater i Kursk

Helt siden fullskalainvasjonen for to og et halvt år siden, har både pro-russiske og pro-ukrainske kanaler publisert videoer fra fronten på sosiale medier.

Faktisk.no har verifisert en video som det ble hevdet at viste russiske soldater tatt til fange.

Mennene som blir geleidet inn i kjøretøyet med armene bundet på ryggen, har både sivile og militærliknende klær på seg. Skjermdump: X

Videoen er delt blant annet på de sosiale plattformene Telegram, VKontakte, og X. Den viser menn i både sivile og militære klær med hendene bundet, som føres ut av hus og inn i et militært kjøretøy.

Faktisk.no har geoverifisert videoen til å være filmet i Goncharovka, i utkanten av byen Sudzja i Kursk fylke i Russland, rundt åtte kilometer fra den ukrainske grensen.

Den tidligste publiseringen av videoen Faktisk.no har funnet, er fra 17. august 2024. Videoen er trolig filmet i tidsrommet mellom 6.-17. august, da ukrainske styrker først tok seg inn i Kursk-regionen.

Enkelte pro-russiske kontoer som har delt videoen hevder at den viser russiske sivilister som blir tatt til fange, mens andre kontoer hevder at videoen som sådan er et russisk falsum.

I videoen ser vi soldater med blå teip rundt armer og hjelmer, og ett ukrainsk flagg på en av uniformene. Kjøretøyet har også en hvit trekant på seg som er et symbol ukrainske soldater bruker. Skjermdump: X

Ser vi nærmere på soldatene i videoen, ser vi flere kjennetegn som stemmer overens med ukrainske soldater. Soldatene som fører flere menn ut av hus og inn i et kjøretøy, har blå teip eller bånd rundt hjelmer og armer. Dette er et kjennetegn på ukrainske soldater som også kan sees på ferske bilder fra The Washington Posts besøk i Sudzha i Kursk.

Militærkjøretøyene i videoen har påtegnet hvite trekanter. Dette er også et ukrainsk kjennetegn og har blitt sett på som et svar på russlands «Z».

80 prosent skal være vernepliktige

The Washington Post fikk nylig innpass i et fengsel nordøst i Ukraina der titalls russiske krigsfanger blir holdt. Den amerikanske avisen skriver at mange av fangene ikke er erfarne soldater, men vernepliktige som ikke er trent til å kjempe i en krig.

Tidligere var det menn mellom 18 og 27 år som i utgangspunktet måtte gjennomføre en ettårig verneplikt i militæret. Men for et år siden ble alderen utvidet til alle mellom 18 og 30. Fengselssjefen sa til den amerikanske avisen at rundt 80 prosent av soldatene i fengselet er vernepliktige.

Mødrene til de unge soldatene bruker blant annet Telegram og den russiske plattformen VKontakte til å mobilisere og etterlyse informasjon om sønnene sine.

Soldatmødre har spilt en viktig rolle politisk. Her inviterte president Vladimir Putin til møte med representanter for soldatmødre i forkant av morsdagen i november 2022. Avbildet er (f.v.) Suna Nabieva fra Kaspiysk, Dagestan, Elena Nikulnikova fra Lipki, Tula-regionen, Nina Pshenichkina fra Kirovsk, Luhansk, Lyubov Rubanik fra St. Petersburg og Irina Sumynina fra Krasnodar. Foto: Mikhail Metzel via AP / NTB

Titalls tusen poster

Faktisk.no har funnet en rekke grupper for og av soldatmødre. Gruppene og kanalene er alt fra hjelpeorganisasjoner som opplyser både vernepliktige og familier om hvordan unngå å bli sendt i krigen og hvordan bli dimittert, til mødre som legger ut bilder av sønnene sine som de ikke får kontakt med.

En av Telegram-gruppene som beskriver seg som en kanal for russiske mødre, deler bilder og videoer – ofte svært sterke bilder – av skadde og drepte russiske soldater, slik at mødre kan gjenkjenne dem dersom det er deres sønn. Kanalen har rundt 45 000 medlemmer.

I andre grupper deler mødre og familiemedlemmer bilder og personalia av savnede soldater i håp om at noen har informasjon om hvor de befinner seg.

Faktisk.no har analysert Telegram-aktiviteten rundt soldatmødre fra krigens start og fram til den tredje uka i august 2024. Med søkefrasene «soldatmødre», «soldatmor» og «mor til soldat» på russisk («Солдатские матери», «Солдатская мать» og «Мать солдата»), har vi kartlagt antallet Telegram-poster per uke som inneholder en eller flere av frasene over.

Grafen over viser altså alle gangene søkefrasene har blitt nevnt, og er derfor ikke begrenset til kun poster fra soldatmødre. Innleggene kan også være omtaler eller kritikk av soldatmødre og lignende. Faktisk.no har brukt TGStat til å hente ut data fra Telegram. TGStat kan ikke garantere at absolutt alle poster som nevner disse søkefrasene er inkludert i resultatene.

Postene som er publisert på Telegram er både postet av soldatmødre og tilhengere av dem. En skriver «Takk, soldatenes mødre, for at dere i dag er som soldater». En annen skriver «vernepliktige som overlevde grensegjennombruddet blir tvunget til å signere kontrakter for å bli sendt tilbake til frontlinjen i Kursk-regionen (...)». Andre minner om at ikke alle husker soldatmødrenes rolle i tidligere kriger: «Du vet aldri hvem som har glemt det. Afghanistan og Tsjetsjenia».

Men blant postene er det også motstandere av soldatmødrene. En skriver for eksempel at: «for en ung soldat er det ingen fiende verre enn hans egen mor (...). Russerne overgir seg i massevis. De gjør det riktige. Det er mange vernepliktige. Da hyler mødrene: Returner barnet mitt, jeg kan ikke leve uten ham! Egoistisk (...)». Andre mener det hele er iscenesatt og skriver: «Til det nye prosjektet «Soldatens mor» ser vi etter menn 18-50 år, ingen hud- eller tannproblemer, ingen tatoveringer på synlige steder. For rollen som soldat innsats: 3000 ₽. Fullt skift. Filming i Shakhovskaya-regionen».

Russiske mødre til soldater har også i tidligere kriger mobilisert seg og protestert. Bildet er tatt i mars 1995 i Ingusjetia, den russiske republikken som grenser til blant annet Tsjetsjenia. På dette tidspunktet var Tsjetsjenia uavhengig og i krig med Russland. Foto: Shach Aivazov / AP / NTB

Advarer mot etterlysninger

Antallet poster per uke viser at aktiviteten om og fra soldatmødre var relativt høy rett etter at Russland gikk til fullskala krig i Ukraina i februar 2022. Også høsten samme år var det et høyt antall poster rundt temaet på Telegram, før antallet dalte og holdt seg noe lavere over tid. Men både i mai og juni i sommer viser grafen uker med kraftig økning i antallet poster, i tillegg til enda en liten økning i august, etter at Ukraina tok seg inn i Kursk-regionen i Russland.

Flere innlegg der familiemedlemmer søker informasjon om savnede soldater, skal den siste tiden ha blitt slettet, ifølge The Wall Street Journal som har snakket med en russisk soldatmor som selv forsøker å finne informasjon om sin 19 år gamle sønn. Til avisen forteller hun at russiske myndigheter har advart mot slike innlegg og blokkert en populær gruppe der folk søker etter informasjon i Kursk-regionen.

I vår Telegram-analyse har vi funnet til sammen 75 030 poster på søkefrasene over hele perioden. Ifølge TGStat har 3 931 av disse Telegram-postene nå blitt slettet.

Soldatmødre har mobilisert i flere kriger

Det at soldatmødre engasjerer seg politisk, er ikke et nytt fenomen i Russland. Organisasjonen «Komiteen for Soldatmødre» oppstod under Sovjet-Afghanistan-krigen som pågikk fra 1979 til 1989. Også under begge Tsjetsjenia-krigene (1994-1996 og 1999-2000) spilte komiteen en avgjørende rolle i å utfordre de russiske myndighetenes beslutninger. Komiteen har avdelinger i de fleste russiske regioner.

I alle krigene fremhevet disse mødrene bruddene på menneskerettighetene som ble begått av militæret og myndighetene, ikke bare mot soldatene, men også mot sivile i konfliktområdene. Deres arbeid involverte ofte innsamling og spredning av informasjon om grusomheter, som noen ganger ble undertrykt av offisielle kanaler.

Flere tusen mødre og pårørende har også nå signert et digitalt opprop der de henvender seg direkte til president Vladimir Putin og krever en umiddelbar utveksling av vernepliktige i fangenskap. 24. august skal Russland og Ukraina etter avtale ha utvekslet 115 krigsfanger fra hvert land.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?