Slik vurderer du informasjon om situasjonen i Israel og Gaza

I krisesituasjoner flyter informasjonen raskt og er ikke alltid faktasjekket. Informasjonsspredning en viktig del av alle væpnede konflikter, og begge sider vil spre sin versjon av hva som skjer. Både bilder, videoer og meldinger kan være falske eller manipulerte, spesielt i sosiale medier.

Dette har vi sett en rekke eksempler på siden lørdag morgen, da Hamas gikk til angrep flere steder i Israel. Reuters meldte mandag morgen at minst 1100 mennesker skal være drept. 400 av disse skal være drept i Gaza, etter at Israel har svart med luftangrep og erklært krig.

I denne artikkelen gir vi deg flere gode verktøy som kan hjelpe deg navigere i all informasjonen om den pågående situasjonen i Midt-Østen.

Les også denne artikkelen der vi går igjennom falskt innhold som deles akkurat nå:

Oppfordrer folk til å lese seg opp

Marte Heian-Engdal har doktorgrad i historie og er assisterende direktør ved Senter for internasjonal konfliktløsning, NOREF. Hun har stor forståelse for at det kan være vanskelig å få oversikt over hva som har foregått i Palestina og Israel, men oppfordrer folk til å lese seg opp.

– Norge har historisk sett en rolle i konflikten, og det brukes offentlige midler i området. Det som skjer nå, angår oss, sier hun.

Heian-Engdal har flere konkrete tips til folk som nå ønsker å følge med på det som skjer.

– Velg deg ut nyhetskilder du stoler på. De største mediehusene har mest ressurser og kunnskap. Hvis du kjenner et saksfelt godt, og stoler på en formidler innen dette feltet, kan det være en god indikator på at de også er gode på andre felt, sier hun.

Ulik agenda gir ulike tall

Også Siri Aas Rustad, forskningsdirektør ved Institutt for fredsforskning (PRIO), følger konflikten tett:

– I Israel og Palestina har det vært en konflikt som har ligget og murret i flere tiår. Det er en politisk konflikt med tydelige politiske føringer. Landene holder gjerne med Israel eller Palestina, det er veldig svart/hvitt.

Dette kan gjøre det ekstra vanskelig å vurdere informasjon som kommer. Også fordi dette er en konflikt som mange mener noe om.

Noe av det viktigste å ha i bakhodet, er at ulike aktører har ulike agendaer når de bruker tall, mener Rustad.

– USA har for eksempel en agenda fordi de holder med Israel. President Biden vil kanskje bruke det høyeste estimatet for antall drepte på Israelsk side, men det er kanskje ikke det riktigste tallet, sier Rustad.

Det samme gjelder for frivillige interesseorganisasjoner.

– Mange av dem har gode formål. Men tallene og informasjonen de kommer med, er gjerne for å fremme sin sak, sier hun.

Derfor er det viktig å lete etter flere kilder, ifølge Rustad.

– Følelser tar ofte plass fra nyanser og kunnskap

Også Heian-Engan ved NOREF peker på hvor viktig det er å sjekke om opplysninger har flere kilder.

– Hvis journalistene snakker med ulike kilder, har de også prøvd å få frem ulike sider. Det er et godt tegn. Flere kilder er alltid viktig, sier hun.

Det tredje tipset hun har, handler rett og slett om personer eller avsendere som fremstår som om de kan absolutt alt.

– Er kilden skråsikker på alt, er det oftest en dårlig kilde, sier hun.

Heian-Engdal er også opptatt av at vi skal være åpne for andres synspunkter.

– Mange i Norge har et forhold til området, og til folkene. Det er ikke egentlig så langt fra oss dette her, og konflikten har pågått i lang tid.

Men følelser tar ofte plass fra nyanser, kunnskap og ulike perspektiver, påpeker Heian–Engdal.

– Det er fint å ha engasjement, men dette kan føre til at man stenger ute andre forståelser av virkeligheten som også har verdi for forståelsen av en sak. Om man ikke er åpen for ny kunnskap, så hjelper det ingen, sier hun.

Vær kildekritisk

Selv om de etablerte redaktørstyrte mediene, som for eksempel NRK og VG, heller ikke kan ha full innsikt i den pågående situasjonen til enhver tid, skal redaktørstyrte medier alltid gi mest mulig sannferdig og faktasjekket informasjon. Det er mediene forpliktet til gjennom Vær varsom-plakaten.

Mediene skal oppgi kilder på det de skriver, og skal også ta forbehold når ting ikke er helt bekreftet. Som leser er det viktig å legge merke til formuleringer som for eksempel «viser angivelig», «skal ha skjedd» og «ikke bekreftet av uavhengige kilder».

De som deler informasjon i sosiale medier tar ikke alltid slike forbehold, og mange deler opplysninger helt uten å oppgi kilder. Derfor er det ekstra viktig å være kritisk til det du ser på sosiale medier.

Stopp, tenk, sjekk

Nyheter som får deg til å bli sint eller redd, får mange klikk, delinger og reaksjoner i sosiale medier. Produsenter av falske nyheter utnytter dette.

Sterke følelser får oss ofte til å glemme å vurdere en sak rasjonelt. Hvis du blir veldig sint eller veldig redd av en sak, kan det være vanskeligere å vurdere innholdet, enten det er ekte eller falskt.

For å finne ut om noe er sant eller ikke, kan du stille deg selv tre enkle spørsmål:

• Hvor kommer informasjonen fra?
• Er det noe som mangler?
• Hvilke følelser vekker informasjonen hos deg?

Vurder om kilden er troverdig

Det kan være vanskelig å vurdere hva som er en troverdig kilde og ikke. Derfor er det viktig å forsøke å ettergå hvem det er som sprer informasjonen. Undersøk profilen til den eller de som sprer informasjonen.

Tilhører profilen en organisasjon? Finner du informasjon om organisasjonen andre steder på internett? Hvordan er organisasjonen omtalt av andre, for eksempel redaktørstyrte medier?

Hvis informasjonen kommer fra et nettsted kan du sjekke hvordan nettstedet beskriver seg selv, og google hvordan det omtales av andre. Les flere artikler fra det samme nettstedet. Virker de andre artiklene troverdige? Oppgir nettstedet informasjon om hvem som står bak innholdet?

Redaktørstyrte medier som følger pressens etiske regler, har generelt større troverdighet enn andre nettsteder og informasjon som spres i sosiale medier. Vær obs på at organisasjonen Reportere uten grenser anser pressefriheten for å være truet i Israel og de palestinske områdene.

Finn flere kilder selv

Ofte er det ikke oppgitt noen kilde for informasjon som deles på sosiale medier. Da bør man forsøke å finne én, eller helst flere, troverdige kilder selv. Gjør et tekstsøk i Google for å finne ut om noen andre har skrevet om det samme. Hvis du får treff, er det viktig å sjekke om også den kilden er troverdig.

Hvis det er få eller ingen som melder om det samme, kan det være grunn til å være på vakt. Anbefalte kilder kan være sertifiserte faktasjekkere som er tilknyttet den internasjonale faktasjekkorganisasjonen IFCN.

Husk at situasjonen i Israel og Palestina utvikler seg raskt, noe som betyr at informasjonen også raskt kan bli utdatert. Husk å sjekke dato og klokkeslett for når informasjonen er publisert. Selv om en nyhet er ny for deg, kan det ha kommet oppdateringer siden den ble laget.

Bilder og videoer kan være forfalsket

Falske nyheter inneholder ofte bilder eller videoer som er forfalsket. Dette kan komme i ulike former:

• Bildet eller videoen kan være laget fra bunnen av for å villede.
• Et ekte bilde eller en ekte video kan bli manipulert.
• Bildet eller videoen kan være ekte, men blir brukt på en svært misvisende måte.
• Kunstig intelligens (AI) har gjort det enklere å lage falske bilder.
  

Faktisk.no har tidligere laget en guide til hvordan du selv kan sjekke bilder:

Her kan du lese mer om hvordan du kan avsløre falske bilder laget med kunstig intelligens (AI):