Færre sykehjems­plasser med eldre­mi­nister

Etter NRK sin Brennpunkt-dokumentar «Omsorg bak lukkede dører» har eldre pasienters rettigheter blitt løftet. I dokumentarserien ble det avslørt flere brudd på pasienters rettigheter. Både i hjemmesykepleien og på sykehjem.

I lys av dette ble helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) invitert til Dagsnytt 18 for å diskutere løsninger knyttet til avsløringen. I diskusjon med Fremskrittspartiets Bård Hoksrud ble Kjerkol spurt av programleder om ikke en statlig finansiering kunne vært en løsning.

Helseministeren svarte at dette har Frp selv prøvd, og at det nok ikke var den rette veien å gå. Før hun fulgte opp med å si at Frp hadde en egen eldreminister uten at det ga flere sykehjemsplasser.

I denne faktasjekken skal vi se på om utsagnet til Kjerkol stemmer. Ble det færre eller flere sykehjemsplasser i den perioden Frp hadde eldre- og folkehelseminister?

Færre plasser på hjem

Statistisk sentralbyrå (SSB) har en totaloversikt over alle tilgjengelige sykehjemsplasser i Norge i desember hvert år.

Ser vi på Frp sin tid i regjering som helhet, har det vært en nedgang i antall disponible plasser i både alders- og sykehjem. Ved utgangen av 2014, det første hele året Frp satt i regjering, var det 41 310 tilgjengelige plasser ved alders- og sykehjem. I desember 2019, en måned før partiet gikk ut av regjering, var dette sunket til 39 963. En nedgang på 1 347 plasser.

Statsrådposten for eldre og folkehelse ble opprettet i januar 2018 og bortfalt to år senere da Frp gikk ut av regjering. Under denne perioden, fra desember 2017 til desember 2019, ble det 438 færre tilgjengelige plasser. Fra 40 401 til 39 963.

Flere eldre, flere brukere, lavere andel

I samme periode var det en betydelig økning i antall eldre. Ved inngangen til 2014 var det 698 722 personer i Norge over 67 år. Da Frp gikk ut av regjering i 2020, hadde det blitt over hundre tusen flere eldre. Andelen eldre gikk også opp i samme periode. Fra 15,8 prosent i 2014 til 18,2 prosent i 2020.

Det totale antallet eldre som har behov, og får, omsorgstjenester har dermed økt. SSB har også statistikk på antall brukere i omsorgstjenesten, fordelt på alder. Med «omsorgstjenester» menes alle hjemmetjenester, i tillegg til kort- og langvarige plasser på institusjon.

Ser vi på alle tjenestene under ett for de over 67 år, har antall brukere økt fra 167 607 i 2014 til 170 331 brukere i 2020. En økning på nesten 3 000 brukere.

Men antallet brukere holder ikke tritt med befolkningsveksten i aldersgruppen. SSB legger til grunn tre aldersgrupper for de over 67 år, og i alle disse gruppene gikk andelen brukere av omsorgstjenester ned.

På spørsmål fra Faktisk.no har SSB vektet tallene og regnet ut de over 67 år som en hel gruppe. Her går andelen brukere per tusen ned fra 232 i 2014 til 201 i 2020.

Færre med institusjonsplass

Men hvordan fordeler så disse brukerne seg? Speiler nedgangen i antall plasser en nedgang i antall eldre som får plass på alders- eller sykehjem?

I statistikken vi har tatt utgangspunkt i over, legger SSB til grunn to definisjoner av institusjoner:

• Langtidsplasser på institusjon
• Tidsavgrenset opphold i institusjon

I kategorien tidsavgrenset opphold faller for eksempel de som er under utredning eller til rehabilitering. Dermed tar vi denne kategorien ut, og ser utelukkende på de som har langtidsplasser.

Også her var det en markant nedgang i perioden Frp satt i regjering. For alle eldre over 67 år, gikk andelen i institusjon ned fra 44 per tusen innbyggere, til 35 per tusen innbygger. En nedgang på 20 prosent.

Det var også en nedgang blant de aller eldste på institusjon. For de over 80 år gikk andelen per tusen ned fra 117 i 2014 til 97 i 2020.

Flere får hjemmetjenester, men andelen gikk ned

Målet da Frp satt i regjering, slik målet er nå, er at de eldre skal bo hjemme så lenge de kan. Så hvordan har utviklingen vært, når det kommer til tilbud til de som bor hjemme?

SSB deler statistikken inn i fire kategorier for de som bor hjemme:

• De som utelukkende mottar praktisk hjelp til daglige gjøremål
• De som utelukkende mottar helsebistand, altså ikke praktisk hjelp, i hjemmet
• De som mottar både praktisk hjelp og helsebistand
• Andre tjenester til hjemmeboende

Under «andre tjenester til hjemmeboende» faller tiltak som ikke passer innunder de to andre. Dette kan være trygghetsalarm, dagaktiviteter og lignende. SSB har derfor ikke med denne, når de definerer «hjemmetjeneste». Derfor ender vi med de tre første kategoriene som definisjon.

Det er verdt å merke seg at under «Andre tjenester» inngår også omssorgsstønad og avlasting. Disse kommer derfor ikke med når vi regner ut «hjemmetjenester».

Også her var det en økning i antall brukere, men nedgang i andelen som mottar tilbud per tusen.

I 2014 var det totalt 106 958 som mottok hjemmetjenester. I 2020, 107 805. Andelen, derimot, gikk ned fra 148 per tusen til 127 per tusen.

Her er det i stor grad de mellom 67 og 79 år som drar antallet opp. Ser vi utelukkende på de over 80 år, har det vært en betydelig nedgang både i antallet som mottar hjemmetjenester og andelen.

I 2014 var det 72 790 over 80 år, eller 330 per tusen, som var mottagere av hjemmetjenester slik det er definert over. Seks år senere, da Frp gikk ut av regjering, var dette gått ned til 68 061. Fordi tilfanget av eldre over 80 var stort, betyr det at andelen hadde en enda mer markant nedgang. I 2020 var det 288 per tusen over 80 som mottok hjemmetjenester. En nedgang på 13 prosent.