Kvinner som ikke har barn, eller som har barn over 16 år, jobber mer deltid enn småbarns­mødre

NHOs årskonferanse samler hvert år hundrevis av samfunnstopper. Årets konferanse hadde «verdien av arbeid» som tema, og blant deltakerne var administrerende direktør Anne-Kari Bratten i Arbeidsgiverforeningen Spekter. Foreningen organiserer både private og offentlige virksomheter, som til sammen har 220 000 ansatte innen helse, samferdsel og kultur.

I et intervju med Dagens Næringsliv snakker Bratten om at langt flere kvinner enn menn jobber deltid. I artikkelen som har tittelen «– De vil heller gå og shoppe på CC Vest enn å jobbe», tar hun til orde for at kvinner må prioritere jobb foran shopping og egentid.

Spekter-direktørens uttalelser har blitt plukket opp av Nettavisen og av NTB, som har fått sin artikkel publisert blant annet av Dagbladet og Aftenposten. Disse tre artiklene lå onsdag på Storyboards liste over Norges mest delte saker på sosiale medier.

Det er særlig påstanden om at mange kvinner «heller vil gå og shoppe på CC Vest enn å jobbe» som har skapt stort engasjement i kommentarfeltene. Dette er en påstand som er vanskelig å faktasjekke fordi ingen vet hva kvinner som jobber deltid bruker den ekstra fritiden sin på. I det samme intervjuet kommer imidlertid Bratten med andre påstander, som lar seg faktasjekke. Hun er blant annet sitert på at:

Det som er helt uforståelig, er at kvinner som ikke har barn – eller barn over 16 år – jobber mer deltid enn småbarnsmødrene.

Jobber mindre deltid

Faktisk.no har kontaktet Spekter for å gi Bratten mulighet til å dokumentere påstanden. Kommunikasjonssjef Ingvild Dahl Dørnes svarer at bakgrunnen for påstanden er Arbeidskraftundersøkelsen til SSB. Dørnes skriver:

Mange tror at deltidsarbeid er en type tilpasning spesielt for kvinner med små barn. I 2002 jobbet 45 prosent av sysselsatte kvinner, som har barn under 16 år, deltid. For kvinner uten barn eller med barn over 16 år, var det tilsvarende tallet 42 prosent. I 2016 har andelen kvinner med barn, som jobber deltid, sunket til 31 prosent, mens andelen som jobber deltid blant kvinner uten barn eller barn over 16 år, er tilnærmet uendret til 40 prosent.

Dørnes legger også ved en figur basert på tall fra Arbeidskraftundersøkelsen:

Mest deltid blant yngre og eldre

Seniorrådgiver Erik Horgen i SSB bekrefter i en e-post til Faktisk.no at tallene Bratten bruker som dokumentasjon er riktige. Han understreker imidlertid at det ikke er tatt hensyn til alder når man har sammenlignet kvinner med og uten barn:

Det stemmer at kvinner uten barn (boende hjemme) sett under ett oftere jobber deltid enn mødre. Jeg skriver «sett under ett» fordi det er de yngste og de eldste kvinnene som jobber deltid i størst grad. Det vil si at det er mest utbredt med deltidsarbeid blant kvinner som er i en alder der mange ennå ikke har fått barn (de yngste) og i en alder der mange ikke lengre har barn som bor hjemme.

Horgen opplyser at i 2016 jobbet hele 69 prosent av de sysselsatte kvinnene under 25 år deltid. Det samme gjorde 43 prosent av de sysselsatte kvinnene på 55 år og over. Andelen deltidssysselsatte kvinner i alderen 25–54 år var 29 prosent. Horgen skriver:

Disse tallene fordelt etter alder gjelder kvinner sett under ett, altså uavhengig av om de har barn eller ikke. Grunnen til at vi ikke fordeler mødrene etter (egen) alder i tabellene, er at det blir små tall blant de yngste og eldste mødrene og dermed vanskelig å gruppere med andre og viktigere variabler (som alder på yngste barn og antall barn).

Store kjønnsforskjeller

Tall fra SSB viser at langt flere kvinner enn menn jobber deltid. Mens andelen mannlige deltidsarbeidere blant de sysselsatte var på 14,8 prosent, var andelen kvinner i deltidsstillinger på 36,9 prosent i 2016.

Mest frivillig deltid

I en rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet fra 2014 skriver forskerne Cathrine Egeland og Ida Drange om hvorfor kvinner velger å jobbe deltid. Prosjektet er både basert på kvantitative analyser og analyser av intervjuer forskerne har foretatt med ansatte i ulike yrkesgrupper ved norske sykehus.

Det finnes flere mulige ulemper ved å jobbe deltid. Man risikerer å gjøre seg økonomisk avhengig av en partner, og man kan vente seg lavere pensjonsutbetalinger. Til tross for dette skriver forskerne at de fleste kvinner som jobber deltid, gjør det av eget ønske.

At kvinnene jobber deltid, er i liten grad et spørsmål om tid, skriver forskerne i en oppsummering:

Et viktig overordnet funn vi sitter igjen med er at deltid i liten grad er et spørsmål om tid. Kvinners deltidsvalg kan snarere ses som et spørsmål om familieøkonomi, opplevelse av egen helse, mestringsstrategier og et kulturelt mandat som legitimerer arbeidstidsreduksjon og tilbaketrekning fra arbeidsmarkedet for kvinner.

Forskerne skriver videre:

Kvinner vi har intervjuet forteller at deltidsvalget deres har skapt mer ro og harmoni i familielivet. Analysene av det kvantitative materialet tyder imidlertid ikke på at kvinners deltid i seg selv gir partneren en opplevelse av mer harmoni i hjemmet.

Ulike grunner til deltid

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) utarbeider hvert år YS Arbeidslivsbarometer i samarbeid med Arbeidsforskningsinstiuttet ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Et av spørsmålene i den representative undersøkelsen er hva som er den viktigste årsaken til at man jobber deltid:

Mens helse er den vanligste årsaken til deltidsarbeid blant kvinner, er pensjon ved siden av å jobbe den hyppigst oppgitte årsaken blant menn. Kvinner jobber også langt oftere deltid enn menn på grunn av omsorg for barn og av hensyn til familielogistikk. Det er også flere kvinner enn menn som oppgir at de jobber deltid fordi de ønsker mer fritid.

Ut fra dette kan vi konkludere med at Anne-Kari Brattens påstand om at kvinner uten barn og kvinner med barn over 16 år jobber mer deltid enn småbarnsmødre er riktig. Dette skyldes delvis at det er de yngste og de eldste kvinnene som oftest jobber deltid. Blant de yngste er det mange som enda ikke har fått barn, mens det blant de eldste er mange som har barn som har flyttet hjemmefra.