Flere medier brukte feil tall om kornproduksjonen i Ukraina
Konklusjon
Det er ikke riktig. De fem siste årene har Ukraina stått for oppunder fire prosent av den globale hveteproduksjonen. I 2020 produserte landet rundt fem prosent av verdens bygg.
Krigen i Ukraina blir også kalt en krig i verdens matfat. Både Ukraina og Russland er blant verdens viktigste eksportører av flere landbruksvarer – som hvete, bygg, mais og solsikkefrø.
Men nøyaktig hvor stor andel av verdens hvete og bygg som kommer fra Ukraina, hersker det tilsynelatende full forvirring om. I ulike nyhetsartikler finner vi sprikende, og til tider motstridende, tall.
30 prosent?
«Ukraina står for rundt 30 prosent av verdens hvete- og byggproduksjon, men stanser nå all eksport som følge av den russiske invasjonen», skrev NTB i en artikkel 9. mars.
Den ble blant annet ble publisert av Nettavisen, ABC Nyheter, Nationen og Document.
Samme tall er gjengitt av Nettavisen 10. mars, og i et debattinnlegg om matsikkerhet.
Også i en NRK-artikkel publisert 14. april, kunne man lese at Ukraina sto for rundt 30 prosent av verdens hvete- og byggproduksjon. Artikkelen ble endret etter at Faktisk.no tok kontakt, til også å inkludere Russland. Vi kommer tilbake til hvorfor dette også blir feil.
Ulike tall
I andre nyhetsartikler finner man andre tall. Noen har slått sammen Ukraina og Russland. Noen omtaler produksjon, andre eksport.
E24 skriver for eksempel at Ukraina og Russland, under normale omstendigheter, til sammen står for 30 prosent av hveteproduksjonen i verden.
I en pressemelding 6. mai skrev Utenriksdepartementet at Ukraina er verdens tredje største eksportør av hvete, noe som ble gjengitt av flere medier. Dette ble endret etter at Faktisk.no tok kontakt.
Aftenposten skriver på sin side at Ukraina er verdens femte største eksportør av hvete, mens Russland er den største. Til sammen står de to landene for 30 prosent av verdens eksport av hvete og bygg, ifølge avisen.
Hva stemmer?
Blander produksjon og eksport
Ruth Haug er professor i utviklingsstudier ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og har internasjonal matsikkerhet som et av sine felt. Hun mener mange blander sammen hvor mye som blir produsert og hvor mye som blir eksportert.
– Mesteparten av maten som produseres i verden krysser aldri noen landegrense, men blir konsumert i landet der den er produsert, sier Haug.
Også The New York Times har blandet begrepene. 24. februar skrev avisen at Russland og Ukraina til sammen produserer nær en firedel av verdens hvete. Senere ble dette korrigert til at de to landene til sammen eksporterer over en firedel.
4 prosent av hveten siste fem år
FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) fører statistikk over ulike lands produksjon og eksport av landbruksvarer. I statistikkbanken er de nyeste tilgjengelige tallene fra 2020.
Her ser vi at Kina produserte mest hvete i 2020. Landet har som mål å være selvforsynt, og produserer mye – men eksporterer lite.
Russland var verdens tredje største produsent, Ukraina åttende størst.
Totalt ble det produsert 761 millioner tonn hvete i verden 2020. Ukraina produserte rundt 3 prosent av dette, og Russland rundt 11 prosent.
I snitt har Ukraina produsert 27 millioner tonn hvete per sesong de siste fem årene. Det tilsvarer oppunder 4 prosent av global produksjon, ifølge FAO.
5 prosent av byggen i 2020
Ser vi på bygg, var Russland i 2020 verdens største produsent, mens Ukraina var den niende største.
Totalt ble det produsert 157 millioner tonn bygg i 2020, ifølge FAO. Ukraina produserte rundt 5 prosent, og Russland 13 prosent, av dette.
Så mye produserer de
Det stemmer altså ikke at Ukraina står for 30 prosent av verdens produksjon av hvete og bygg. Heller ikke om vi slår sammen Ukraina og Russland, slik NRK gjorde i sin artikkel.
Til sammen har de to landene produsert 14 prosent av verdens hvete, og 19 prosent av verdens bygg, de siste fem årene, ifølge FAO.
Tallene er basert på gjennomsnittlig produksjon i sesongene 2016/17 til 2020/21.
Eksporterte 9 prosent av hveten
Ukraina og Russland er derimot begge blant verdens fem største eksportører av hvete og bygg.
Russland var verdens største hveteeksportør i 2020, ifølge FAO. Ukraina var verdens femte største.
Ukraina eksporterte 18 millioner tonn hvete – 9 prosent av verdens eksport. Totalt sto Ukraina og Russland for 28 prosent av verdens eksport av hvete i 2020.
13 prosent av byggeksporten
Samme år var Frankrike den største eksportøren av bygg, etterfulgt av Ukraina og Russland.
Ukraina og Russland sto hver for rundt 13 prosent av verdens totale eksport av bygg i 2020 – 26 prosent totalt.
Her er det lurt å være obs på at man vil få litt andre tall om man ser på eksportverdi i stedet for mengde.
Ukraina sin hveteeksport på 3,6 milliarder dollar utgjorde åtte prosent av verdens eksport i 2020, ifølge FN. Sammen med Russland betyr det en markedsandel på henholdsvis 26 og 24 prosent for hvete og bygg – altså en firedel av global eksport i dollar.
30 prosent stemmer – dersom...
Andre kilder gir lignende estimater. Siden produksjon og eksport kan endre seg fra år til år og sesong til sesong, varierer tallene litt – avhengig av tidspunkt og hva som måles.
Verdens matvareprogram (WFP) anslår at de to landene totalt står for rundt 30 prosent av global hveteeksport og rundt en tredel av global byggeksport.
International Food Policy Research Institute har regnet ut at Ukraina eksporterte 10 prosent av verdens hvete og 13 prosent av verdens bygg i 2018–2020. Sammen med Russland blir andelen 34 og 27 prosent.
Det internasjonale kornrådet sin statistikk viser at et estimat på 30 prosent holder seg godt også i prognoser for siste sesong.
Feil tall fra NTB
Kort oppsummert stemmer det altså – grovt regnet – at Ukraina og Russland til sammen står for rundt 30 prosent av verdens eksport av hvete og bygg – dersom man ser på mengden i tonn.
Det stemmer ikke at Ukraina alene står for 30 prosent av produksjonen, slik flere medier har skrevet. Det første eksempelet Faktisk.no fant på denne påstanden, var NTBs artikkel om eksportsstans.
Nina Eldor, konstituert nyhetsredaktør i NTB, skriver til Faktisk.no at det er vanskelig å si om de har gjort en ren tallfeil, eller om de har forvekslet andelen til Ukraina med andelen Ukraina og Russland til sammen står for.
– Uansett fint at det er fanget opp så vi kan rette det og sørge for at det ikke gjentar seg, skriver Eldor.
NTB er langt fra de eneste som har skrevet feil om temaet. Av eksemplene som ble nevnt i starten av artikkelen, er det bare Aftenposten som har skrevet riktig.
Rammer sårbare
Til tross for at Ukraina «bare» produserer rundt tre til fire prosent av verdens hvete, er det liten tvil om at krigen kan få store konsekvenser for verdens matsikkerhet.
Over 30 land importerer 30 prosent eller mer av hveten sin fra Russland og Ukraina, ifølge FAO. Særlig den nordlige delen av Afrika og Midtøsten rammes.
– Det er mulig at andre land kan steppe opp og øke sin eksport, men det kan ta tid og er usikkert, sier Ruth Haug, som forsker på internasjonal matsikkerhet.
Selv om mange slår sammen tallene for Ukraina og Russland, er situasjonen ulik. Særlig tre faktorer blir avgjørende for Ukraina sitt landbruk fremover, ifølge Haug:
- Om jorda er tilgjengelig for bøndene.
- Tilgang på innsatsfaktorer som såfrø, diesel og arbeidskraft.
- Om det er mulig å transportere varer ut av landet.
I Russland får ikke krigen direkte konsekvenser for landbruket på kort sikt – men sanksjoner og høye gjødselpriser gjør situasjonen usikker også der.
Matpriskrise
Allerede høye matvarepriser har økt enda mer som følge av krigen i Ukraina. I mars var hveteprisen nesten 30 prosent høyere enn i desember 2021, ifølge Verdensbanken.
– Jeg er veldig bekymret for matsikkerheten i verden i dag. Verdensbanken advarer i sin siste råvarerapport om at energiprisene forventes å øke med over 50 prosent og landbruksvarer med over 20 prosent, sier Haug.
Høye matvarepriser rammer særlig fattige land, og fattige sårbare innenfor land. FAO anslår at krigen kan føre til at antall underernærte kan øke med mellom 8 og 13 millioner i 2022/23.
– Jeg tror dette er lave estimater, sier Haug.
Hun påpeker at krigen har kommet på toppen av andre kriser.
– Situasjonen var allerede alvorlig på grunn av pandemi, tørke, gresshoppeangrep og andre kriger og konflikter, sier forskeren.
– Høye priser på kunstgjødsel og drivstoff gjør situasjonen enda mer usikker. Fra tidligere har man sett at når matvareprisene øker, så øker produksjonen. Men nå er også prisen på kunstgjødsel høy. Det er helt annerledes fra tidligere kriser.