Det er feil å påstå at folk ikke kommer i arbeid av å få kutt i dagpenger
Konklusjon
Både norsk og internasjonal forskning viser at kutt i dagpenger får folk raskere ut i jobb. Innstramminger i dagpengeordningen øker også sannsynligheten for at folk holder på den jobben de allerede har. Samtidig kan en del bli tvunget over på andre trygdeytelser når vilkårene for å få dagpenger blir strengere. Noen grupper, særlig unge, vil også slutte å registrere seg som arbeidsledige. Selv om noen av dem som ikke lenger har rett på dagpenger risikerer å bli fattigere, mener vi Lysbakken er for skråsikker i sin påstand. Det er ikke riktig at kutt i dagpenger alltid fører folk ut i fattigdom. Forskning viser tvert imot at innstramminger får folk raskere ut i jobb, og at flere blir i jobben sin.
12. oktober la regjeringen fram forslag til statsbudsjett for 2018. Blant forslagene var en endring i regelverket for dagpenger. Dagpenger skal være en delvis erstatning for tapt arbeidsinntekt hvis man blir arbeidsledig. Stønaden beregnes på bakgrunn av tidligere arbeidsinntekt og skal motivere til aktiv jobbsøking.
For å få rett til dagpenger stilles det i dag krav om arbeidsinntekt på minst 1,5 G i sist avsluttede kalenderår, eller minst 3 G de tre sist avsluttede kalenderårene. Grunnbeløpet i folketrygden (1 G) er nå på 93 634 kroner. Dermed må man ha tjent minst 140 451 kroner det siste året eller 280 902 kroner de tre siste årene for å kunne få dagpenger.
I forslaget til statsbudsjett foreslår regjeringen å avvikle opptjeningsperioden på tre år:
Regjeringen ønsker å styrke arbeidslinjen ved å målrette dagpengeordningen mot personer som har en nær arbeidslivstilknytning og som nylig har hatt inntektsbortfall som følge av arbeidsløshet, og foreslår å avvikle opptjeningsperioden på tre år.
Det innebærer at man må ha tjent minst 1,5 G det siste året for å kunne ha rett til dagpenger.
Endringen skal ikke ramme personer som har hatt lengre sykefravær fra arbeidslivet som følge av sykdom. Regjeringen foreslår derfor at arbeidsinntekten som blir vurdert i tilknytning til minsteinntektskravet, blir utvidet til også å omfatte sykepenger, pleiepenger og opplærings- og omsorgspenger.
Hvis forslaget blir vedtatt i Stortinget, vil utgiftene til dagpenger bli redusert med anslagsvis 305 millioner kroner i 2018, ifølge budsjettforslaget. Når endringen i dagpengeordningen er fullt ut gjennomført i 2020, vil den samlede innsparingen være på rundt 700 millioner kroner, ifølge budsjettforslaget.
– Øker ikke sysselsettingen
SV-leder Audun Lysbakken er blant dem som er svært skeptisk til den foreslåtte endringen. I et intervju med VGTV blir han spurt om han tror kutt i dagpenger kan føre til at flere kommer seg i jobb. Lysbakken svarer:
Folk kommer ikke i arbeid av å bli fattigere. Og det er jo ikke fordi det er for lønnsomt å stå utenfor arbeidslivet at vi har for høy arbeidsløshet i Norge. Det er fordi regjeringen ikke har greid å bidra til at det skapes nok arbeidsplasser.
I den første setningen sier SV-lederen indirekte at kutt i dagpenger ikke vil få folk i arbeid. Når Faktisk.no spør Lysbakken om dokumentasjon for påstanden, sender kommunikasjonssjef i SV, Siri Gjørtz, en e-post. Hun skriver:
Hovedspørsmålet her er om hvorvidt dårligere sikkerhetsnett for arbeidsledige vil få opp sysselsettingen. Det finnes selvsagt forskning som peker i ulik retning her, men det er lite som tyder på at en innstramming av dagpenger fører til økt sysselsetting.
Studier fra Storbritannia
Gjørtz viser til studier gjennomført i Storbritannia som viser at sjansen for at langtidsledige skal få jobb blir redusert med to prosent for hvert pund som kuttes i bostøtte. Evalueringen sier blant annet:
Det er en vanlig oppfatning at å redusere stønader (for eksempel ved sanksjoner eller ved å kutte i beløpene) fungerer som et økonomisk insentiv til å få en jobb. Vår analyse viser at det motsatte faktisk er tilfelle, i hvert fall for utvalget i dette prosjektet (oversatt av Faktisk.no).
SVs kommunikasjonssjef skriver at «flere har kritisert det ensidige synet på at kutt i ytelser og fattigdom vil føre til økt yrkesdeltakelse». Hun viser til denne artikkelen fra Forskning.no, hvor forskerne påpeker at Norge er på verdenstoppen i yrkesdeltakelse, men likevel er politikerne bekymret for folks arbeidsmoral.
Gjørtz viser også til en annen artikkel fra Forskning.no. Den omhandler et internasjonalt forskningsprosjekt om skam knyttet til fattigdom. Ifølge forskerne fører skam til at fattige isolerer seg og blir ute av stand til å delta i samfunnet. Gjørtz skriver:
Ingen er uenige i at det skal lønne seg å jobbe. Det gjør det da også i de fleste tilfellene. Å kutte i dagpengene vil derfor ikke få flere ut i jobb. Men det vil garantert gjøre flere fattige, for hvor skal ellers de 700 millionene komme fra?
Raskere i jobb
Ikke noe av forskningen SV viser til dreier seg spesifikt om dagpenger. Ifølge seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret, er det gjort mye forskning på sysselsettingseffekten av kutt i dagpenger både i Norge og internasjonalt. I en e-post til Faktisk.no skriver han:
Forskningen fra Norge viser at lavere dagpengeytelser bidrar til at jobbsøkere i gjennomsnitt kommer noe raskere i arbeid.
Men i den grad reformen fører til at færre personer får rett til dagpenger i det hele tatt, er det fare for at presset på andre stønadsordninger (sosialhjelp, arbeidsavklaringspenger) øker. Dette kan i så fall bidra til å svekke tilknytningen til arbeidsmarkedet for disse personene, og redusere overgangen til arbeid.
Ifølge artikkelen «Job search incentives and job match quality», som Røed har vært med på å skrive, aksepterer jobbsøkerne lavere lønn når de nærmer seg slutten av dagpengeperioden. Det har imidlertid ingen innvirkning på sannsynligheten for å droppe ut av arbeidslivet og begynne på en ny periode med dagpenger, ifølge Røed:
Vi finner ikke noe klart tegn på at varigheten av sysselsettingsforløpet blir kortere som følge av dette.
Ikke mer trygd
I 2003 og 2004 ble perioden med rett til dagpenger forkortet i Norge. Først ble dagpengeperioden redusert fra tre til to år for alle med tidligere høyere inntekt enn 2 G. Året etter ble perioden redusert fra halvannet til ett år for alle med tidligere inntekt på mellom 1,5 og 2 G. Endringene var en del av en større reform, som skulle få til en mer effektiv ordning og hindre at systemet ble utnyttet.
I 2012 så Røed sammen med Inés Hardoy og Nina Skrove Falch på konsekvensene av regelendringene. I artikkelen «Analyse av en dagpengereform: Virkninger av forkortet dagpengeperiode» konkluderer de med at endringene virket i tråd med reformens hensikt:
- Jobbsøkerne kom raskere ut i jobb.
- Endringen førte ikke til økt brukt av trygdeordninger.
De samme forskerne så også på hvordan endringen i dagpengeordningen i 2003 påvirket adferden til dem som ble berørt. I artikkelen «Mindre arbeidsledighet uten dagpengerettigheter?» konkluderer de blant annet med at reformen bidro til at berørte arbeidstakere i noe større grad holdt på jobbene sine. I en e-post til Faktisk.no skriver forsker ved Institutt for samfunnsforskning, Inés Hardoy:
I velferdspolitikk er det en avveining mellom å sikre livsopphold til dem som trenger det, og samtidig stimulere individer til å jobbe. Utfordringen er dermed å forme politikken slik at de som kan jobbe gjør det, og samtidig prøve å minimere risikoen for velferds- og fattigdomsfeller, utenforskap og synkende tillit til institusjonene.
Insentiver og adferd
Ifølge Hardoy viser forskning at det er en klar sammenheng mellom insentiver og adferd:
Mot slutten av perioden man har rett til dagpenger, øker for eksempel både søkeadferden og sannsynligheten for å få jobb. Når man strammer inn dagpengevilkårene, øker både sannsynligheten for å holde på den jobben man har, og sannsynligheten for å slutte å være meldt som ledig.
I likhet med Røed viser også Hardoy til forskning som sier at når man strammer inn ett sted, så kan det «tyte ut» et annet sted:
Typisk i dette tilfellet vil være at flere går over på andre velferdsytelser, som for eksempel sosialhjelp. Men det vil også føre til at noen grupper, som for eksempel ungdommer vil kunne slutte å registrere seg.
Hardoy understreker at effekten av endringer i dagpengeordningen påvirkes av mange ting. Effekten av politikk vil ifølge forskeren variere med konjunkturene. Hvis det ikke er jobber å få, hjelper det lite å stramme inn. I tillegg virker også før-situasjonen og hvor kraftig innstrammingen er, inn på effekten.
Delvis feil
Både norsk og internasjonal forskning viser at innstramminger i dagpengeordningen får arbeidsledige raskere ut i jobb. Når dagpengeperioden er i ferd med å gå ut, søker arbeidsledige på flere jobber og sannsynligheten for å få jobb øker. Sannsynligheten for at folk holder på den jobben de har, øker når vilkårene for å få dagpenger strammes inn.
Samtidig er det en risiko for at folk går over til sosialstønad og andre trygdeytelser når det kuttes i dagpengeordningen. Færre registrerer seg som arbeidsledige hos Nav, kanskje særlig ungdommer. Dermed kan innstramminger i dagpengeordningen også føre til økt fattigdom, slik Lysbakken hevder.
På spørsmål fra VGTV om han tror kutt i dagpenger vil få flere ut i jobb, svarer Lysbakken at folk ikke kommer i arbeid av å bli fattigere. For noen vil dette være riktig, men forskningen viser også at innstramminger i dagpengeordningen får arbeidsledige raskere ut i jobb. Flere holder også på jobben de allerede har. Vi mener derfor at Lysbakkens påstand er delvis feil.
Tilsvar
SV-leder Audun Lysbakken skriver følgende i en e-post til Faktisk.no:
Bakgrunnen for mitt utsagn var en påstand fra regjeringen om at kutt i dagpenger vil få flere i arbeid. Mitt poeng er at det ikke er fordi det for lønnsomt å stå utenfor arbeidslivet at vi har for høy arbeidsledighet i Norge, men fordi mange har problemer med å få arbeid. Forskningen peker i ulike retninger i dette spørsmålet.
Dette handler om politikk og hvordan vi ønsker at et samfunn skal være. Det vil si om man skal vektlegge å skape trygghet for folk og hjelpe folk i arbeid, eller om man tror på mer utrygghet vil øke yrkesdeltakelsen slik høyresiden gjør. Det er et ståsted vi står fullt og helt inne for.