Misvisende å si at bare 18 prosent av Oslo-elevene har gode nok karakterer til å velge skole selv

Skole er et av de viktigste saksområdene i valgkampen. I Oslo går det et klart skille mellom partier som ønsker såkalt fritt skolevalg for elever på videregående, og partier som vil se på andre løsninger. Fritt skolevalg innebærer at elever blir tatt inn på videregående skole basert på karakterer og ikke bosted.

Etter at det rødgrønne byrådet fikk utredet flere alternative inntaksmodeller, har debatten rast, særlig mellom Høyre og SV. Byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo, Inga Marte Thorkildsen (SV), hadde 5. august et debattinnlegg om fritt skolevalg i Dagbladet.

Der beskylder hun Høyre for ikke å ønske kunnskap om Oslo-skolen, og at partiet «går til valg på å videreføre karakterkonkurransen i Oslo av ideologiske grunner». Videre skriver Thorkildsen:

Sannheten om inntaksmodellen i Oslo, er at over 80 prosent av elevene ikke har fritt valg. Analyse av elevenes karakterer fra 2017 og 2018 viser at bare 18 prosent har gode nok karakterer til å velge hvilken skole de vil gå på.

22. august kunngjorde regjeringen at de vil innføre fritt skolevalg i alle fylker. Da Thorkildsen debatterte forslaget i Politisk kvarter på NRK samme dag, kom hun med en lignende påstand:

Jeg vil at vi skal slutte å kalle det fritt skolevalg, for det er ikke fritt. Det er 18 prosent av elevene som kan velge helt fritt mellom skoler.

Høyre reagerte

Oslo SV kom med en annen versjon av påstanden i en plakat på Twitter 22. august:

18% *Andel elever som fritt kan velge videregående skole med Høyres ufrie skolevalg.

SV-leder Audun Lysbakken delte plakaten videre.

Det fikk Høyres stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde til å reagere:

– Det er jo bare tull. Her legger dere til grunn at alle elever i Oslo kun ønsker å søke seg til studiespesialiserende på Elvebakken. Heldigvis er både elever, skoler og studieprogram ulike. Mange flere som får velge den skolen og studieprogrammet de ønsker enn 18%, svarte hun Lysbakken på Twitter.

Ser på det vanskeligste

Faktisk.no har spurt Inga Marte Thorkildsen hvordan hun har kommet fram til at det bare er 18 prosent av elevene i Oslo som har gode nok karakterer til å velge hvilken skole de vil gå på. Kommunikasjonsrådgiver i byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap, Karin Steenstrup, forklarer fremgangsmåten slik:

– Andelen av alle elever som hadde grunnskolepoeng over nedre poenggrense for inntak på det program-/skolekombinasjonen som hadde høyest inntaksgrense. Det vil si andelen elever som hadde gode nok karakterer til å komme inn på hvilken som helst av skolene i Oslo, skriver hun i en e-post til Faktisk.no.

Regnestykket er basert på tall fra inntaket til videregående skole i Oslo i 2017 og 2018.

– Da hadde henholdsvis 18 og 19 prosent av elevene som hadde over 50 grunnskolepoeng. Men den nøyaktige andelen er lavere enn 18 og 19 prosent fordi intervallene for grunnskolepoeng går fra 50, mens inntaksgrensene er høyere enn det, skriver Steenstrup.

Hun viser til at dette særlig gjelder for 2018, da inntektsgrensen var på 51,2 poeng. En rekke elever hadde da mer enn 50, men mindre enn 51,2 poeng.

Over fem i snitt

Hvis man ser på fordelingen av grunnskolepoeng blant elevene som gikk i førsteklasse på videregående i oktober 2018, hadde 80,9 prosent av elevene mellom 0 og 50 grunnskolepoeng (blå søyler). Ingen av disse kunne ifølge Thorkildsen fritt velge hvilken skole de skulle gå på.

Resten (19,1 prosent) hadde mellom 50,1 og 60 grunnskolepoeng (grønne søyler). Disse elevene kunne velge fritt, hvis man legger SV-byrådens regnestykke til grunn.

I 2018 var studiespesialisering ved Elvebakken videregående skole det vanskeligste å komme inn på i Oslo. Her var nedre poenggrense 51,2 poeng. Dette innebærer at den siste søkeren som fikk plass i første inntaksrunde, hadde 51,2 grunnskolepoeng.

Siden Thorkildsen tar med hele intervallet fra 50,1 til 60 poeng, blir ikke utregningen hennes helt nøyaktig. Thorkildsen har også bare sett på nedre poenggrense i første inntaksrunde (per 4. juli 2018) på skolene.

Det finnes også tall for andre inntaksrunde (per 9. august 2018). Fra første til andre runde kan for eksempel noen elever ha takket nei til plassen de har blitt tilbudt, og noen med dårligere karakterer har fått tilbud om den i stedet.

I andre inntaksrunde lå studiespesialisering på Elvebakken likt med studiespesialisering komprimert løp på Hersleb. Poenggrensen for begge var på 50,9. Det er en nedgang fra 51,2 poeng fra første inntaksrunde på Elvebakken. Tar man utgangspunkt i andre inntaksrunde, er regnestykket til Thorkildsen mer presist.

Vi har ikke tall over nedre poenggrense ved endelig ajourhold av inntaket (31. august). Utdanningsetaten oppgir til Faktisk.no at mange elever takker nei til opprykk fra venteliste etter skolestart, og at en søker et stykke ned på lista derfor kan få den siste plassen. Dette kan gjøre at en endelig nedre poenggrense kan gi et misvisende bilde. Det gjør også at nedre poenggrense med stor sannsynlighet er lavere enn ved 2. inntaksrunde.

Bare 200 plasser

Thorkildsen hevder altså at alle elever som ikke har gode nok karakterer til å komme inn på studiespesialisering på Elvebakken ikke kan velge hvilken skole de vil gå på. Dette baserer hun på at bare 18 prosent av elevene nådde poenggrensen for å komme inn her.

Skoleåret 2018/2019 var det totalt 6319 søkere til Vg1 i Oslo. 18 prosent av disse, altså 1137 elever, hadde ifølge Thorkildsen gode nok karakterer til å komme inn på studiespesialisering på Elvebakken.

Der var det imidlertid bare 200 plasser for førsteklassinger. Det innebærer at bare 3,2 prosent av de 6319 søkerne helt fritt kunne velge å gå på studiespesialisering på Elvebakken. Resten var det ikke plass til.

Bruker man denne logikken, kan det altså hevdes at bare 3 prosent hadde gode nok karakterer til å velge hvilken skole de ville gå på.

Problemet med dette regnestykket, er at langt fra alle elever søkte seg til studiespesialisering på Elvebakken. Ifølge Oslo kommune var det 411 søkere til denne linjen skoleåret 2018/2019. Resten søkte seg til andre programområder og/eller andre skoler.

En av grunnene til det kan selvsagt være at de visste at de uansett ikke hadde sjanse til å komme inn på Elvebakken. Det vet vet vi ikke, men det vi kan si noe om, er hvor mange elever som kom inn på førstevalget sitt da de søkte på videregående.

I fjor faktasjekket vi en påstand fra Høyres Saida Begum om at ni av ti elever kom inn på skolen de har søkt på. Det riktige var at ni av ti kom inn på det programfaget de ønsket seg mest:

63 prosent fikk førstevalget

For elever i videregående opplæring i Oslo kommune, er det inntak hvert år. Elevene søker altså videregående skole både når de skal begynne i Vg1, når de skal begynne i Vg2 og når de skal begynne i Vg3. Elever har fortrinnsrett til å fortsette på samme skole, og påfølgende programområde.

Utdanningsetatens hovedtall for inntaket til skoleåret 2018/2019 viser at:

• 63,4 prosent av elevene som begynte i førsteklasse (Vg1) ble tatt opp til førstevalget sitt både når det gjaldt skole og programområde.
• 86,8 prosent av elevene i førsteklasse fikk oppfylt sitt primære ønske om programområde.
• 77 prosent av elevene på alle årstrinn (Vg1, 2 og 3) fikk innfridd sitt førstevalg både av skole og programområde.
• 91,5 prosent av elevene på alle årstrinn ble tatt inn på sitt primære ønske om programområde.

Misvisende påstand

Blant elevene som ble tatt opp til Vg1 høsten 2018, fikk altså flere enn 6 av 10 oppfylt førsteønsket sitt. De kom inn på akkurat dét programområdet på akkurat den skolen de primært søkte på. Nesten 9 av 10 førsteklassinger fikk plass på programområdet de søkte seg til.

Ser man på alle elever på videregående, var andelen enda høyere. Blant disse elevene fikk nesten 8 av 10 plass på både det programområdet og den skolen de ønsket seg. Drøyt 9 av 10 fikk plass på førsteønsket sitt for programområde.

Derfor blir det misvisende når Inga Marte Thorkildsen (SV) påstår at «bare 18 prosent har gode nok karakterer til å velge hvilken skole de vil gå på». Hun legger til grunn at alle elever som ikke har gode nok karakterer til å komme inn på det skoletilbudet med det høyeste poengkravet, ikke kan velge skole selv.

Legger man Thorkildens logikk til grunn, kan det egentlig hevdes at bare 3,2 prosent hadde gode nok karakterer til å velge hvilken skole de ville gå på, fordi studiespesialisering på Elvebakken bare har 200 plasser og det i Oslo var totalt 6319 søkere til videregående utdanning.

Inntaktstallene fra Oslo kommune viser imidlertid at over 63 prosent kom inn på førstevalget både når det gjaldt programområde og skole. 87 prosent kom inn på programområdet de ønsket.

Tilsvar

Inga Marte Thorkildsen (SV) har følgende kommentar til Faktisk.nos konklusjon:

– Jeg registrerer at Faktisk.no mener jeg burde brukt en annen formulering. Tallmaterialet bak påstanden er likevel klart: i 2017 og 2018 var det om lag 18% av elevene i Oslo som hadde gode nok karakterer til å komme inn også på den skolen som hadde det høyeste inntakskravet.

– Det er også viktig å være klar over hva det forteller, og ikke forteller, at 63 % av elevene i 2018 fikk innfridd førstevalget sitt av skole og studieprogram. En del elever søker taktisk og vil ikke bruke førstevalget sitt på skoler de vet de ikke kan komme inn på. Derfor forteller ikke tallet oss hvor mange som kom inn på den skolen de reelt sett helst ønsket å gå på, det forteller hvor mange som kom inn på den skolen de valgte å føre opp på første plass da de søkte. Det kan derfor være misvisende å hevde at 63% får innfridd førsteønsket sitt. Det er grunnen til at det er viktig å også vite hvor mange elever som hadde gode nok karakterer til faktisk å komme inn på hvilken som helst av skolene i Oslo med de poengkravene som gjaldt de aktuelle årene.