Rødt har stort sett rett om regje­ringens kutt

«Hvilke av regjeringens urettferdige kutt synes du er verst?» spurte Rødt og ramset opp åtte punkter. Facebook-innlegget har blitt delt mye både fra Rødts Facebook-side, partileder Bjørnar Moxnes' Facebook-side og Moxnes' private Facebook-profil. Til sammen har innlegget fått over 400 delinger, 500 kommentarer og 1800 reaksjoner.

En gjennomgang av de åtte punktene viser at alle gjelder kutt som den sittende regjeringen enten allerede har gjennomført, eller har foreslått og sendt ut på høring.

Rødt kunne imidlertid vært mer nyansert på noen punkter.

1. - 5000 kr/mnd for unge på AAP

Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en trygdeytelse som gis til personer som har nedsatt arbeidsevne på grunn av «sykdom, skade eller lyte». For å få AAP må arbeidsevnen være redusert med minst 50 prosent.

Hvor mye man kan få i AAP er basert på inntekten man har hatt i de tre siste årene. De som ikke har hatt inntekt, får en minsteytelse. Den er i dag på to ganger folketrygdens grunnbeløp, eller 2G.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 reduseres minsteytelsen for AAP-mottakere som er under 25 år. Regjeringen foreslår at den skal være på to tredeler av dagens minsteytelse. Innsparingene skal gå til Nav, som skal «styrke oppfølgingsinnsatsen» for denne gruppen.

På Navs hjemmesider kan vi se at 1G er på 99 858 kroner per år. Den nye minsteytelsen blir dermed på 133 144 kroner. Det er 66 572 kroner mindre enn dagens minsteytelse per år, noe som utgjør en reduksjon på 5547 kroner i måneden.

Det stemmer at minsteytelsen for unge på AAP har blitt redusert med over 5000 kroner.

2. Lavere pensjon for uføre

Når levealderen i befolkningen øker, reguleres også pensjonene. Det betyr at vi må jobbe lenger enn tidligere for å få samme pensjon utbetalt. De som er arbeidsføre kan velge å jobbe lenger enn 67 år for å unngå at pensjonen blir lavere.

Uføre har ikke denne muligheten. Derfor får de i stedet utbetalt et skjermingstillegg som skjermer for rundt halvparten av levealdersjusteringen. Tillegget gis til personer som går fra uføretrygd til pensjon.

Skjermingstillegget kom med innføringen av pensjonsreformen i 2011. Tillegget gjelder nå for uføre som er født mellom 1944 og 1953. Gjennomsnittlig utbetales det mellom 562 kroner og 4623 kroner årlig, avhengig av årskull.

Det er denne ordningen regjeringen nå har foreslått å ikke videreføre for yngre kull, altså dem som er født i 1954 eller senere. Regjeringen har ikke foreslått å kutte ordningen for dem som er født mellom 1944 og 1953.

Skjermingstillegget ble i 2011 innført som en midlertidig ordning, ifølge Stoltenberg II-regjeringens forslag til endring i folketrygdloven. Her foreslår regjeringen også 2018 som tidspunkt for endelig vurdering av om ordningen skal videreføres.

Dette ble enstemmig vedtatt i Stortinget. I 2018 ble det vedtatt at skjermingstillegget skulle videreføres midlertidig også i 2019, og dermed også gjelde uføre født i 1952 og 1953.

I september sendte regjeringen ut et høringsforslag om å ikke lenger videreføre ordningen for yngre kull. Høringsfristen er 13. desember, og det er altså ikke endelig bestemt at regjeringen vil legge forslaget frem for Stortinget.

Regjeringen har foreslått å ikke videreføre ordningen med skjermingstillegg for uføre født i 1954 eller senere. Forslaget gjelder ikke uføre født før dette. Skjermingstillegget var aldri vedtatt å være permanent, og skulle uansett gjennomgås på nytt. Det er ikke endelig bestemt om forslaget vil bli lagt fram for Stortinget.

3. Mindre støtte til barnebriller

I forslaget til statsbudsjett for 2020 skisserer regjeringen en endring i ordningen som gir barn og ungdom med visse øyetilstander rett til støtte til briller eller kontaktlinser.

Det nye forslaget innebærer en fast sats på 1200 kroner i støtte til «ordinære briller», og 2400 kroner «for ekstra tilpassede briller». Satsene skal dekke utgifter til både glass og innfatning. Det er ikke foreslått endringer i hvilke øyestilstander som skal omfattes av ordningen. Faktisk.no har tidligere undersøkt hvordan departementet har kommet frem til de nye satsene.

Utgiftene til ordningen har økt sterkt de siste årene, ifølge regjeringen. Ifølge Arbeids- og sosialdepartementet har en gjennomgang gjort av Nav vist at gjennomsnittsprisen for brillene det ble gitt stønad til i 2017, var 3600 kroner.

I den eksisterende ordningen er det ikke noen øvre grense for hvor dyre brilleglass det blir gitt støtte til. Støtten til brilleinnfatning har hatt en øvre beløpsgrense på 475 kroner. Regjeringen anslår å spare 122 millioner kroner på den nye ordningen med faste satser i 2020.

Det stemmer at regjeringen har foreslått å gi mindre i støtte til barnebriller.

4. Innstramminger i AAP

Fra og med 1. mars 2010 ble rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad slått sammen under betegnelsen arbeidsavklaringspenger (AAP).

Flere endringer i reglene for AAP ble gjort gjeldende fra 1. januar 2018. Målet med endringene var å få flere mottakere av AAP tilbake i jobb raskere, ifølge regjeringen.

Endringene ble gjort som et resultat av en lovendring, etter at regjeringen foreslo «en smalere inngang til ordningen, at det legges til rette for et strammere stønadsløp og økte arbeidsinsentiver».

Regjeringen foreslo også «vesentlige innstramminger i varighetsbestemmelsene», noe som betyr at varigheten på perioden det kan gis AAP, skulle reduseres fra fire til tre år.

I Stortinget ble endringene vedtatt med et knapt flertall for regjeringspartiene, med 49 mot 48 stemmer. Nav har laget en oversikt over alle de seneste endringene i AAP.

Det stemmer at regjeringen har avkortet AAP-ordningen.

Samtidig har regjeringen bevilget penger til Arbeids- og velferdsetaten for at de skal kunne følge opp endringene. De har også bevilget penger til en utvidelse av perioden for rett til AAP som arbeidssøker.

5. Kutt i barnetillegget

Rødt viser til en Aftenposten-artikkel fra januar 2016 som slår fast at «lavtlønnede taper mest når barnetillegget for uføre endres».

I 2014 vedtok et stortingsflertall bestående av Høyre, Frp, Venstre og KrF å endre reglene for barnetillegg for uføretrygdede. Ifølge den nye regelen kan ikke uføretrygd og barnetillegg til sammen være høyere enn 95 prosent av inntekten man hadde før man ble ufør.

For en del uføre foreldre har altså barnetillegget blitt redusert. En gradvis innføring av den nye regelen startet 1. januar 2016 og etter 1. januar 2021 skal ingen ha mer i uføretrygd og barnetillegg enn 95 prosent av inntekten før uførhet.

I 2017 opplyste Nav til Faktisk.no at 2030 personer ville bli rammet av regelendringen.

Det er ikke bare uføre som kan ha rett på barnetillegg, men også alderspensjonister over 67 år, som er født før 1962 og som forsørger barn under 18 år.

Her regnes fullt barnetillegg som 20 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats for hvert barn. Arbeids- og sosialdepartementet har i skrivende stund et forslag ute på høring om å fase ut forsørgingstillegg til alderspensjon.

Det er riktig at en del uføre foreldre har fått redusert barnetillegget. Regjeringen har sendt ut på høring et forslag om å fase ut barnetillegg for alderspensjonister som forsørger barn under 18 år.

6. Kutt feriepenger for arbeidsledige

På dette punktet viser Rødt til en artikkel om endringer i ytelser for arbeidsledige som trådte i kraft 1. januar 2016.

Før var det slik at personer som hadde mottatt dagpenger i mer enn åtte uker i løpet av et kalenderår, hadde rett til ferietillegg. Tillegget tilsvarte om lag 9,5 prosent av brutto utbetalte dagpenger i løpet av foregående kalenderår.

Pengene ble utbetalt året etter at det ble opptjent, og de fleste var da tilbake i jobb, ifølge regjeringen. I begrunnelsen for forslaget i statsbudsjettet for 2015 skrev regjeringen:

Ordningen er dermed en lite målrettet overføring. Ferietillegget kan også gi uheldige insentiveffekter når det gjelder overgang til arbeid.

I budsjettdokumentet ble det anslått at endringen ville spare staten for rundt én milliard kroner i 2016. Siden utbetalingen av ferietillegg først skjedde året etter opptjening, fikk endringen ingen effekt i 2015.

I statsbudsjettet for 2016 vedtok Stortinget imidlertid en annen endring for mottakere av dagpenger. Personer som har mottatt dagpenger i mer enn 52 uker, fikk fra 1. januar 2016 mulighet til å ta ut ferie i inntil fire uker med rett til dagpenger.

De fire ukene kan tas samlet eller som enkeltdager. Ferien kan også tas i utlandet, ifølge Nav.

Det er riktig at ferietillegget i dagpengeordningen har blitt fjernet. Personer som mottar dagpenger i mer enn 52 uker, har fått mulighet til å ta ut ferie i inntil fire uker.

7. Økt karantenetid for dagpenger

Hvis man selv har ansvaret for at man har blitt arbeidsledig, må man vente en periode før man kan få dagpenger.

Dette gjelder ifølge Nav for personer som har sluttet eller sagt opp jobben uten rimelig grunn. Det gjelder også hvis man har blitt avskjediget eller oppsagt på grunn av forhold som man selv er skyld i.

Ventetiden ble vedtatt økt fra 8 til 12 uker med virkning fra 1. januar 2016. For personer som fikk karantene flere ganger i løpet av 12 måneder, ble ventetiden økt fra 18 til 26 uker.

Det var i forslaget til statsbudsjett for 2016 at regjeringen tok til orde for «strengere sanksjoner ved selvforskyldt ledighet»:

I lys av dagpengenes rolle som forsikringsordning er det rimelig at personer som sier opp jobben sin eller takker nei til arbeid eller tiltak, bærer en betydelig del av den økonomiske risikoen ved dette selv. For å understreke den enkeltes ansvar ved selvforskyldt ledighet og sikre økt overgang til arbeid, foreslår regjeringen derfor at det innføres økt ventetid og økt tidsbegrenset bortfall av dagpenger ved selvforskyldt ledighet.

Endringen var beregnet å gi en innsparing på anslagsvis 236 millioner kroner i 2016.

Det stemmer at karantenetiden for dagpenger har økt hvis man selv har ansvaret for at man har blitt arbeidsledig.

8. Kutt i gratis fysioterapi til kronisk syke

Faktisk.no har tidligere faktasjekket en lignende påstand. Konklusjonen i denne faktasjekken var at regjeringen har avskaffet ordningen med gratis fysioterapi for en stor gruppe pasienter med kroniske sykdommer.

Endringen skjedde i 2017. Pasientgruppen må etter endringen betale en egenandel på behandlingen, før de får frikort. Samtidig ble frikortgrensen senket med 680 kroner, slik at fysioterapi ble billigere for dem som tidligere ikke fikk det gratis. I tillegg slipper 9000 flere barn å betale, fordi aldersgrensen for gratis fysioterapi ble hevet fra 12 til 16 år.

Påstanden er isolert sett riktig, men gir altså ikke det fulle og hele bildet.