Det er ikke dekning for å påstå at fraværs­grensen har virket, selv om elevene er mer til stede på skolen og færre faller fra

Statsministeren sier at de nye tallene på fravær og frafall beviser at den nye fraværsgrensen har fungert etter hensikten, som var å begrense fraværet.

De ferske tallene ble presentert på en pressekonferanse 5. juli av Solberg og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Her dreier det seg om to statistikker som kobles til innføringen av fraværsgrensen i videregående skole:

1. Elevene er mye mer tilstede på skolen.
2. Færre elever faller fra.

Vi oppfatter det slik at statsministeren bruker disse to statistikkene til å underbygge påstanden: Fraværsgrensen har virket som den skulle. I denne faktasjekken er det denne påstanden vi vektlegger, altså hvorvidt hun kan fastslå at fraværsregelen har virket som den skulle.

Fraværet faller

Ifølge pressemeldingen har fraværet i videregående skole sunket med 40 prosent for dager og 33 prosent for timer etter innføringen av nye fraværsregler i fjor høst.

De nye reglene innebærer at udokumentert fravær, det vil si fravær som ikke er dokumentert ved legeerklæring, organisasjonsarbeid, politiske verv osv., som overstiger 10 prosent i hvert enkelt fag, kan føre til at eleven ikke får standpunktkarakter («Ikke vurdert») i faget.

I spesielle tilfeller kan rektor godkjenne fravær inntil 15 prosent. Hvis fraværet er dokumentert, kan inntil ti dager strykes fra vitnemålet. Timer strykes ikke. Statistikken teller fravær slik det føres på vitnemålet, altså ikke det dokumenterte fraværet som blir strøket fra vitnemålet. (Se flere detaljer i pressemelding fra Kunnskapsdepartementet og utdyping i rundskriv fra Utdanningsdirektoratet.)

Færre slutter i løpet av skoleåret

Foreløpige tall fra Utdanningsdirektoratet viser at det var litt færre elever som sluttet i løpet av dette skoleåret enn året før. Fra 2015–16 til 2016–17 har andelen elever som sluttet i løpet av året, gått ned fra 4,2 til 4,0 prosent.

Det er betydelige forskjeller mellom fylkene. I Hordaland, Vestfold, Nord-Trøndelag, Oppland og Sogn og Fjordane er det noen flere som har sluttet i år enn i fjor, mens det i de øvrige fylkene enten er færre som har sluttet, eller samme andel som i fjor.

SSB offentliggjorde nye tall på frafallet i videregående skole i juni. For å få sikre tall på hvor mange som faktisk slutter underveis, måles dette i et femårsperspektiv.

For kullet som startet i 2011 (siste målte kull med sikre tall), har 73 prosent fullført med oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år, dvs. 2016. Dette er en økning på over tre prosentpoeng sammenlignet med det første kullet som begynte i videregående etter innføringen av Kunnskapsløftet i 2006.

Blant dem som startet på videregående opplæring i 2011, sluttet 12,9 prosent underveis, mens 6,3 prosent fullførte, men fikk «ikke bestått».

Frafallet har sunket sju år på rad

Tallene viser at andelen som fullfører videregående med vitnemål, fag- eller svennebrev, har steget de siste ti årene både for dem som fullfører på normert tid og dem som trenger ekstra tid.

Andelen som har fått karakteren «ikke bestått», viser en svak nedgang de siste fem årene, men andelen ligger over tallet fra tidlig 2000-tall.

Andelen som slutter underveis i utdanningsløpet har vist en tydelig, jevnlig nedgang de siste ti årene, fra over 18 prosent til 14,9 prosent. Merk at frafallstallet ikke er sammenlignbart med det foreløpige tallet fra 2016–17, da SSB-tallene viser andelen som slutter helt i løpet av en femårsperiode uten å ta skolegangen opp igjen.

Vet ikke om satsinger har hatt effekt

Den største nedgangen i frafallet skjedde med kullene som startet i videregående i 2009 og 2010, da andelen som fullførte (samlet for alle kategorier), steg fra 70,8 til 72,6 prosent. For 2011–2016-kullet var denne på 73 prosent. SSB bemerker dette om en eventuell sammenheng:

«De senere årene har det vært stor oppmerksomhet både på lokalt og nasjonalt nivå rundt gjennomføring i videregående, med blant annet nasjonale satsinger for økt gjennomføring, først gjennom Ny GIV fra 2010 til 2013, etterfulgt av Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring. Selv om andel fullført med studie- eller yrkeskompetanse har økt de siste par årene, kan vi ikke ut i fra den nasjonale statistikken alene konkludere rundt hvorvidt spesifikke satsinger har hatt en positiv effekt eller ikke.»

Merk at SSBs frafallstall fra årene fram til 2016 ikke er sammenlignbare med Utdanningsdirektoratets foreløpige tall fra 2016/17, da SSB-tallene viser andelen som slutter helt i løpet av en femårsperiode uten å ta skolegangen opp igjen. Men det er likevel relevant fordi det viser langvarig nedgang, og at årets nedgang ikke kan kobles sikkert opp mot innføringen av fraværsgrensen.

– For tidlig å si noe om

Utdanningsdirektoratet tar på sine nettsider tydelig forbehold om sammenhengen mellom den nye fraværsgrensen og frafallet:

Hvordan fraværsgrensen påvirker frafall i videregående skole, er det for tidlig å si noe om.

Samtidig utdyper Utdanningsdirektoratet at flere faktorer kan ha påvirket den forholdsvis markante fraværsnedgangen etter at fraværsgrensen ble innført.

Før fraværsgrensen var det ikke like stort fokus på føring av fravær, noe som kan ha bidratt til underrapportering og at den reelle nedgangen i fraværet er større enn det som fremkommer i statistikken. På den andre siden vet vi at flere elever skaffer seg legeerklæring. Dette kan ha bidratt til nedgangen i dagsfraværet.

Ulik praksis mellom fylkene

Forskjellig praksis mellom fylkene i selve fraværsføringen kan spille inn. Dette jobber Utdanningsdirektoratet med å få klarhet i. På sine nettsider skriver de:

Det varierer mellom fylkene og skolene hva som regnes som forsentkomming og timesfravær. Forskjeller i praksis får vi forhåpentligvis mer klarhet i ved første delrapportering fra evalueringen av fraværsgrensen i oktober.

Utdanningsdirektoratet skal evaluere ordningen, der sluttrapporten først er ventet høsten 2019. I evalueringen skal fraværsgrensens innvirkning på fravær og frafall i videregående opplæring vurderes.

Trenger tid til å evaluere

Faktisk.no har vært i kontakt med Utdanningsdirektoratet og forelagt dem påstanden om at de foreløpige tallene viser at fraværsregelen har virket som den skulle. Kommunikasjonsrådgiver Peter Tryggestad understreker at evalueringen må fullføres før en kan konkludere slik:

Det er for tidlig å si noe endelig om virkningen av fraværsgrensen. De foreløpige tallene som vi publiserte 5. juli viser at fraværet i videregående skole har gått betydelig ned etter innføringen av fraværsgrensen høsten 2016. I løpet av høsten 2017 kommer første delrapport i evalueringen av fraværsgrensen, og sluttrapport skal leveres høsten 2019.

Faktisk.no har tidligere faktasjekket påstanden: «Mange fryktet at fraværsgrensen ville føre til at flere elever ikke fikk karakter i fag og at flere sluttet i videregående. Tallene viser det motsatte». Den ble fremsatt av utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen og vurdert som «faktisk helt sant».

Mens Solbergs påstand indikerer at det er en årsakssammenheng mellom innføringen av fraværsgrensen og mindre fravær og frafall, viser ikke Røe Isaksen til en slik sammenheng. Han adresserer en frykt noen hadde om at fraværsgrensen ville føre til at flere ikke fikk karakterer og at frafallet ville øke. Tallene viser det motsatte, og kunnskapsministeren har derfor rett.

Tilsvar

Kommunikasjonsrådgiver Arvid Samland ved Statsministerens kontor svarer følgende på spørsmål fra Faktisk.no om statsministeren burde ha vært mer presis eller tatt et forbehold:

Hensikten med fraværsgrensen var å få elevene til å være mer til stede på skolen. Dette handler både om at elevene skal ha mindre fravær og at elevene faktisk skal være elever, altså ikke slutte underveis i skoleåret. De foreløpige tallene viser at fraværet er kraftig redusert og at andelen elever som slutter i løpet av skoleåret har gått noe ned. Det er derfor riktig å si at fraværsgrensen har fungert etter hensikten.

Han skriver videre at statsministerens påstand er at færre faller fra underveis i skoleåret. Han mener påstanden ikke antyder at fraværsgrensen har ført til, eller vil føre til økt gjennomføring i videregående opplæring, og mener det er den fremtidige utviklingen i økt gjennomføring Utdanningsdirektoratet har tatt forbehold om. Samland skriver:

Forbeholdet påvirker ikke sannhetsgehalten i statsministerens påstand på noen som helst måte.