Stor Faktisk-analyse: TikTok-funn overrasker

TikTok har tatt Norge med storm. Et flertall av norske tenåringer brukte appen daglig i 2023, og det dukker stadig opp nye TikTok-kjendiser.

Mange unge bruker appen til å finne nyheter. I etterkant av lokalvalget i 2023 fikk TikTok æren for «høyrebølgen» blant unge.

Videoappens inntog har også vakt mange, og ganske ulike, bekymringer. Noen frykter at unge får se voldelig og ubehagelig innhold, uten at voksne kan gripe inn. Andre frykter at appen er en sikkerhetstrussel, ikke minst mot statsråder og politikere.

Mange har også uttrykt bekymring for hvordan algoritmene på TikTok fungerer, hvordan dette påvirker hvor mye tid mange bruker på appen og hva det gjør med unges mentale helse å være bundet til telefonen i flere timer om dagen.

Dette er en tilfeldig illustrasjon av slik det ser ut når brukere sveiper seg gjennom «For you»-siden på TikTok. Foto: Skjermavspilling på TikTok

Men hvordan er stemningen egentlig på norsk TikTok? Det har Faktisk.no forsøkt å finne ut av.

KI ser på TikTok

I samarbeid med KI-forskeren Fabrizio Palumbo ved OsloMet, har vi brukt kunstig intelligens for å analysere nesten 37 000 TikTok-videoer lagt ut av 64 forskjellige norske influensere.

Vi har lastet ned og lagret alle disse videoene. Metoden vi har brukt har blant annet gitt oss tilgang til informasjon om hvor mange ganger de er sett og hvor mange kommentarer, likerklikk og delinger de har fått.

Vi har valgt ut de norske TikTok-profilene vi har vurdert som mest engasjert i ulike debatter, samt de som er mest populære. Materialet denne artikkelen bygger på gir dermed informasjon om et utsnitt av det samlede norske TikTok-universet, ikke et totalbilde.

Til sammen har vi matet nær 600 timer med norsk TikTok-innhold gjennom en kombinasjon av ulike KI-modeller. Tematikken i videoene varierer fra det hverdagslige til det politiske, fra hvordan man kan få best pump i skuldermusklene til hvordan ytringsfriheten er under press.

Slik så det ut da kunstig intelligens analyserte ansiktene til disse og mange andre norske influensere i deres egne TikTok-videoer.

Ved hjelp av KI kan vi identifisere følelsene som kommer fram i hver video.

Først forsøker en KI-modell å forstå om ansiktsuttrykkene i videoen viser glede, sinne, tristhet, frykt eller avsky. Deretter bruker vi en annen modell for å lete etter uttrykk for de samme følelsene i det som blir sagt i videoen og i tittelen på videoen.

Resultatene fra analysene blir til slutt satt sammen til en helhetsvurdering, som vi bygger konklusjonene i denne artikkelen på.

Artikkelen du leser nå er den første vi publiserer som er basert på dette arbeidet. Du kan lese mer om metoden vi har brukt her:

Overraskelse

KI-analysen overrasket oss. Vi fant lite innhold som speilet bekymringene som ofte kommer fram. I stedet tegnet den opp et bilde av «vårt» hjørne av TikTok som et positivt sted, der videoer med negativt innhold får relativt lite oppmerksomhet.

Men vi fikk også en annen overraskelse.

Det ser ut til at vi engasjerer oss mindre i norske TikTok-videoer, jo flere av dem vi ser. Vi har gått fra liking og deling til passiv scrolling.

Flere visninger, mindre aktivitet

I desember 2016, i TikToks spede begynnelse, la influenseren Amalie Olsen ut en video der hun og en venn mimer til en sang. Den ble sett over 35 000 ganger. Nesten alle som så videoen, 34 000 stykker, trykket «liker». På den tiden var det ikke uvanlig at en TikTok-video ble likt nesten like mange ganger som den ble sett.

Siden da har stadig flere norske influensere funnet veien til TikTok. Publikum har fulgt etter. Seertallene på plattformen skjøt fart i 2020, og fram til begynnelsen av 2023 fortsatte de bare å vokse.

Men så, en gang rundt slutten av 2018, begynte noe annet å skje. Selv om antallet norske influensere, og norske TikTok-brukere, mangedoblet seg, falt engasjementet som en stein. Siden 2021 har det ligget mer eller mindre flatt.

Det eneste unntaket er en plutselig topp i 2020 som skyldes en video fra Oskar Westerlin. Denne videoen har 7,8 millioner delinger, men kun 56 000 visninger. Vi kan ikke utelukke at disse tallene skyldes feil i TikToks målinger.

Oppleves meningsløst

I britiske aviser har både studenter og elever fortalt at de sletter TikTok før avsluttende eksamener for å ikke bli distrahert og kaste bort tid.

Internasjonalt pågår det en debatt om hvorvidt sosiale medier og smarttelefoner har hatt en negativ innflytelse på barn og unges psykiske helse. En av de skarpeste stemmene på området er den amerikanske sosialpsykologen Jonathan Haidt. Han har argumentert for at økt bruk av sosiale medier har ført til en markant økning i angst og depresjon blant unge i USA, særlig blant unge jenter.

Seniorforsker Jens Christoffer Skogen ved FHI peker på at passiv bruk av sosiale medier kan ha negative konsekvenser for unges psykiske helse.

Skogen forsker på barn og unges bruk av sosiale medier, psykisk helse og trivsel, og i et av forskningsprosjektene hans ga ungdom selv uttrykk for at endeløs scrolling opplevdes meningsløst:

– Det finnes ikke, så vidt jeg vet, noe konkret forskning på dette, men man kan jo tenke seg at det å bruke mange timer hver dag på noe som oppleves som meningsløst, ikke er så gunstig for trivselen eller den psykiske helsen.

Skogen understreker at det er mange faktorer som påvirker unges psykiske helse, som den generelle livssituasjonen og personligheten deres, hvordan man har det hjemme og på skolen, og en rekke andre ting.

– Man ser og sveiper videre

Postdoktor John Magnus Ragnhildsson Dahl ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitet i Bergen er ikke overrasket over Faktisk.nos tall.

– At engasjementet går ned, handler mye om hvordan man bruker TikTok. Man deler og kommenterer ikke så mye. Man ser og sveiper videre, sier Dahl som blant annet har forsket på hvordan ungdommer bruker smarttelefoner til å lese nyheter.

Men han forteller at unge ofte også bruker TikTok som en slags søkemotor:

– Det er vanvittig mye informasjon på TikTok. Jeg tror unge søker på TikTok fordi de liker at informasjon blir pakket inn i en kort forklaring, og fordi det er visuelt.

Mangedobling

Det var under pandemien at TikTok for alvor fikk fotfeste på norske smarttelefoner.

Fra nedstengningen i 2020 til gjenåpningen våren 2022, mangedoblet antallet nordmenn som scrollet gjennom For You-feeden seg. Ved utgangen av 2023 hadde 29 prosent av nordmenn over 18 år en TikTok-konto. Det tilsvarer 1,26 millioner nordmenn.

Men det er blant de yngre appen virkelig har festet grepet: over halvparten av norske 8-19 åringer bruker TikTok hver eneste dag.

Reklame, selvskading og kroppspress?

I en kartlegging gjort av Medietilsynet sammen med Retriever, viste det seg at unge møter mye reklame på TikTok.

I tillegg kunne NRK og Faktisk.no i fjor dokumentere at norske ungdommer utleverer seg selv fra psykiatriske institusjoner på plattformen. Foreldre har også vist bekymring for at videoer som fører til kroppspress skal påvirke barna deres negativt. I Storbritannia har politi og lærere uttrykt fortvilelse etter opplevelser med at TikTok-trender har oppfordret til anti-sosial atferd blant unge.

Det er altså ingen tvil om at det finnes negativt, og i noen tilfeller skadelig, innhold på TikTok. Men når vi får KI-modellene til å identifisere hva slags følelser som kommer til uttrykk i videoene som legges ut av norske influensere, får vi et ganske annet bilde.

Positivitet dominerer

Blant norske influensere er videoer som uttrykker positive følelser i et klart flertall. Nesten 60 prosent av videoene i KI-analysen vår er kategorisert som positive, mens knappe 25 prosent er negative.

Og ikke bare det: andelen positive videoer har økt i takt med at TikTok har blitt mer populært.

– Det rimer godt, sier postdoktor Dahl om funnene i KI-analysen vår.

Forskningen hans tyder på at unge først og fremst bruker TikTok som en kilde til underholdning.

Det rimer også godt med det elever ved 8. trinn på Frydenberg ungdomsskole i Oslo sier til Faktisk.no.

De oppfatter TikTok som et positivt og morsomt sted, selv om noen av dem har sett ubehagelige videoer. Det går for det meste i videoer av dyr, mote, fotball og matlaging, forteller ungdomsskoleelevene.

– Jeg er nok egentlig litt positivt overrasket over at det ikke er mørkere enn det, at det er lysere og lettere, sier hjerneforsker ved Drammen sykehus, Marte Roa Syvertsen.

Hun sier det er fort gjort å bli bekymret når man er hjerneforsker som jobber mye med hjernen og alder.

Også Jens Christoffer Skogen synes resultatene er oppløftende. Ifølge FHI-seniorforskeren har mye av forskningen på sosiale medier lenge dreid seg om de negative sidene og effektene av dem.

– Jeg tenker dette kan være et viktig korrektiv, sier Skogen.

Hvorfor ikke sintere?

I 2021 publiserte Wall Street Journal lekkede dokumenter fra Meta, som den gangen het Facebook.

Dokumentene, som avisen hadde fått fra varsleren Frances Haugen, tydet blant annet på at Facebook-algoritmen belønnet innlegg som skapte negative følelser, som sinne og frykt.

Vi hadde ventet å finne det samme når vi brukte KI til å analysere norske TikTok-videoer. Det gjorde vi ikke. I motsetning til på plattformer som Facebook, er det positivt ladede videoer som likes, deles og kommenteres mest.

Det er ikke godt å si hvorfor de to plattformene ser ut til å være så forskjellige. Men det er liten tvil om at følelsene sosiale medier skaper hos brukerne, er avgjørende for hvor mye tid vi bruker på dem.

Ifølge FHI-forsker Skogen er det å vekke følelser et kraftfullt virkemiddel, fordi følelser motiverer oss:

– Det er kanskje lettere å skape sinne enn glede, men det er ikke sikkert at sinne er mer motiverende enn glede, sier Skogen.

Han påpeker at sosiale medier som TikTok vil at plattformen deres brukes mest mulig.

– Og det som er gjort med TikTok, med korte videoer og engasjerende, morsomt, og kanskje også sjokkerende innhold, kan bidra til at aktiviteten opprettholdes, sier han.

Skogen forklarer også at positivitet kan være fruktbart for influensere som vil skape engasjement rundt videoene sine.

– Det er mest sannsynlig mer bærekraftig i lengden å vekke positive følelser eller kreativitet.