Spillet om atomkraft­verkene

Ukraina har siden Russlands fullskala invasjon anklaget Russland for å drive atomterror med sin militære aktivitet nær ukrainske atomkraftverk. Allerede 24. februar 2022, den første dagen av krigen, tok Russland kontroll over atomkraftverket i Tsjernobyl.

Etter at ukrainske styrker gikk inn i Russland 6. august i år, har Russland anklaget Ukraina for selv å drive med atomterror.

Hvordan har ordkrigen og beskyldningene om atomkraftverkene endret seg de siste ukene?

Nær flere av anleggene er det nå militær tilstedeværelse:

• Russland har 11 atomkraftanlegg med til sammen 37 aktive reaktorer.
• Ukraina har fire atomkraftanlegg med til sammen 15 aktive reaktorer.
• Det er bekreftet militære kamphandlinger nær ett av de russiske anleggene.
• Ved to ukrainske anlegg er det bekreftet militær tilstedeværelse.

Nå kan du få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt ukentlige nyhetsbrev.

Atomterror

International Atomic Energy Agency (IAEA), som er opprettet av FN, har som formål å fremme utvikling av sivil bruk av atomteknologi og hindre at atomteknologien blir misbrukt militært.

De definerer atomterror blant annet som sabotasje av atomkraftanlegg, målrettede angrep mot reaktorer, drivstofflagringssteder, og annen kritisk infrastruktur for å forårsake utslipp eller ødeleggelse.

27. august besøkte sjef for IAEA, Rafael Mariano Grossi, atomkraftverket i Kursk. Han advarte om at atomkraftanlegget er sårbart for angrep. Atomkraftanlegget i Kursk mangler en beskyttende kuppel over reaktorene og er mer utsatt, ikke bare for målrettede angrep, men også for feilskytinger og trefninger ved uhell.

Atomterror er kriminalisert gjennom Internasjonal konvensjon mot kjernefysisk terrorisme, som ble vedtatt i 2005 og er undertegnet av 115 stater og ratifisert av 124 stater. I konvensjonen heter det at personer gjør straffbare handlinger dersom de blant annet «skader et atomanlegg på en måte som frigjør eller kan frigjøre radioaktivt materiale».

Både Russland og Ukraina har signert og ratifisert konvensjonen.

Ordkrig

Faktisk.no har ved hjelp av analyseverktøy funnet 563 Telegram-poster om atomterror i hele 2024. Etter at Ukraina gikk inn i Russland har det vært en klar økning i antall poster om atomterror. Over 30 prosent av postene er postet den siste måneden:

• 187 av postene er postet etter 6. august.
• 376 er postet mellom 1. januar og 5. august i år.

Både før og etter 6. august stammer flertallet av postene fra russiske kanaler:

• Av de 563 postene kommer 130 fra russiske kanaler, 56 fra amerikanske og 18 fra ukrainske, 17 fra India, 15 fra Storbritannia, 11 fra Israel og åtte fra Iran. Fra en rekke andre land er det postet et lite antall poster (under fem).

På plattformen X finner Faktisk.no 190 poster om atomterror så langt i 2024. Postene i august sto for rundt 20 prosent av alle postene:

• I månedene januar til juli ble det postet mellom 18 og 29 poster om atomterror per måned.
• I august ble det postet 39 poster om atomterror.

Merk at antallet poster funnet ikke nødvendigvis er det samme som antallet poster som finnes, fordi søkemotorer og analyseverktøy ikke nødvendigvis finner samtlige poster. Søkene er gjort på engelsk for å gi en indikasjon, ikke et fullstendig bilde.

Kursk atomkraftverk

De ukrainske militærstyrkene som tok seg inn i Russland i august, har operert inntil 30 kilometer unna Kursk atomkraftanlegg, som ligger rundt 60 kilometer fra grensen til Ukraina.

I etterkant har det russiske forsvarsdepartementet uttalt at russisk luftvern har skutt ned tre ukrainske droner, for å hindre et ukrainsk forsøk på «et terrorangrep» mot russiske anlegg. IAEA-sjef Grossi fortalte etter sitt besøk ved atomkraftanlegget at han var blitt vist dronerestene, men at han ikke kunne ta stilling til hvem som var ansvarlig.

På sosiale medier spres det videoklipp som skal vise dronerestene i nærheten av anlegget. Klippene er imidlertid ikke mulige å geoverifisere.

Atomkraftverket i Kursk er ett av i alt 11 russiske atomkraftverk med til sammen 37 aktive reaktorerer. Så langt har det ikke vært militær aktivitet nær andre russiske atomkraftanlegg enn ved det i Kursk, men det har vært flere angrep nær andre typer kraftanlegg. 1. september i år traff eksempelvis ukrainske droner nær Konakovo kraftstasjon i Tver-regionen.

Spillet i Zaporizjzja

Etter at Ukraina gikk inn i Russland, er det blitt spekulert på om det egentlige målet er Kursk atomkraftverk, og at operasjonen er et svar på Russlands langvarige okkupasjon av atomkraftverk i Zaporizjzja.

Ukraina er blant landene i verden som er mest avhengige av atomkraft. Atomenergi står for mer enn 50 prosent av elektrisitetsproduksjonen og anlegget i Zaporizjzja er det største.

Atomkraftanlegget har vært under russisk kontroll siden mars 2022. Like lenge har beskyldningene om hvem som står bak hva og ødelegger for kraftforsyningen pågått. Ukraina har blant annet hevdet at Russland har plassert sprengstoff på reaktortakene, mens Russland har beskyldt Ukraina for å planlegge angrep mot kraftverket.

Det har også pågått reelle kamphandlinger like ved anlegget, noe som øker risikoen for utilsiktede trefninger. Senest i begynnelsen av september ble det meldt i luftangrep i nærheten og i august ble det oppdaget brann ved anlegget. IAEA kunne imidlertid ikke slå fast årsaken til brannen.

Advarte Belarus

Atomkraftanlegget i Zaporizjzja er ikke det eneste ukrainske atomkraftanlegget Russland har nærmet seg militært.

Russland tok kontroll over det nedlagte atomkraftanlegget i Tsjernobyl 24. februar i 2022. Det ble da spekulert på om hensikten var å advare NATO mot å involvere seg i krigen.

De siste ukene har også belarusiske styrker samlet seg nær grensen mot Ukraina. 25. august meldte Ukrainas utenriksdepartement i en pressemelding at ukrainsk etterretning skulle ha avdekket hvordan det belarusiske militæret hadde samlet styrker i Gomel-regionen helt sør i Belarus.

I pressemeldingen skrev departementet blant annet at det «å gjennomføre øvelser i grenseområdet og i umiddelbar nærhet til Tsjernobyl atomkraftanlegg, utgjør en trussel mot Ukrainas nasjonale sikkerhet og global sikkerhet generelt».

Demningen som brast

Spillet om atomkraftverkene handler også om to demninger.

I juni 2023 ble Kakhovka-demningen og deler av vannkraftverket ved demningen totalskadd, og det tok ikke mange minuttene før Ukraina og Russland beskyldte hverandre for å stå bak.

Demningen holdt på plass en 240 kilometer lang innsjø som både forsyner Krymhalvøya med drikkevann og sørger for vann til kjøling av atomkraftverket i Zaporizjzja.

26. august i år bekreftet Russlands forsvarsdepartement at de hadde gjennomført et av de største luftangrepene siden fullskalainvasjonen.

Over 200 droner og missiler ble brukt i angrepet, som blant annet traff Kyiv vannkraftverk og en demning nord for Kyiv sentrum.

Demningen holder tilbake 3,7 kubikkilometer vann. Kollapser den, vil radioaktivt atomslam på bunnen av reservoaret kunne føre til ødeleggelser. Vannet i Kyiv-demningen kommer fra elva som renner forbi Tsjernobyl-anlegget.

2. september ble det kjent at sjefen for det statseide ukrainske selskapet Ukrenergo, Volodymyr Kudrytskyi, hadde fått sparken. Årsaken er ikke bekreftet av noen av partene, men har ført til en rekke beskyldninger.

Det spekuleres i om oppsigelsen har sammenheng med at Kudrytskyi ikke klarte å beskytte Ukrainas energiinfrastruktur uken i forveien. I etterkant har styreleder i energiselskapet uttalt at oppsigelsen var «politisk motivert» og ikke hadde «gyldig grunn».

Selv om en ordkrig om atomterror ikke er det samme som reell fare for atomkrig eller atomterror, er det i denne krigen mange typer av potensielle skader knyttet til atomkraft. Da Russland tok kontroll over det nedlagte atomkraftanlegget i Tsjernobyl i februar i 2022, gravde russiske tropper blant annet skyttergraver i skogene nær Tsjernobyl. Russiske myndigheter bekreftet etterpå at soldatene ble akutt strålingssyke.