Derfor kunne forva­rings­dømte Millehaugen få permisjon

Det ble slått alarm da dobbeldrapsdømte Stig Millehaugen (53) ikke kom tilbake til Trondheim fengsel etter permisjon onsdag.

Millehaugen hadde permisjon uten oppsyn fra klokken 09 til 15, skriver politiet i etterlysningen. Dette var ikke hans første permisjon.

Da Millehaugen ikke møtte opp til avtalt tid onsdag, ble han etterlyst internt hos politiet i hele landet. Han er også etterlyst via Interpol.

Millehaugen er dømt for en rekke forhold, blant annet innbrudd, tyveri og væpnet ran. I 2012 ble han dømt til 21 års forvaring, den strengeste straffen man kan få i Norge, for overlagt drap på Young Guns-leder Mohammad «Jeddi» Javed. Minstetiden ble satt til ti år.

53-åringen har rømt fra fengsel tre ganger tidligere. I 1992 rømte han først fra Berg kretsfengsel. Mens han var på rømmen, begikk han nye grove ran.

Samme år skjøt og drepte han fengselsbetjenten Jon Arild Martinsen under et fluktforsøk fra Sarpsborg fengsel. Han tvang en annen betjent til å kjøre seg til Oslo. Dagen etter meldte Millehaugen seg for politiet.

I 2000 var han på rømmen i åtte måneder sammen med kjæresten. Også den gangen stakk Millehaugen av under permisjon.

Hvordan kunne han igjen få permisjon, uten oppsyn og mulighet til å rømme?

Flere permisjoner siste året

Millehaugen har hatt fem–seks permisjoner alene det siste året. Det opplyser regiondirektør Tore Råen i Kriminalomsorgen, region nord, til Faktisk.no.

Det er Kriminalomsorgen som har gjort risikovurderingene i forkant, og gitt tillatelse til permisjonene. Råen sier at det er nøye vurderinger som ligger til grunn.

– Det er mange faktorer som vurderes før en domfelt får permisjon. For eksempel historikk, tidligere straffeforhold og adferden som personen har vist over tid. Vi samarbeider også med andre etater, for eksempel politiet, for å danne oss et best mulig bilde, forklarer han.

Millehaugen har sittet inne mesteparten av sitt voksne liv. Derfor har de ansatte i Kriminalomsorgen et godt utgangspunkt for å gjøre gode vurderinger, ifølge Råen.

– Man blir godt kjent med en domfelt når han sitter inne over flere år. Da kan man blant annet gjøre vurderinger ut fra om det har skjedd endringer hos vedkommende over tid, sier han.

I 2021 ble det gjennomført til sammen 21 769 permisjoner fra norske fengsler. Domfelte uteble i 14 tilfeller, opplyser Kriminalomsorgen.

Må tilpasse seg et liv utenfor murene

Råen forklarer at det er helt vanlig at den innsatte i starten har med seg personale ut av fengselet. Så gjøres det vurderinger om det skal gis tillatelse til å gå ut alene.

– Vi skal ivareta sikkerheten, samtidig som vi må gi den domfelte mulighet til å tilpasse seg et liv i det fri, på lang sikt. Totalt sett er det ikke mer sikkerhet i å holde en person fullstendig innestengt over flere år uten kontakt med omverdenen, og deretter løslate vedkommende rett ut i samfunnet, sier han.

Det handler om at den innsatte skal få lov til å gjøre helt vanlige ting, som å ta buss, og gå på butikken.

– Det er ikke alt man kan øve på inne i fengselet, forklarer regiondirektøren.

Ingen anmerkninger ved tidligere permisjoner

Råen opplyser at Millehaugen var ute på en ordinær permisjon. Millehaugen har ikke fått noen anmerkninger under de siste permisjonene.

– For å få flere permisjoner, må den forrige være uten anmerkninger. En viktig faktor kan være å komme tilbake til riktig tid. De andre permisjonene til Millehaugen har foregått helt normalt.

– Er Millehaugen en farlig mann?

– Vi har åpenbart vurdert at han ikke er så farlig at han ikke kan være på permisjon alene. Når det er sagt, kan jeg ikke si noe om hvordan han vil være i pressede situasjoner, svarer Råen.

– I utgangspunktet har vi vurdert at han ikke er farlig og at det ikke var for stor risiko knyttet til at han er ute en kort periode. Vi hadde ikke gitt permisjon hvis vi mente han var farlig, sier han.

Råen poengterer at de ikke vet hvilken intensjon Millehaugen har nå.

– Han har ikke møtt opp når han skulle. Vi vet ikke hvilke intensjoner han har. Det er naturlig at politiet nå tar forholdsregler. De tar hensyn til hans historikk, og hva han har vært i stand til å gjøre tidligere.

Kriminalomsorgen skal gjennomgå saken, for å se om de har tatt noen gale vurderinger.

– Jeg kan ikke se nå at vi har gjort feilvurderinger. Innimellom skjer det svikt. Det skal ikke skje, men vi kan aldri gi noen garantier. Vi jobber tross alt med mennesker, sier Råen.

Tre typer permisjon

Marte Habberstad Moe er stipendiat ved Universitetet i Bergen. Hun jobber for tiden med en doktoravhandling om prøveløslatelse fra forvaring.

Hun forteller at det finnes tre typer permisjon:

1. Velferdspermisjon, som kan gis når som helst, hvis det foreligger særlige og vektige grunner. Det kan for eksempel dreie seg om dødsfall i nær familie. Moe opplyser at terskelen er relativt høy for å innvilge velferdspermisjon.
2. Ordinær permisjon, som skal bidra til rehabilitering av domfelte. Dette kan for eksempel dreie seg om å komme hjem for å besøke familie, eller bygge nettverk.
3. Korttidspermisjon på fem–sju timer. Det kan for eksempel dreie seg om å dra alene for å treffe en behandler.

– Uansett type permisjon, så er det et absolutt vilkår at det er sikkerhetsmessig forsvarlig. Det skal ikke være fare for at domfelte begår ny kriminalitet, eller for at vedkommende vil unndra seg soning, sier Habberstad Moe til Faktisk.no.

Hun understreker at dette gjelder for alle typer permisjoner.

– Det hjelper ikke at moren din dør, hvis man er redd for at de skal stikke av. Da er det typisk at domfelte blir fremstilt, altså at han følges av to ansatte, sier forskeren.

Soner på ubestemt tid

For å få korttidspermisjon må den forvaringsdømte ha sonet minst to tredeler av minstetiden sin. Det er også sjeldent at velferdspermisjon gis tidlig i soningen, opplyser hun.

Habberstad Moe forteller at det må gjøres vanskelige avveininger når man vurderer hvorvidt forvaringsdømte skal gis permisjon.

– På den ene siden skal man rehabilitere dem og gi soningen et godt innhold. På den andre siden soner de på ubestemt tid, fordi de anses som farlige. Det gjøres grundige sikkerhetsvurderinger før forvaringsdømte slippes ut på permisjon.

Fengsler utgjør en del av det lokale nivået i kriminalomsorgen. De kan avslå alle søknader om permisjon, men kan ikke innvilge forvaringsdømte permisjon for første gang. Dette må vurderes på regionalt nivå, med Kriminalomsorgsdirektoratet som klageinstans.

Dette gjelder også for innsatte med dommer på over 10 år. For andre innsatte kan fengselet selv bestemme om vedkommende skal få permisjon, opplyser Habberstad Moe.

Etterlyser GPS eller fotlenke

Enkelte mener det er paradoksalt at forvaringsdømte, som per definisjon anses som farlige for samfunnet, likevel kan få permisjon fra soningen.

Habberstad Moe forklarer at årsaken til dette er at man ønsker progresjon under soningen.

– Kriminalomsorgen i Norge er basert på humanistiske verdier. Det skal ikke være strengere enn nødvendig. De fleste skal ut av fengsel igjen, og det blir mye vanskeligere å få overgangen til å bli god, hvis de ikke har vært utenfor fengselet under soning, sier hun.

Rundt en firedel av de forvaringsdømte som blir løslatt, kommer ut av fengsel uten å ha gjennomført noen permisjon, opplyser forskeren. Hun mener dette er uheldig.

Habberstad Moe etterlyser også flere mekanismer for å prøve ut domfelte under trygge rammer. Hun peker blant annet på bruk av fotlenke eller GPS under soning. Fotlenkesoning blir i dag brukt på enkelte domfelte med kortere straffer, men man kan ikke bruke dette på forvaringsdømte i permisjon.

– Det er et paradoks at man kan bruke denne type teknologi på dem som utgjør minst risiko. Mens dem som trenger mest og tettest oppfølging, ikke kan bruke det, sier forskeren.