Støres skryteliste er delvis riktig

Søndag 20. februar publiserte VG et intervju med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). I intervjuet svarer Støre på kritikk fra tidligere statsminister Erna Solberg (H) om den nye regjeringens politikk.

Bakgrunnen for artikkelen er det politiske ruskeværet regjeringen Støre har vært nødt til å forholde seg til. Håndteringen av høye strømpriser og pandemien har bidratt til velgerflukt for de to regjeringspartiene Ap og Sp.

Faktisk.no har fått flere tips om saken, og det er spesielt ett sitat fra Støre som folk lurer på:

På fire måneder har vi fått billigere barnehage, billigere SFO, det er blitt billigere for folk å pendle til jobb og billigere å ta ferge.

Gjentar påstand

På spørsmål om hva som ligger til grunn for påstandene, svarer Statsministerens kontor (SMK) at vanlige folk får billigere tjenester i 2022. De viser til at reisefradraget økte 1. januar, og at dette isolert sett gjør det billigere for pendlere.

Videre skriver SMK i en e-post at regjeringen i oktober presenterte et budsjett som skal gjøre SFO og barnehage billigere, og at endringene trer i kraft 1. august 2022. Blant annet ved at maksprisen i barnehagen reduseres, og at det blir 12 timer gratis kjernetid for 1. klassinger på SFO.

Når det kommer til fergepriser, blir det ikke vist til annet grunnlag for påstanden enn at «det er blitt billigere fergepriser».

I denne faktasjekken skal vi se om barnehage, SFO, pendling og fergereiser har blitt billigere i løpet av fire måneder med Støre som statsminister.

Lavere makspris i barnehagen

Hva det koster å ha et barn i barnehagen, enten den er privat eller offentlig, skal aldri overstige en fastsatt makspris per måned. Denne ordningen ble innført med barnehageforliket i 2003, og det er Stortinget som i statsbudsjettet setter hva maksprisen skal være.

I Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett, ble det lagt opp til en makspris på 3315 kroner per måned i 2022. Dette var en økning fra 3230 kroner per måned i 2021 og fulgte trenden den tidligere regjeringen hadde gjennom hele sin periode med stadig høyere makspris.

Da maksprisen ble innført i 2004 ble den satt til 2750 kroner per måned, før den ble redusert til 2250 kroner per måned i 2006. Mellom 2007 og 2013, under den rødgrønne regjeringen, ble den holdt uendret på 2330 kroner per måned.

Økte hvert år under Solberg

Da Erna Solberg ble statsminister økte hun maksprisen i sitt første budsjett, og har gjort det i samtlige siden.

Maksprisen er likevel ikke den reelle prisen for veldig mange. Noen barnehager tilbyr rimeligere plasser. I tillegg finnes det en rekke rabattordninger.

Familier med lav husholdningsinntekt skal ikke betale for kjernetid, og ingen skal betale mer enn seks prosent av husholdningsinntekten i barnehagepris. Det er også rabattordninger for familier som har flere barn i barnehagen samtidig.

1. januar 2021 betalte en gjennomsnittlig husholdning, ifølge SSB, i snitt 2695 kroner per måned for en barnehageplass. I tillegg kan barnehagene ta betalt for utgifter til for eksempel mat.

Da regjeringen Støre tok over 14. oktober, la den fram et alternativt statsbudsjett. Det ble med noen endringer etter forhandlinger med SV, ble vedtatt for 2022. I det nye statsbudsjettet ble det vedtatt en ny makspris for barnehageplasser som er noe redusert fra den Solberg-regjeringen foreslo.

Lavere pris fra 1. august

Med Støre som statsminister er maksprisen i barnehage 3050 kroner per måned. Altså en reduksjon på 265 kroner per måned i forhold til forslaget fra Solberg, og en reduksjon på 180 kroner per måned i forhold til maksprisen i 2021.

Dette er første gang siden 2006 at maksprisen går ned.

Denne reduksjonen vil ikke tre i kraft før 1. august 2022. Frem til da har regjeringen og budsjettpartner SV valgt å beholde økningen i pris slik Solberg-regjeringen foreslo i sitt budsjett, til 3315 kroner per måned.

Det betyr at vedtaket om billigere barnehageplass kommer på plass innenfor de fire månedene statsministeren sikter til. Men selve reduksjonen i pris gjør ikke det.

Inntil reduksjonen kommer på plass, er det en høyere makspris med Støre som statsminister enn det var med Solberg som statsminister. Fra og med august 2022 blir barnehage billigere med Støre som statsminister enn den var med Solberg.

Ser vi derimot på hele 2022 sammenlignet med 2021, vil maksprisen samlet gå litt ned fra 35 530 kroner til 35 140 kroner.

Billigere SFO for 1. klassinger

Også SFO blir billigere for noen, men ikke for alle. Det var forøvrig heller ikke regjeringen sitt eget initiativ å redusere SFO-prisen.

I Hurdalsplattformen skriver Ap og Sp at de skal jobbe mot å gradvis innføre gratis SFO til alle førsteklassinger og gjøre SFO billigere. Prisen for skolefritidsordningen var likevel ikke nevnt i den nye regjeringens første forslag til statsbudsjett.

Det gjorde imidlertid SV noe med under forhandlingene i desember.

Partiet som lenge var i dialog om å gå inn i regjering, men endte utenfor, fikk forhandlet inn gratis kjernetid til alle førsteklassinger på SFO. Fra skoleåret 2022/2023 skal derfor alle barn i første klasse få tilbud om 12 timer SFO hver uke, helt kostnadsfritt.

Med Støre som statsminister blir derfor SFO billigere for noen, og gratis for 1. klassingene som kun benytter seg av kjernetiden fra august 2022.

For dem som har barn fra 2. klasse og oppover vil ikke SFO bli billigere.

Flere får reisefradrag

Når det kommer til pendlere, har Støre rett. Med den nye regjeringens reisefradrag for pendlere, er det blitt billigere med den nye regjeringen. Det er i tillegg flere som kan få reisefradrag enn tidligere.

I Solberg-regjeringen sitt siste forslag til statsbudsjett, som aldri ble vedtatt, ble det lagt opp til flere endringer som skulle komme dem med lang pendlevei til gode.

For 2021 fikk man fradrag på 1,56 kroner per kilometer opp til 50 000 kilometer. Over 70 000 kilometer var satsen 0,76 kroner per kilometer. Solbergs forslag var å erstatte begge disse satsene med én enkelt sats på 1,65 kroner per kilometer i sitt siste statsbudsjett.

I tillegg ble det foreslått endringer i bunnfradraget. I de minst sentrale kommunene ble bunnfradraget foreslått senket fra 23 900 kroner til 14 000 kroner. Det ble altså foreslått en geografisk differensiering på bunnfradraget der SSBs sentralitetsindeks skulle ligge til grunn.

Viderefører og utvider

I statsbudsjettet den rødgrønne regjeringen og SV ble enige om, er den nye kilometersatsen til Solberg-regjeringen videreført. Men i tillegg er den geografiske differensieringen på bunnfradraget fjernet. Altså gjelder det nye bunnfradraget på 14 000 kroner alle, og ikke bare dem som bor usentralt til.

Legger man 230 arbeidsdager til grunn for et årsverk, betyr det at de med en samlet reisevei på 37 kilometer til og fra jobb hver arbeidsdag vil kvalifisere til fradrag. I 2021 måtte man ha reisevei på minimum 66 kilometer.

Det er med andre ord blitt billigere for pendlere med Støre som statsminister enn det var med Solberg som statsminister.

Det er også flere som kan dra nytte av reisefradraget nå enn tidligere fordi bunnfradraget har blitt satt ned for alle.

Billigere ferge

I Norge finnes det over 100 fergesamband og samtlige regnes som en del av veien. Forbinder de fylkesveier, driftes de av fylkeskommuner. Forbinder de riksveier, driftes de av staten. Mange, spesielt i vest og nord, er helt avhengige av ferge.

De siste årene har det vært debatt rundt prisene på disse fergene. Allerede i februar 2021 var det enighet på Stortinget om å få senket prisene. I mai 2021 lovte daværende samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) å senke fergeprisene med ti prosent. I tillegg var målet å halvere fergeprisen innen 2025.

I juni ble Solberg-regjeringen enig med FrP om å kutte prisen ytterligere. 25 prosent skulle prisene totalt kuttes med, i forhold til 1. januar 2021.

Det betyr at hvis statsminister Støre skal få rett i påstanden om at ferge nå er billigere, må den nye regjeringen ha kuttet enda mer i prisene enn de 25 prosentene den forrige regjeringen gjorde.

Reduserer prisen med 30 prosent

I det vedtatte statsbudsjettet for 2022 har de gjort nettopp det. Regjeringen Støre legger på ytterligere fem prosentpoengs reduksjon. Fra 1. januar 2022 bevilget regjeringen nok penger til å senke fergeprisene med 30 prosent sammenlignet med hva de var samme dato året før.

I Hurdalsplattformen skriver Ap og Sp at de ønsker å halvere fergeprisene i løpet av fireårsperioden. Det samme som Hareide sa i mai 2021.

Men – for det er et men: De aller fleste som ferdes med ferge i dag, rundt 90 prosent, har en eller annen form for rabattavtale. Dette ekskludert sambandet Moss–Horten, ifølge Statens vegvesen.

Foreslår nytt rabattsystem

Statens vegvesen foreslår nå et nytt rabattsystem som kan gjøre det dyrere for noen. FerryPay 2.0 heter forslaget, og det foreslås å fjerne muligheten for 50 prosents rabatt og erstatte det med 20 prosents rabatt. For, som Statens Vegvesen skriver i sitt forslag:

I den politiske debatten har vi observert at budskapet er at fergeprisene skal reduseres. Kundene med AutoPASS-fergeavtale får i dag 40 eller 50 pst. rabatt, og en FerryPay-avtale der rabatten reduseres til 20 pst. gir en forventet merinntekt som vi foreslår skal inngå i finansiering av lavere priser generelt.

Dette forslaget ligger nå til behandling hos Samferdselsdepartementet. Om det blir godkjent er derimot ikke sikkert, skal vi tro samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap).

– Vi er i utgangspunktet skeptisk til en ordning som forringer tilbudet til dagpendlerne, og derfor vil vi se nøye på forslaget vi har mottatt, skriver han til Faktisk.no via sin presseavdeling.

Så inntil videre er det billigere å ta bilferge med Støre som statsminister enn det var med Solberg som statsminister.