Slik ble VM-dekningen
Undersøkelser Faktisk.no har gjort viser en nedgang i den kritiske dekningen mot Qatar og FIFA utover mesterskapet.
Før verdensmesterskapet i fotball bedyret sjefene for feltet i syv av de største nyhetsnettstedene i Norge at de skulle dekke både det sportslige og det utenomsportslige.
At mesterskapet ble lagt til Qatar har vært kontroversielt i over ti år. Bestikkelser, korrupsjon, brudd på menneskerettigheter og moderne slaveri er blant elementene i kritikken som tidvis har haglet mot mesterskapet og FIFA.
Gjennom VM har Faktisk.no samlet saker fra syv av de største nyhetsnettstedene i Norge, for å analysere hvordan dekningen endte.
.RSS
Vi har hentet ned sakene vi har analysert ved å isolere ut bestemte nøkkelord og søke gjennom .rss-filene til nettstedene. Gjennom VM har vi publisert én oversikt hver dag, der vi i tillegg har hatt med korte saker fra VM-studioene til Dagbladet, VG og TV 2.
I denne endelige oversikten er ikke VM-studioene inkludert.
Disse nyhetsnettstedene er med i oversikten:
- Dagbladet
- VG
- NRK
- TV 2
- Nettavisen
- Dagsavisen
- Aftenposten
Sakene er først kategorisert etter sportslig eller utenomsportslig vinkling. Disse kategoriene har vi kalt «Nyhet» og «Sport». Deretter er sakene sortert etter én av fire saksformater, før de til slutt blir definert som kritiske eller ikke kritiske.
Nøkkelord
For å få kategorien «kritisk», må saken inneholde minst én setning der det henvises til kritikk av FIFA eller Qatar på bakgrunn av brudd på menneskerettigheter, korrupsjon, bestikkelser eller lignende. Altså at det henvises til kritikken som knytter seg til debatten før mesterskapet.
Det betyr at saker som handler om regimekritikk mot Iran, dyre og mangelfulle soveplasser eller Saudi-Arabias brudd på menneskerettigheter ikke vil bli kategorisert som kritiske.
Derimot vil saker om spillere som ikke får bruke OneLove-bindet, eller kampreferater med henvisning til straff for homofili i Qatar, bli kategorisert som kritiske.
Vi har ikke tatt hensyn til hvilken side av debatten saker eller kommentarer henviser til kritikk mot. Altså vil både en kommentar om at kritikken mot Qatar er skjult sportsrasisme, og at boikottbevegelsen hadde rett hele tiden, bli satt til å være kritiske.
Vi har heller ikke tatt hensyn til vekting av mengden kritikk. En lengre reportasje om migranters dødsfall og brudd på menneskerettigheter vil vektes likt som en kort henvisning i et kampreferat.
Ut ifra disse metodene betyr det at det vil foreligge en viss skjønnsmessig vurdering av hver enkelt sak, i tillegg til at det vil være saker vi har gått glipp av som ikke har slått ut på noen av nøkkelordene. Vi har utelukkende sett på saker i tekst, og ikke på saker som er publisert på radio, nett-tv, TV eller lignende.
Oversikten går fra 20. november til 18. desember.
Dalende
Totalt sett gjennom mesterskapet har 1408 saker blitt fanget opp av vår skraper. Av disse har 449 inneholdt en henvisning til kritikken, 959 har ikke det. Altså har 32 prosent vært kritiske.
Vi ser også en markant nedgang i kritiske saker etter de ti første dagene av mesterskapet. Fram til 29. november inneholdt 45 prosent av sakene kritikk i en eller annen form. Fra og med 30. november og til mesterskapets slutt, var andelen på 21 prosent. En halvering.
Hvis vi ser på saksformat, altså om det er snakk om en nyhetsartikkel, et kampreferat, kommentar eller reportasje, er det meningsjournalistikken som har har vært mest kritisk. Av totalt 151 kommentarer, har 92 inneholdt kritikk som definert over. Det gir en andel på 61 prosent.
Deler vi mellom sportssaker og nyhetssaker er det naturlig nok en betydelig forskjell hva gjelder andel som inneholder kritikk. Av totalt 720 nyhetssaker henviste 397, eller 55 prosent, til kritikk som definert over. Av 688 sportssaker var det kun 52, eller 8 prosent, som gjorde det samme.
Dagbladet mest kritisk
Fordeler vi tallene på de forskjellige nettstedene, ser vi at de ligger omtrent på samme totalnivå med en differanse på 10 prosentpoeng. Av sakene vi har gått gjennom, er det Dagbladet som har hatt høyest andel henvisning til kritikk. 36 prosent av Dagbladet-sakene vi har analysert henviste til kritikk, mot 26 prosent hos TV 2 som er i den andre enden av skalaen.
Det er igjen viktig å merke seg at vi ikke har gått gjennom TV-sakene. Altså vil de reportasjene TV 2 har publisert på sine kanaler med kritikk ut fra vår definisjon ikke være med i oversikten, med mindre de er gjort om til en tekstsak og plukket opp av oss. Det gjelder naturlig nok også NRK sine TV-reportasjer.