Nei, man kan ikke fastslå at butikktyver stjeler for 732 millioner kroner i desember

20. desember kunne vi på nytt lese om hvor mye det stjeles for i adventstiden. NTB sendte ut artikkelen «Butikktyver stjeler for 732 millioner kroner i desember» - en sak tilsynelatende basert på opplysninger nyhetsbyrået hadde fått fra organisasjonen Virke som organiserer handels- og servicenæringen.

Artikkelen, eller deler av den, ble videreformidlet i en rekke medier: ABC Nyheter, Dagligvarehandelen, Nationen, Romsdals Budstikke, Dagens Næringsliv, Dagbladet, Tidens Krav, VG, Romerikes Blad, Bergensavisen, Gjengangeren, Dagen, Rogalands Avis Dagsavisen, Telemarksavisa, P4, Troms Folkeblad, Nettavisen, Adresseavisen, Avisen Agder, Framtid i Nord, NRK, Stavanger Aftenblad og iTromsø.

Tilsvarende saker har vært en gjenganger i adventstiden de siste 16 årene. Her er eksempler tilbake til 2002:

2016 i Dagens Næringsliv: Juletyver stjeler for nesten 400 millioner.

2015 i E24: Nasking for 380 millioner kroner i julehandelen

2014 i Aftenposten: Vi stjeler mer før jul.

2013 i VG: Vi stjeler for 355 millioner før jul

2012 i Adresseavisa: Julenasking for 333 mil.

2011 på TV2: Spår juletyveri for 325 millioner kroner.

2010 i VG: En av 20 julegaver kan være stjålet.

2009 på TV2: Stjeler gaver til jul for 280 millioner.

2008 i Sarpsborg Arbeiderblad: Stjeler for 286 millioner.

2007 i VG: - Butikkansatte stjeler for 150 millioner kroner i desember

2006 i Dagbladet: Nordmenn stjeler for 250 millioner før jul

2005 i Nettavisen: Stjeler gaver for 240 millioner kroner

2004 i Rogalands Avis: Stjeler for 432 mill. i jula

2003 i Nettavisen: Venter mindre julesvinn i år

2002 i VG: Stjeler for 257 mill. i førjulsstria

I alle disse sakene er det Virke (tidligere Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon) som advarer mot omfattende tyveri fra butikker i adventstiden. Dette er også hovedinnholdet i årets versjon av saken, distribuert av NTB 20. desember.

Men er det er grunnlag for å slå fast at det stjeles for 732 millioner kroner i løpet av julemåneden?

Én grunn til å være skeptisk til tallet 732 millioner kroner, er at det ikke stemmer overens med de øvrige opplysningene i saken. NTB skriver:

I desember stjeler tyver varer for rundt 388 millioner kroner, mens butikkansatte stjeler for rundt 205 millioner kroner fra egen arbeidsplass.

Legger man sammen tallene for de to formene for tyverier, blir summen 593 millioner kroner. Differansen på 139 millioner kroner blir ikke forklart i saken og er heller ikke problematisert av NTB eller noen av de 23 mediene som publiserte den.

En annen grunn til å være skeptisk til tallet, er at det er betydelig høyere enn anslagene for butikktyveri i desember de siste 15 årene.

Transportskader

Faktisk.no har spurt Virke om grunnlaget for hvordan de kommer fram til beløpet 732 millioner.

Virke opplyser at dette er et anslag basert på at svinnet utgjør en fast andel av omsetningen. Tallet er altså et anslag over samlet svinn, ikke over tyverier. Samlet svinn består av butikktyverier, tyveri begått av ansatte, svindel i tidligere salgsledd og tap eller ødelagte varer som ikke skyldes kriminalitet. Et eksempel på dette er varer som blir ødelagt i transport.

Overskriften i pressemeldingen som Virke sendte til NTB var: «Butikktyver stjeler for 388 millioner i desember». Kommunikasjonsdirektør Martha Haukaas skriver dette i en e-post til Faktisk.no:

Det er NTB som har endret til 732, det står vi ikke inne for. Vi burde nok ha plukket opp at de brukte feil tall, der tar vi selvkritikk.

Av pressemeldingen hun viser til framgår det at de klassiske butikktyveriene står for 388 millioner kroner, utro ansatte står for 205 millioner kroner, mens administrativt svinn står for 139 millioner kroner. Dersom NTB inkluderer tyverier fra både «kunder» og ansatte kunne de på bakgrunn av pressemeldingen skrevet at det stjeles for 593 millioner kroner. Tallet NTB bruker i sin sak om butikktyver er det som oppgis som samlet svinn.

På spørsmål om hva som er NTBs kildegrunnlag, svarer nyhetsredaktør Ole Kristian Bjellaanes at grunnlaget for saken er pressemeldingen fra Virke. Etter at Faktisk.no stilte spørsmål ved tallene har de sett på dem på nytt. Bjellaanes skriver:

Da har vi altså tatt feil, vi har lest tabellen feil rett og slett. 

Han opplyser at artikkelen nå vil bli rettet i NTBs arkiver.

Ingen månedstall

Et annet spørsmål er hvordan Virke kommer fram til desembertallet for butikktyverier og svinn. Forretninger gjør ikke månedlige vareopptellinger, og det som er rapportert av svinn er tall på årsbasis. Haukaas i Virke skriver:

Det er ikke lett å tallfeste svinn fordi handelsaktørene ikke vil gå offentlig ut med sine tall i frykt for at det kan virke konkurransevridende. Det beregnes heller ikke svinn på månedsbasis, så derfor er man avhengig av prognoser.

De forholder seg altså til svinnet som en fast funksjon av omsetningen. Når omsetningen går opp i desember går tyveriene samme vei, ifølge organisasjonen. Virke mener de har grunnlag for å si at svinnet over tid har stabilisert seg på 1,3 prosent av omsetningen. Dette tallet er ifølge organisasjonen like gyldig i desember som resten av året.

Kommunikasjonsrådgiver Julie Wentzel Frøland i Virke skriver:

Flere medlemsbedrifter og vektere rapporterer at det er større omfang av tyverier i desember. Desember er også måneden med høyest omsetning i året, og når vi da legger til grunn et gjennomsnitt på 1,3 %, blir verdiene høyere enn i andre måneder. Vi vet også at det er hektisk i desember med mange kunder, mange vikarer og vanskelig å holde oversikt i butikkene, og det er derfor rimelig å anslå at desember er måneden det stjeles mest.

Virke viser til et anslag fra november som viser at julehandelen i 2017 forventes å ligge på 56,3 milliarder kroner. Hvis man regner et svinn på 1,3 prosent av dette beløpet kommer man til tallet NTB bruker. Men igjen, dette skal være et anslag for alt svinn, ikke bare butikktyverier.

Gamle tall

Hvordan har Virke så kommet fram til tallet de bruker i pressemeldingen, nemlig at det stjeles for 0,7 prosent av omsetningen? NTB skriver dette i saken:

Tallene er basert på historiske tall fra Centre for Retail Research i Storbritannia.

Overfor Faktisk.no viser Virke til en tidsserie av beregninger fra senteret i perioden 2000 til 2013. Anslaget over butikktyverier ligger gjennomsnittlig på 0,7 prosent av omsetningen.

I 2011 kom det britiske senteret med sin siste publiserte rapport om svinn fra butikker over hele verden. Ifølge undersøkelsen er svinnet i Norge på 1,35 prosent av omsetningen. Snittet blant alle landene i undersøkelsen er på 1,45 prosent. Igjen, dette er totalt svinn, ikke bare butikktyverier.

Dataene fra denne rapporten er de ferskeste som er publisert på senterets hjemmeside. Rapporten og tallene er altså seks år gamle.

Store kjeder utelatt

Fram til 2015 bidro det samme britiske senteret også til den nordiske rapporten «Infratek Annual Retail Theft Survey», på oppdrag fra det norske sikkerhetsselskapet Infratek.

Rapporten har jevnlig ført til betydelig medieomtale i Norge. Bransjebladet for sikkerhetssektoren, Aktuell Sikkerhet stilte i 2015 en rekke kritiske spørsmål til undersøkelsen. Blant annet spurte de om hvordan rapporten kunne konkludere som den gjør om butikktyverier og svinn i Norge, når sikkerhetssjefene til Norgesgruppen, Coop, Rema, Bunnpris, Elkjøp, Lefdal, Expert, Clas Ohlson, Maxbo, Optimera, H&M, Varner, G-Sport, G-Max, XXL og Jula ikke er kjent med at kjedene de representerer har bidratt med sine svinn- og tyveri-tall?

Etter konfrontasjonen og de kritiske spørsmålene fra Aktuell Sikkerhet tok Infratek kontakt med professor Joshua Bamfield ved det britiske instituttet. Svaret var at han hadde lovet respondentene full anonymitet og at han ikke under noen omstendighet vil røpe hvem som deltok i undersøkelsen. I en e-post til publikasjonen skriver han:

Vi står ved undersøkelsen.

I en e-post til Faktisk.no gjentar Bamfield at alle som deltok i undersøkelsen ble lovet anonymitet og at de som medlemmer av «the Royal Statistical Society» er nøye med å ikke gå på akkord med slike løfter.

Han skriver videre at undersøkelsen fra 2011 er den siste de hadde ansvaret for, men at de inntil for et par år siden leverte data til Infratek-undersøkelsens norske del. Roy Tuhus i Securitas, som nå har tatt over Infratek, skriver til Faktisk.no:

Vi står inne for tallene fra 2015.

Siden 2015 har det ikke kommet flere slike undersøkelser, men ifølge Tuhus jobber de med saken. Virke opplyser at de ser bort fra tallene fra 2015-undersøkelsen når de beregner sitt historiske gjennomsnitt, siden disse tallene brøt med en lengre trend.

Annen rapport - helt annet tall

I 2015 ble det publisert en annen rapport - den såkalte «Global Retail Theft Barometer». Rapporten er laget av analysebyrået «The Smart Cube». Der kommer Norge ut som det landet i verden med aller minst svinn. Ifølge rapporten forsvinner varer for 0,75 prosent av omsetningen her til lands. Landet i Europa med mest svinn er ifølge denne rapporten Nederland. Ifølge rapporten til Centre for Retail Research fra 2011 kommer Nederland imidlertid bedre ut enn Norge, og er blant landene med aller minst svinn i Europa.

I denne rapporten kommer det også fram at bare 30 prosent av svinnet er butikktyverier i Norges. Resten forsvinner ved at ansatte stjeler fra egen bedrift, ved tyverier hos tidligere forhandlerledd og ved tap som ikke skyldes kriminalitet. Som eksempel viser de til varer som faller ned fra lasteplanet ved omlasting.

Skal vi tro tallene i denne rapporten utgjør tyveriene 0,22 prosent av omsetningen - altså mindre enn en tredjedel av det tallet Virke opererer med.

Oppdragsgiver for rapporten «Global Retail Theft Barometer» er amerikanske Checkpoint Inc. De er en global leverandør av sikkerhetsutstyr til butikker.

Nære bånd

Noe av den samme koblingen mellom leverandører av sikkerhetsutstyr, og de som presenterer tall over butikktyverier, finner vi igjen i Norge.

Infratek, som er en del av Securitas-systemet, la fram til 2015 fram det nevnte «Infratek Annual Retail Theft Survey».

I den saken vi her faktasjekker sier sikkerhetsrådgiver i Virke, Thor Martin Bjerke, dette:

Vi vet at den økte aktiviteten med mange mennesker i butikkene og mange vikarer kan redusere oppmerksomheten til de ansatte.

Bjerke er en gjenganger i alle disse sakene siden 2002. Han er oppført som sikkerhetsrådgiver og pressetalsperson i organisasjonen. Her er et utvalg sitater:

NTB 2016:

Med den økte aktiviteten i butikkene, og mange vikarer, kan det være vanskeligere å ha oversikt over alt som skjer, sier sikkerhetsrådgiver Thor Martin Bjerke i Virke.

NTB 2015:

Vi vet at den økte aktiviteten med mange mennesker i butikkene og mange vikarer kan redusere oppmerksomheten til de ansatte. Vi oppfordrer derfor alle butikkeiere og avdelingssjefer til å be folkene sine om å være ekstra påpasselige og sørge for god opplæring, sier sikkerhetsekspert Thor Martin Bjerke i Virke.

Aftenposten: 2014:

Det er en høysesong rett rundt jul, både fordi det er mange folk i butikkene som gjør det enklere å skjule, men trolig også fordi mange trenger gaver å gi bort, sier han.

VG i 2013:

Vi oppfordrer derfor alle butikker til å være særlig årvåkne i årets julehandel, sier sikkerhetsrådgiver Thor Martin Bjerke i Virke.

Fra TV 2 i 2011:

Økningen i butikktyverier ser ut til å være den største på mange år. Fra 2010 til i år anslår vi en økning på 29 millioner kroner. Vi oppfordrer derfor alle butikker til å være særlig årvåkne i årets julehandel, sier sikkerhetsrådgiver i Hovedorganisasjonen Virke, Thor Martin Bjerke, i en pressemelding mandag.

Selger og ekspert

Men hvem er egentlig denne Bjerke? Ved siden av jobben i Virke, der han uttaler seg om problemene butikktyverier og svinn representerer, eier og driver han selskapet TSI Norge AS. De har tre ansatte og en omsatte for 4,1 millioner kroner i 2016.

På egen nettside opplyser Bjerkes selskap at de selger overvåkingsutstyr, sporingsutstyr og tjenester som sikkerhetsopplæring, kurs, vakttjenester og etterforsking.

Hakaas i Virke viser til at Bjerke har halv stilling i organisasjonen. Hun skriver:

Bjerke er en solid fagekspert på sikkerhetsfeltet, med et stort engasjement for å redusere kriminalitet og skape en seriøs sikkerhetsbransje. For å opparbeide seg og opprettholde kompetanse vedrørende utviklingen av kriminalitet og svindel, er det en fordel for Virke å være tilknyttet en person som jobber bredt med feltet.

Bjerke utdyper:

Jeg har ikke markedsført selskapet mitt mot varehandelen. Våre kunder er i all hovedsak NAV, noen hoteller og privat etterforsking. Og så har vi solgt noe sikkerhetsutstyr til de samme kundene.

I tillegg var Bjerke inntil november i fjor styreleder i organisasjonen ASIS Internationals norske avdeling. Dette er en medlemsorganisasjon for sikkerhetsbransjen. De skriver at de vil være et globalt nettverk for alle som jobber med sikkerhet og at de er «verdens største 'security-organisasjon' med over 37 000 medlemmer over hele verden».

Inntil 2015 var han også kasserer og styremedlem i Norsk forening for etterforsking og sikkerhet. På sine nettsider skriver de:

NFES skal være en interesseorganisasjon for personer eller foretak som utfører etterforskning, utredning, rådgivning, sikkerhetstjenester

Faktisk.no spurte Virke om eiere av norske detaljforretninger er tjent med det, dersom det skapes et inntrykk av at problemet med butikktyverier er større enn det egentlig er. Hakaas svarer:

Virke ønsker å skape et så realistisk bilde som mulig av problemet. Det er beklagelig at overskriften til NTB ikke er presis. 1,3 prosent svinn anser vi å være et moderat anslag som har stått seg over tid. I Sverige anslår man 1,6 prosent. Varehandelen, gitt de tilbakemeldinger vi får fra våre medlemmer, ønsker at vi bidrar til å sette fokus på problemet svinn og tyverier er.

Ikke dekning

Den viktigste grunnen til at vi kan fastslå at tallet NTB publiserer er «helt feil», er at hovedkilden til NTB ikke står inne for tallet. Hvis man tolker butikktyverier i vid forstand, og inkluderer svindel fra butikkansatte, kunne det vært dekning for å bruke tallet 593 millioner kroner. Det forutsetter imidlertid at man går god for Virkes beregninger.

Virkes tall er bare et anslag. Ingen vet hvordan omfanget av butikktyverier fordeler seg gjennom året. Virke tar utgangspunkt i at tyveriene utgjør en fast prosentandel av omsetningen. Det har de ikke dokumentasjon for.

I tillegg er tallet basert på flere år gamle undersøkelser som til dels har blitt kraftig utfordret metodemessig. I 2015 opplyste sikkerhetssjefene til Norgesgruppen Coop, Rema, Bunnpris, Elkjøp, Lefdal, Expert, Clas Ohlson, Maxbo, Optimera, H&M, Varner, G-Sport, G-Max, XXL og Jula til bladet Aktuell Sikkerhet at de ikke har bidratt til undersøkelsen.

Det er også god grunn til å merke seg dobbeltrollen til Virkes sikkerhetssjef Thor Martin Bjerke. I tillegg til å komme med «ekspertuttalelser» på vegne av en organisasjon for handelsstanden, lever han av å selge vektertjenester og andre sikkerhetsløsninger.

Tilsvar

Nyhetsredaktør Ole Kristian Bjellaanes i NTB legger seg flat og sier de leste tabellen de fikk fra Virke feil.

Da har vi altså tatt feil, vi har lest tabellen feil rett og slett, ved å bruke det totale tallet Virke oppgir som svinn, og ikke det tallet de oppgir som tyverier.

Virke viser til at de ønsket å nå ut med dette budskapet om juletyverier fordi store verdier går tapt i juletiden, og det er et behov for bevisstgjøring særlig av butikksjefene. Kommunikasjonssjef Martha Haukaas skriver:

Tidligere hadde man i Norge ingen tall på svinn og skattemyndighetene opererte med et anslag på 3 prosent. Det er ikke lett å tallfeste svinn fordi handelsaktørene ikke vil gå offentlig ut med sine tall i frykt for at det kan virke konkurransevridende. Det beregnes heller ikke svinn på månedsbasis, så derfor er man avhengig av prognoser. Derfor har det tilført en verdi at man har fått noe mer presise tall. Vi har opplyst NTB om at prosentsatsen ikke er ny av dato, men en trend over tid – dette har de også fått nærmere forklart på telefon. Centre for Retail Research har gjennomført store globale undersøkelser som har vist trender over tid og på tvers av land. Joshua Bamford har vært en anerkjent og synlig forsker innen dette feltet, så langt oss bekjent. Analysebyrået AC Nielsen Norge, som er spesialiserte på handel, bidro til å finne det norske utvalget. Utover dette må, Centre for Retail Research svare nærmere på metodebruk.