Nei, reno­va­sjons­ge­byret var ikke høyere i kommuner med privat innhenting av søppel i 2016

NRKs Debatten tok torsdag 21. september opp et tema som har dominert nyhetsbildet det siste året. Debatten om offentlig eller privat innhenting av søppel er særlig aktualisert av søppelkaoset som oppsto da selskapet Veireno i fjor høst overtok ansvaret for å hente søppel hos Oslos 332 000 husholdninger. De maktet ikke jobben, søpla fløt i gatene, kommunen mottok 30 000 klager, og få måneder senere, i februar, var Veireno konkurs.

Tidligere i september gikk også RenoNorden konkurs og 134 kommuner ble rammet. Mange av dem har gjort som i Oslo – permanent eller midlertidig tatt over driften av søppelinnhenting selv.

Det overordnete spørsmålet som ble diskutert på NRK var om søppelinnhenting er noe kommunene bør drive med selv, eller om det er en tjeneste de får bedre og billigere ved å kjøpe inn fra private. Kommunenes utgifter til innhenting av søppel reflekteres i renovasjonsgebyrene de skriver ut. Partiet Rødt har lenge vært en tydelig motstander av å gi slike oppdrag til private. I debatten sa partileder Bjørnar Moxnes dette:

For det første viser rapportene at i kommunene der en har renovasjon i egen regi så er gebyrene lavere.

«Hvilke rapporter?», etterspurte programleder Ingunn Solheim.

Fra De Facto for et par år siden. Veksten i gebyrene har vært 12 prosentpoeng høyere i kommunene som har hatt renovasjon på anbud.

20 store kommuner

Fagbevegelsens stiftelse De Facto laget i 2015 rapporten «Dyrt for innbyggerne – dårlig for de ansatte», der de ser på organiseringen og gebyrene for søppelinnhenting i Norges 19 største kommuner, samt Hamar, som ble inkludert for å få med en innlandskommune. Moxnes viser i programmet til «rapporter» i flertall, og Faktisk.no spør ham om han også tenkte på flere rapporter. I en e-post viser han også til en artikkel i Fagbladet der de i tillegg til å referere til De Facto-rapporten, også har undersøkt alle kommunene i Nord-Trøndelag. De kom til at i dette fylket var tendensen i 2014 den samme som i De Facto-rapporten. Gebyrene var høyere i kommunene med privat innhenting enn i kommunene som organiserer innhentingen selv..

De Facto konkluderte også med, som Moxnes sier, at veksten i kommunene med renovasjon på anbud har vært 12 prosentpoeng høyere enn i de kommunenen som har offentlig innhenting av søppel.

Moxnes har altså rett i sin gjengivelse av konklusjonene til De Facto. Men gir denne rapporten et riktig bilde av hva innbyggere rundt om i landet betaler for å få søpla hentet? Rapporten omfatter bare 20 kommuner, og kan man på bakgrunn av dette si noe om situasjonen i hele landet? Utreder Idar Helle i De Facto i forklarer hvorfor de begrenset seg til å se på 20 store kommuner.

For oss var det et ressursspørsmål. Tallene gir en god indikator på situasjonen i store og større mellomstore norske kommuner.

Men det finnes også andre rapporter om dette temaet som Moxnes kunne ha vist til. De nordiske konkurransemyndighetene laget i 2016 rapporten «Competition in the waste management sector». Der anslås det en besparelse på mellom 10 og 47 prosent (side 86) dersom kommunene setter ut søppel-innhenting på anbud. Men i denne rapporten sammenliknes ikke gebyrene i kommuner med og uten anbud på søppel-innhenting.

Dårlig oversikt

Det etterlatte inntrykket av Moxnes sin uttalelse er at det er dokumentert at gebyrene er høyere i kommuner med privat innhenting. I uttalelsen sier han ikke noe om «store kommuner» eller om «de 20 største».

Hovedspørsmålet blir derfor dette: Er det riktig at renovasjonsgebyret i kommuner med offentlig innhenting av søppel er lavere enn i kommuner som har satt ut denne jobben på anbud, og overlatt den til private? Og hvordan har veksten i gebyrene utviklet seg i de to gruppene av kommuner?

Alle kommuner rapporterer til SSB hva de krever inn i renovasjonsgebyr for en standard bolig på 120 kvadratmeter. Tallene rapporteres i den såkalte Kostra-statistikken, og viser først og fremst at det er store forskjeller mellom kommunene. I 2016 betalte innbyggerne på Tjøme det laveste gebyret, 799 kroner, mens de som eier en tilsvarende bolig i Tysfjord i Nordland måtte punge ut med 5150 kroner for det samme.

Men hverken SSB, kommuneorganisasjonen KS eller KS bedrift har god oversikt over hvilke kommuner som kjøper inn søppelinnhenting fra private og hvilke som organiserer dette selv. Ifølge SSB har de et spørsmål om dette på Kostra-sjemaet, men kvaliteten på utfyllingen i kommunene er alt for dårlig til at de kan bruke tallene.

Anbud

Det finnes en lang rekke alternative løsninger på hvordan søppelinnhenting kan organiseres. Mange kommuner har gått inn i såkalte interkomunale samarbeid (IKS) der flere kommuner samarbeider om å utføre tjenester. Flere av disse IKS-ene utfører innhentingen selv, flere har satt den ut til private, og mange kombinerer løsninger for å se hva som fungerer best. Noen har for eksempel også én ordning for husholdningsavfall og en annen for glass og papir.

På bakgrunn av registrerte offentlige innkjøp i databasen Doffin, har Faktisk.no laget en liste over kommuner som siden 2011 har satt ut søppel-innhenting til private. Listen er kontrollert mot Kommunal rapports leverandørdatabase og informasjon innhentet fra kommunene direkte.

Til slutt endte Faktisk.no opp med en liste på 186 kommuner der ordinært husholdningsavfall i 2016 i hovedsak ble hentet av private selskaper.

Når vi skiller de kommunene som har offentlig og privat innhenting, ser vi at gjennomsnittsgebyret i kommunene med privat innhenting er 2595 kroner, mens det tilsvarende gebyret i kommuner med offentlig innhenting er 2795 kroner. Gebyret er i gjennomsnitt altså 200 kroner høyere i de kommunene som har offentlig organisert innhenting. (For ordens skyld: Vi har også sett på median-tallene, og de viser også en forskjell på 200 kroner.)

Resultatet er omvendt av det man kommer til om vi gjør som De Facto, og bare ser på de 20 største kommunene. Da ser vi at de med offentlig innhenting kommer ut billigst – i gjennomsnitt 40 kroner lavere enn gebyret i store kommuner med privat innhenting.

Moxnes uttaler seg også om veksten i gebyrene. Dette har De Facto sammenliknet og de konkluderer, som Moxnes henviser til, med at gebyrene i kommuner med privat innhenting har økt med 12 prosentpoeng mer enn i kommuner med offentlig innhenting.

Når det gjelder den prosentvise veksten over ti år, gir vår sammenlikning samme tendens som De Facto. I kommuner med privat innhenting har gebyrene i snitt økt med 42,6 prosent fra 2006 til 2016. Det tilsvarende tallet for kommuner med offentlig innhenting er 39,3 prosent.

Gebyrene har altså økt mer i kommuner med privat innhenting, men forskjellen er langt mindre enn de 12 prosentpoengene Moxnes viser til.

Moxnes bruker også flertallsformen «rapportene». Overfor Faktisk.no peker han på artikkelen i Fagbladet som en annen kilde. Det Fagbladet har gjort, er å se på kommunene i Nord-Trøndelag. Basert på disse konkluderer de tilsvarende som De Facto.

Konkurser og lovbrudd

Det er en betydelig feilkilde i dette arbeidet. Kostra-tallene og våre innsamlede data fra Doffin og andre kilder er ikke helt oppdatert. For vi har måttet ta utgangspunkt i situasjonen i 2016 da vi har gjort denne sammenlikningen.

Men siden i fjor har det skjedd mye på søppelfronten. De to store selskapene Veireno og RenoNorden har gått konkurs. Det har ført til at en lang rekke kommuner som i 2016 hadde innhenting ute på anbud nå, midlertidig eller permanent, selv har tatt over renovasjonsoppgaver. Flere av kommunenen på vår liste over 185 kommuner med privat innhenting i 2016, gjør nå jobben selv.

Konkursene kan også tolkes som at prisingen på privat renovasjon var for lav, og at det rett og slett ikke var bærekraftig for bedriftene å levere denne tjenesten til så lav pris. Like før konkursen erkjente konsernsjef Harald Rafdal at en regnefeil gjorde at de leverte inn tilbud som var lavere enn det det kostet å utføre tjenesten.

Og bare for Veireno i Oslo ble det dokumentert over 2000 brudd på arbeidsmiljøloven i løpet av månedene før konkursen. De klarte ikke å oppfylle forpliktelsene sine uten å jobbe ulovlig.

Viser til rapport

Det Moxnes gjør når han sier «for det første viser rapportene at...», er å henvise til rapportens konklusjon. Selv om våre undersøkelser viser at konklusjonene i rapportene han viser til ikke er representative for hele landet, er det vanskelig å kritisere Moxnes for å henvise til disse. Han har isolert sett rett i sin gjengivelse av rapportenes innhold. Og selv om rapportens konklusjon er noe annet enn det våre undersøkelser viser, var rapporten til De Facto den eneste kilden som Faktisk har klart å finne som på det tidspunktet hadde sammenliknet gebyrene i kommuner med og uten privat innhenting av søppel.

Men når kjernen i påstanden, og det etterlatte inntrykket av påstanden, ikke stemmer med den faktisk situasjonen i kommunene, må vi likevel konkludere med at påstanden er delvis feil.

Tilsvar

I en epost viser Moxnes til at Faktisk.no og De Facto har kommet til mye av de samme resultatene når det gjelder de 20 største kommunene i Norge. Han skriver:

I NRK-debatten viste jeg til en rapport fra De Facto om at gebyrene er lavere i kommuner der de har renovasjonen i egen regi. Gjennomgangen fra Faktisk.no viser at dette stemmer: I de kommunene som ble undersøkt i De Facto-rapporten er gebyret lavere der renovasjonen er i kommunal regi.

I etterkant har Faktisk.no gjennomgått alle landets kommuner, og kommer da fram til at kommunene med privat innhenting i snitt har marginalt lavere gebyrer. Dette er en ny oversikt, som samtidig har noen store svakheter ved seg, slik Faktisk.no også påpeker.

RenoNorden, som hadde renovasjonen for en tredel av norske husholdninger, priset seg kunstig lavt for å vinne anbud. Det samme gjaldt Veireno. Underprisingen bidro til at selskapene senere gikk konkurs. Det blir derfor misvisende å ta med disse kunstig lave prisene i beregningsgrunnlaget.

Faktisk.no gjør heller ingen vurdering av hvor sammenliknbare kommunene er. Kautokeino, Lebesby og Karasjok har få innbyggere, men er blant landets aller største kommuner i geografisk utstrekning. Da er det ikke rart at renovasjonsgebyret per innbygger blir større enn det for eksempel er i Sarpsborg.