Nei, det er feil å hevde at øl og vin blir fin, mens vin og øl blir krøll

Denne faktasjekken er en del av et samarbeid med NRK Forbrukerinspektørene, og skiller seg derfor noe fra vårt vanlige format. Faktasjekkene inngår som egne innslag i FBIs sendinger på NRK TV. Påstandene er utarbeidet i samråd med FBI, og baserer seg på innspill fra publikum og diskusjoner på nett eller i redaksjonene.

Det er vanlig å føle seg dårlig dagen etter man har drukket alkohol, særlig hvis man har drukket mye. Denne tilstanden blir ofte omtalt som fyllesyke, eller bakrus.

Klassiske symptomer på fyllesyke er, ifølge amerikanske Mayo-klinikken: En følelse av utmattelse og svakhet, overdreven tørste og tørr munn, hodepine, muskelsmerter, kvalme, oppkast, magesmerter, dårlig søvn, økt følsomhet for lys og lyd, svimmelhet, skjelving, svekket konsentrasjonsevne, angst, irritabilitet og høyere puls.

En påstand som ofte blir nevnt i sammenheng med fyllesyke er ordtaket «Øl og vin blir fin, mens vin og øl blir krøll». Vi tolker påstanden slik at det er rekkefølgen man drikker ulike alkoholholdige drikker på som er utslagsgivende. I tilfeller der man drikker både vin og øl samme kveld, blir man mindre dårlig dersom man drikker øl først, tilsier denne påstanden.

Men stemmer egentlig dette?

Dette gjør fyllesyken verre

Det er mange mulige symptomer på fyllesyke, og det er mange teorier om hva som kan forverre tilstanden. Forskningsartikkelen The pathology of alcohol hangover, publisert i Current drug abuse reviews, tar for seg denne tematikken. Her listes det blant annet opp en rekke årsaker som ikke korrelererer med graden av fyllesyke.

Ett av funnene er at tegn på dehydrering ikke korrelerer med graden av fyllesyke. Postdoktor Eirik Magnus Meek Degerud ved Folkehelseinstituttet (FHI), har forsket på alkohol. Han mener sistnevnte er et overraskende funn:

– Jeg er overrasket over at dehydrering ikke korrelerer med grad av bakrus, siden en av alkoholens effekter er å tørke ut kroppen.

Fyllesyke forårsakes som kjent av alkoholkonsum. Forskningsartikkelen lister også opp en del faktorer som ikke forårsaker fyllesyke, men som kan gjøre fyllesyken verre:

• For lite søvn
• Røyking
• Kongener (biprodukter fra stoffer i gjæringsprosessen)
• Svekket helse
• Genetisk predisposisjon

Motstridende påstander også fremtredende

I en artikkel som oppsummerer en del av forskningen om fyllesyke i The Smithsonian, blir også rekkefølge-tematikken nevnt. Her gjengis imidlertid en annen påstand. Smithsonian referer til påstanden «Liquor then beer, you're in the clear. Beer then liquor, you've never been sicker».

Ordtaket finnes også i en annen variant, men med samme betydning: «Beer before liquor, never sicker; liquor before beer, never fear.» Begge kan oversettes til at sprit før øl ikke gjør deg fyllesyk, mens øl før sprit gjør deg fyllesyk.

Ifølge denne påstanden er det altså best å avslutte drikkingen med øl. I denne påstanden nevnes imidlertid ikke vin. Men en påstand som er direkte motsatt av den vi faktasjekker, er også et vanlig ordtak: «Beer after wine and you'll feel fine. Wine after beer and you'll feel queer». Den kan oversettes til at øl etter vin, og du føler deg fin, mens vin etter øl skaper krøll.

Samme ordtak i Tyskland og Frankrike

I Tyskland er de imidlertid enige med det norske ordtaket. Der har de et ordtak som lyder: «Bier auf Wein das lass sein; Wein auf Bier das rat' ich Dir». Det kan oversettes til at du bør la være å drikke øl etter vin, mens det er greit å drikke vin etter øl.

De er også enige med det norske ordtaket i Frankrike. Der har de et ordtak som lyder: «Bière sur vin est venin, vin sur bière est belle manière». Det kan oversettes til at øl etter vin er gift, mens vin etter øl går bra.

Samme land har også et ordtak om den optimale rekkefølgen for vindrikking: «Blanc sur rouge, rien ne bouge, rouge sur blanc tout fout le camp.» Dette kan oversettes til at hvitvin før rødvin er uproblematisk, mens rødvin før hvitvin gjør deg dårlig.

Andre faktasjekker

New York Times foretok i 2006 en kortfattet faktasjekk av en påstand som er relatert til den vi faktasjekker her. NYTs påstand er en mer generell påstand om at det å blande ulike typer alkohol gjør deg mer fyllesyk. Avisen konkluderer med at det er den totale mengden alkohol som teller, ikke om man har blandet ulike drikker.

Den tyske avisen Die Zeit gjennomførte en faktasjekk i 1997. De har faktasjekket den tyske påstanden, som vi tidligere har nevnt, som altså er lik det norske ordtaket vi faktasjekker.

Professor i gjæringsteknologi Hans-Joachim Pieper mener ifølge avisen at påstanden er ganske tullete. Han sier at det ikke har noe å si at man blander ulike typer alkohol, så lenge totalkonsumet er moderat. Zeits konklusjon er at påstanden ikke stemmer.

Mythbusters har faktasjekket en lignende påstand. De konkluderer også med at det ikke er hold i påstanden.

Mengden alkohol avgjør

Professor og fagdirektør Jørg Gustav Mørland ved FHI forteller at det er gjort lite forskning på bakrus generelt. Han mener dette trolig skyldes lav prioritering, fordi tilstanden kan unngås ved lavere alkoholinntak.

– Jeg tror påstanden er en myte som ikke har noe forskningsmessig grunnlag. Det er imidlertid gjort lite eller ingen forskning rettet mot påstanden så vidt jeg vet.

Mørland fremhever at det er mengden alkohol man drikker som er avgjørende, ikke rekkefølgen man drikker i.

– Legger vi til grunn at det er alkoholen som tas inn som kan gi «krøll», så er det vanskelig å tenke seg at påstanden har annet for seg enn at jo mer du drikker, jo større sjanse for problemer i etterkant.

Brun sprit kan gjøre fyllesyken verre

Postdoktor Eirik Magnus Meek Degerud forteller at han har hørt om påstanden om at vin og øl blir krøll, men at han fortsatt har til gode å møte noen som hevder at den stemmer.

– Det er alkoholen som er årsaken til bakfylla. Graden av bakfullhet bestemmes av mengden alkohol som drikkes, uavhengig av type eller rekkefølge.

Degerud trekker frem et mulig unntak for alkohol som inneholder mye kongener. Dette er biprodukter fra stoffer i gjæringsprosessen, som forekommer i ulik grad i mange typer alkohol. Whiskey og annen brun sprit inneholder mer kongener enn hvit sprit.

– Det er mer kongener i bourbon enn vodka. Noen studier antyder at det kanskje kan bidra til bakrus, men dette er usikkert, og en eventuell effekt er mye mindre enn alkoholen i seg selv. Man slipper ikke bakrus av å drikke vodka, men kanskje blir noen symptomer litt forverret av å velge bourbon.