Munnbind-bekymringer fra forskere var ikke basert på forskning

«Munnbind kan føre til at farlige kjemikalier og mikroplast trekkes ned i lungene.»

Det er tittelen på en kronikk som ble publisert på Forskersonen.no torsdag forrige uke.

Kronikken er skrevet av to forskere og en redaktør, og ble raskt plukket opp av media og andre interesserte.

Resultatet ble blant annet en debatt i Dagsnytt 18 og en sak på det alternative nettstedet Steigan.no. I tillegg lagde NRK en nyhetssak, som utløste en ny sak på Steigan.no. Der skrev nettstedet at NRK bekrefter at munnbind kan være helsefarlig.

Tekstil- og helseforskere bak kronikk

Kronikkforfatterne trekker fram at tyske fagfolk har uttalt at «brukere av munnbind risikerer å puste inn kreftfremkallende stoffer, allergener og mikroplast». Kronikken starter med det retoriske spørsmålet:

Munnbind er blitt svært viktige i beskyttelse mot covid-19, men hvordan kan vi sikre at de ikke samtidig utgjør en miljø- og helserisiko?

Førsteforfatteren bak kronikken er forsker Ingun Grimstad Klepp. Hun er tilknyttet Forbruksforskningsinstituttet SIFO på universitetet OsloMet, og jobber blant annet med klesvaner, vaskevaner, og miljø.

I tillegg er Cecilie Svanes medforfatter av kronikken. Hun er professor ved Senter for internasjonal helse ved Universitet i Bergen, og har blant annet jobbet med astma, allergi og lungefunksjoner.

Tone Skårdal Tobiasson er også medforfatter av kronikken. Hun er redaktør i Nicefashion.org. NICE er et prosjekt som jobber for mer bærekraft og åpenhet om miljøspørsmål i tekstilindustrien. Nicefashion.org/NICE har ikke lenger noen oppdatert nettside, men har flyttet aktiviteten over på Facebook.

Men hva sier egentlig faktagrunnlaget som er brukt i kronikken? Hva vet vi egentlig om farlige kjemikalier i munnbind? Og hva vet vi om miljø- og helserisiko ved bruk av munnbind?

Fikk fart på sosiale medier

Tall fra analyseverktøyet CrowdTangle viser at kronikken på forskersonen.no har skapt litt over 1500 interaksjoner på Facebook – av dem litt over 400 delinger.

Omtale fra nettstedet steigan.no og NRK har til sammen skapt over 16 000 interaksjoner på Facebook, av dem over 2800 delinger.

NRK-artikkelen med tittelen «Eksperter: – Munnbind kan være helsefarlig» var den som skapte mest engasjement. I ingressen skriver NRK:

Brukere av munnbind risikerer å puste inn kreftfremkallende stoffer, allergener og mikroplast.

NRK-saken har blitt delt i flere grupper dedikert til motstand mot smitteverntiltak og myndighetenes håndtering av koronatiltakene.

FHI: Utgjør ikke helsefare

Johan Øvrevik er fagdirektør for forskning ved Område for smittevern miljø og helse i Folkehelseinstituttet (FHI). Han har jobbet lenge med partikkeltoksikologi og inhaleringstoksikologi, og sier at FHI er godt kjent med at det er blitt rapportert uønskede kjemikalier i munnbind.

Nylig forbød Legemiddelverket omsetning av kobbermunnbind, fordi de manglet nødvendig dokumentasjon.

– Med tanke på den enorme etterspørselen etter munnbind og masker under koronapandemien, er det nok ikke overraskende at ikke alle aktører er like seriøse, eller har tilstrekkelige kontrollrutiner for å sikre kvalitet, sier Øvrevik til Faktisk.no.

Men at godkjente munnbind skal utgjøre en helsefare for folk flest, er det ingenting som tyder på, ifølge Øvrevik.

Innrømmer at studie ikke er vitenskapelig

Kronikkforfatterne viser til en artikkel på nettstedet Ecotextile News. Ifølge forfatterne skal den tyske professoren Michael Braungart der ha fortalt at «brukere av munnbind risikerer å puste inn kreftfremkallende stoffer, allergener og mikroplast». Den britiske tabloidavisen Daily Mail har også omtalt saken.

Braungart er «vitenskapelig leder» i miljøvernorganisasjonen Hamburg Umweltinstitut. En gründerbedrift knyttet til organisasjonen har utviklet et eget munnbind, som ifølge en pressemelding fra 3. februar skal være «helse- og miljøvennlig».

Funnene til Braungart ble først omtalt av det tyske nettstedet Heise.de 16. februar. Artikkelen der Braungart blir intervjuet har tittelen «Maskeplikt: Gift i ansiktet». I denne artikkelen omtales munnbind blant annet som «farlig avfall».

Artikkelen tiltrakk seg oppmerksomhet fra faktasjekkere i AFP og Bayerische Rundfunk (BR). De vurderer påstandene som «villedende» og «udokumenterte».

Både BR og AFP skriver at Braungart ikke har lagt frem studiene han tilsynelatende viste til i intervjuet med Heise.de.

Til AFP sier Braungarten at undersøkelsene ikke var vitenskapelige, men at de har «testet 30 munnbind». Han fortsetter:

– Vi har fått tilsendt munnbind som stinker av kjemikalier. Vi kan ikke si om det er et generelt problem.

BR skriver at Braungart oppgir i en e-post at det ikke er mulig å tallfeste hvor store mengder av de påståtte farlige stoffene som finnes i munnbind. Han vet for eksempel ikke hvordan munnbindene de har fått tilsendt har blitt lagret.

Braungart innrømmer altså selv at resultatene fra studien hans ikke kan si noe om munnbind generelt, og at selve studien ikke var vitenskapelig.

Testet tre munnbind

Kronikkforfatterne viser også til Dr. Dieter Sedlak. Han er kjemiker og direktør for den tyske avdelingen av selskapet Modern Testing Services, og oppgir overfor Ecotextile News at han har funnet potensielt helseskadelige stoffer i munnbind.

I en e-post forteller Sedlak at bakgrunnen for uttalelsene hans til Ecotextile News var at en bekjent av ham hadde bedt om en analyse av munnbindene som ble brukt på arbeidsplassen der han jobbet.

Sedlaks bekjente skal ha fått reaksjoner på huden og i luftveiene etter å ha brukt munnbind.

Ifølge Sedlak hadde vennen selv funnet formaldehyd i et av disse munnbindene. Sedlak forklarer at han deretter undersøkte tre av disse munnbindene i sitt laboratorium. Munnbindene skal ha kommet fra et parti på 10 000.

Ikke over grenseverdiene

Sedlak forteller at de fant omtrent stoffer regnet som kreftfremkallende, arvestoffskadelige og reproduksjonstoksiske, samt noen stoffer som står på EUs liste over «substances of very high concern» da de undersøkte maskene.

Ingen av dem overskred EUs kjemiske grenseverdier, som er oppsummert i REACH Annex XVII, som nylig ble endret.

Ingen av de to undersøkelsene kronikken på forskersonen.no viste til, har blitt fagfellevurdert. De har heller ikke blitt offentliggjort i noen form, med unntak av at noe som skal være et kromatogram fra analyse av et munnbind i Sedlaks laboratorium.

Det ligger bak betalingsmur på Ecotextiles News, men er ikke tatt med i artikkelen som er tilgjengelig for alle. Faktisk.no har fått tilgang til denne versjonen av artikkelen via tidsskriftets redaktør John Mowbray.

Kronikkforfatterne kommenterer disse opplysningene slik:

– Vi har lenket opp til de funn som var gjort, og de saker som er skrevet om dette fra før. Som allerede nevnt, har vi aldri ment å påstå at dette var forskning. Vi etterlyser derfor at dette burde bli undersøkt. Det er helt legitimt å diskutere i et debattinnlegg hva slags forskning som ikke finnes.

Kritisk til påstander om «forskningsfunn»

Fagdirektør Øvrevik i FHI stiller seg undrende til innholdet i kronikken på Forskersonen.no.

– Det er viktig å understreke at innholdet i kronikken ikke ser ut til å være basert på seriøs forskning eller vitenskapelige publikasjoner, sier Øvrevik.

Øvrevik påpeker at de tyske kjemikerne hevder å ha funnet enkelte kjemikalier som kan være helseskadelige i noen masker, men at nivået eller mengden av disse kjemikaliene er ikke oppgitt, med unntak av formaldehyd-konsentrasjoner.

– Dette er helt nødvendig informasjon for å kunne vurdere hvorvidt det er snakk om noen reell helsefare, sier Øvrevik.

Det at man har påvist et helseskadelig kjemikalie i et produkt, betyr ikke nødvendigvis at produktet er farlig.

Øvrevik understreker at formaldehyd har en ubehagelig, stikkende lukt. Den kan man også merke selv om konsentrasjonen er for lav til å gi helseproblemer. Likevel bør man unngå å bruke masker som lukter ubehagelig, ifølge forskeren.

Øvrevik sier også at i kronikken på Forskersonen.no ikke klargjør hvilke munnbind eller masker som ble testet eller hvor mange. Det gjør at man må være kritiske til påstandene om forskningsfunn.

FHI-forsker ikke bekymret

Det lille som har kommet fram om testene gjort av tyskerne, gjør at FHI-forskeren ikke er bekymret for alle munnbind som selges i Norge.

– Det gir grunn å tro at undersøkelsen gjelder en liten gruppe utvalgte masker, og at det ikke nødvendigvis er representativt for det store flertallet av masker som selges av seriøse aktører, for eksempel norske apoteker.

Det finnes enkelte studier som indikerer at personer med rosacea har fått hudreaksjoner fra medisinske munnbind, trolig på grunn av formaldehyd. Ifølge Øvrevik i FHI er ikke dette noe problem for folk flest.

Han forteller også at undersøkelser blant helsepersonell rapporterer om en del helseplager ved langvarig bruk av masker, slik som tungpustethet, trøtthet, konsentrasjonsvansker, og hudreaksjoner.

Dette antas hovedsakelig å skyldes at masker gir noe redusert oksygenopptak, samt at langvarig maskebruk kan føre til fuktdannelse som øker risikoen for hudreaksjoner. Det er altså ikke grunn til å anta at kjemikalierester i munnbind eller masker er en viktig årsak til disse rapporterte plagene.

– Hadde forventet mer balansert fremstilling fra professorer

Øvrevik understreker, at i motsetning til yrkesgrupper som må bruke munnbind store deler av arbeidsdagen, så vil det for de fleste av oss være snakk om kortvarig bruk ved butikkbesøk eller kollektivreiser.

– Jeg hadde forventet at to professorer fremstilte en sak som dette noe mer balansert og kritisk, særlig med tanke på alvorligheten ved den pågående koronapandemien og muligheten for at dette budskapet kan feiltolkes og føre til at enkelte unngår maskebruk.

– Bruker man CE-godkjente masker, vil risikoen være lav, og det er liten grunn til å blåse dette opp, slik det er gjort i kronikken på Forskersonen.no, sier Øvrevik.

Kronikkforfatterne: – Ikke faktafeil

Faktisk.no har forelagt forfatterne av kronikken resultatene av undersøkelsene vi har gjennomført og kommentarene fra andre fagfolk.

I et felles svar skriver de at de ikke mente å påstå at bekymringene for helsefarer ved bruk av munnbind var forskningsbasert, selv om de selv omtalte de tyske opplysningene som «forskningsresultatene» i kronikken.

– Vår mening har aldri vært å påstå at dette baseres på forskning. Vi viser til funn av miljøgifter i noen munnbind. Vi viser til kilder som er uttalelser og mediaartikler. Hadde det vært forskningsartikkel, ville vi selvsagt ha skrevet det. Det er et sted vi feilaktig bruker «forskingsresultat» og ikke resultat, det har vi bedt om å endre, skriver Ingun Grimstad Klepp, Cecilie Svanes og Tone Skårdal Tobiasson i en felles uttalelse til Faktisk.no.

Videre medgir de at både overskriften, underoverskrifter og enkelte andre formuleringer i kronikken må endres fordi de kunne misforstås eller hadde for sterke formuleringer. Dette innrømmer de først etter at Faktisk.no påpeker formuleringene.

– Vi mener ikke det er faktafeil i vår kronikk. Det som er feil, er at den kan misforstås. Vi ønsker selvsagt ikke å bidra til usikkerhet i den situasjonen vi er i, skriver forskerne i sitt svar.

Kronikken ble redigert fredag 16. april kl. 10.54. Både tittel, underoverskrifter og en del formuleringer ble endret.

Forskere forstår kritikken

– Hva sier dere til kritikken om at dere fremstiller et ubalansert og ukritisk budskap?

– Med den aktuelle tittelen, forstår vi denne kritikken i noen grad. Men vi mener at om munnbind tas på alvor som tiltak mot spredning av smitte, bør dette omfatte også undersøkelse av mulige dårlige produkter, negative helseeffekter og miljøeffekter. Vi ser at vårt debattinnlegg kan leses annerledes, og at særlig overskrifter og underoverskrifter bidrar til dette.

– Hva synes dere om at kronikken spres og brukes av motstandere mot smitteverntiltak og bruk av munnbind?

– Det er selvsagt veldig leit å høre. Vårt ønske har vært å bidra til trygg bruk av munnbind og diskusjon omkring hvordan vi best kommer dit. Vi mener både produksjon og mulighet for å teste munnbind i Norge burde vært en del av kriseberedskapen.

– Kan ikke se god dokumentasjon på økt inhalering av mikroplast

Kronikken hevdet også at munnbind kan føre til at mikroplast trekkes ned i lungene.

Karl-Christian Nordby er overlege og spesialist i arbeidsmedisin, og avdelingsdirektør for Gruppe for arbeidsmedisin og epidemiologi ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Han har sett nærmere på forskning på mikroplast fra munnbind på vegne av Faktisk.no.

– Jeg kan ikke se at det er godt dokumentert at munnbind skal bidra til en økt inhalering av mikroplast. Tvert imot vil jeg si at munnbind og beskyttelsesmasker ser ut til å bidra til å minske mengden mikroplast vi puster inn.

Nordby viser blant annet til en kinesisk studie som har sett på risikoen for å puste inn mikroplast ved bruk av munnbind og beskyttelsesmasker.

Her skriver forskerne at bruk av masker og munnbind reduserer risikoen for å inhalere partikler som for eksempel mikroplast. Gjenbruk og vasking av masker og munnbind kan gi økt risiko for å inhalere fibre og partikler som mikroplast, men alle typer masker reduserte risikoen når de ikke ble brukt mer enn fire timer sammenhengende.

Ikke to streker under svaret

Nordby forteller at vi vet generelt svært lite om hvor mye mikroplast som finnes i lufta vi omgir oss med til daglig, og forskningen på området er usikker.

– Men vi vet at lungene våre er svært effektive til å kvitte oss med støvet vi puster inn - hvis ikke hadde lungene våre vært fulle av støv, sier Nordby.

Nordby understreker likevel at mikroplast utgjør et stort miljøproblem, spesielt for havlevende dyr som ender opp med å få i seg mikroplasten i maten.

– Det at vi bruker så mange engangsmunnbind kan være til skade for miljøet, spesielt hvis de havner i havet etter bruk, sier Nordby, og viser til en fersk italiensk studie.

– Vi vil være mer forsiktige neste gang

Heller ikke Øvrevik i FHI finner faglig grunnlag for å si at mikroplast i munnbind og masker kan være farlig for dem som bruker dem.

– I motsetning til hva kronikken kan gi inntrykk av, så er det lite dokumentasjonen som tilsier at mikroplast representerer noe betydelig helseproblem.

Kronikkforfatterne innrømmer at det ikke finnes dokumentasjon for mikroplast-helsefarer fra munnbind.

– Hva er grunnlaget for at dere skriver at engangsmunnbindene vil «flasse» mikroplast og at brukerne puster inn dette?

– Når det gjelder mikroplast er forskningen ikke kommet langt. Som et «ungt» miljøproblem er det naturlig at det ikke finnes forskning som dokumenterer dette, svarer kronikkforfatterne i et skriftlig svar.

– Hva vil dere gjøre etter at Faktisk.no har gjort dere oppmerksomme på våre funn og uttalelsene fra andre fagfolk?

– Vi har kontaktet Forskning.no og bedt om at overskriften, underoverskrifter og uttrykket «forskningsresultater» endres. Vi vil også be om endringer slik at det kommer klarere frem at vi ikke er imot munnbindbruk. Vi var uforberedt på at vi kunne tolkes på den måten dere har gjort. Det tilser at vi vil være mer forsiktige neste gang, skriver Ingun Grimstad Klepp, Cecilie Svanes og Tone Skårdal Tobiasson.

NRK: – Vi står for vår framstilling

Faktisk.no har lagt fram våre funn om faktagrunnlaget i kronikken, og bedt om en kommentar fra NRK.

Redaksjonssjef for NRK Innlandet, Tom Haakenstad, svarer i en e-post på vegne av NRK.

– NRK Innlandet bruker kronikken som utgangspunkt for saken vi lagde. Vi står ikke selvsagt ikke for innholdet i kronikken, men står for vår journalistikk og framstilling av saken. I NRK sin sak påstår ingen, hverken kilder eller NRK redaksjonelt, at munnbind er farlig. De to professorene sier visse typer kan være farlige, og at de mener det må forskes på for å finne ut om det virkelig er det. Artikkelen hevder heller ikke at undersøkelsene er representative for godkjente munnbind som selges i for eksempel Norge.

– Dere skriver i ingressen at munnbindbrukere «risikerer å puste inn kreftfremkallende stoffer». I hvilken grad vil dere si at dette skiller seg fra å påstå at munnbind er farlig?

– En ting er å referere til en mulig konsekvens, noe annet å fastslå at noe er farlig, svarer Haakenstad.

Redaksjonssjefen i NRK Innlandet uttaler også at det er en del av samfunnsoppdraget å bringe fram bekymringene fra professorene i sitt lengre svar, som du kan lese her.