Riktig om skole

Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken var tittelen «Tre rette og én liten feil om skole». Dette ble rettet 08.09.2023 kl. 19.45 til «Riktig om skole». Det skyldes at det riktige tallet etter prisjustering er 1,286 milliarder kroner. Melby har altså rett når hun sier at tilskuddet til grendeskoler utgjør 1,3 milliarder. Se endringsloggen nederst i artikkelen for flere detaljer.

Onsdag kveld møttes partilederne igjen til debatt som ble sendt på TV 2. Ett av hovedtemaene oppe til diskusjon var skole. Stadig færre fullfører grunnskolen i Norge, og partilederne diskuterte hva de ønsker å gjøre med det.

Nettopp skolepolitikk er en fanesak for partiet Venstre og partileder Guri Melby. Hun kom med en rekke påstander som vi skal se nærmere på i denne faktasjekken.

En av påstandene var at i Moss, som er styrt av Arbeiderpartiet, får ikke lærerne lov til å bruke lekser. Og i Stavanger, som også er styrt av Ap, er det helt spesifikke verktøy som lærere ikke har lov til å bruke.

Stemmer dette?

På Moss kommune sine sider står det at alle skolene er leksefrie fra skolestart i august 2022. Det betyr at elevene ikke blir pålagt å gjøre skolearbeid på fritiden. Lærerne skal ikke gi lekser, sjekke lekser eller oppfordre til mer skolearbeid.

Samtidig står det også på kommunesiden at de oppfordrer alle foresatte til å legge til rette for at elever leser hjemme hele året. Det kan være å lese bøker, tidsskrifter, tegneserier eller å høre lydbok eller bli lest for. De skriver at forskning viser at lesing, uansett form, kan ha positiv påvirkning for barn og unges utvikling.

Siden leksefri skole i Moss er såpass nytt, er de avhengig av å evaluere ordningen skikkelig for å kunne si om dette var en god idé eller ikke. I samarbeid med Høgskolen i Østfold ble det gjort en spørreundersøkelse blant elever, lærere og foresatte. Blant elevene svarte 78,9 prosent at de er i bedre humør med leksefri. Samtidig svarte 70 prosent at de leser hjemme, og 58,6 prosent svarte at de gjør matteoppgaver hjemme.

Påstanden om at lærerne ikke skal bruke lekser stemmer altså.

Ventetid på lesebrett?

I samme setning som hun snakket om leksefritt i Moss, kom Melby med en ny påstand. Hun sa at lærerne i Ap-styrte Stavanger ikke får bruke spesifikke verktøy.

Kan det også stemme?

Mímir Kristjánsson (R), stortingsrepresentant fra Rogaland, var raskt ute på X / Twitter og skrev at Guri Melby løy på debatten:

Verktøyet som Melby viser til i sin påstand, er lesebrettet Chromebook. Det opplyser Melbys pressekontakt, Kamilla Stengel Willix til Faktisk.no.

I Stavanger ble det politisk bestemt at lærerne ikke får dele ut lesebrettet til elever i 1. klasse før de har gått på skolen i et halvt år.

Dette bekrefter også Vigdis By, kommunikasjonsrådgiver for helse og velferd, oppvekst og utdanning hos Stavanger kommune.

Hun skriver i en e-post at elevene ikke får lov til å bruke Chromebook før etter jul på 1. trinn. Og det går også tid før de får ta de med hjem etter skolen.

– Elevene får ikke lov til å ta dem med hjem før 3./4. trinn. Dette er et politisk vedtak, skriver hun.

Melby hadde altså helt rett.

Riktige anslag om skolefravær

Tidligere i sendingen hadde Melby en påstand om fravær blant elevene. Hun sa at det er 30 000, kanskje så mange som 60 000 barn som har et bekymringsfullt høyt fravær.

Stemmer det da?

Tallene Melby refererer til her, kommer fra beregninger som er gjort av TV 2. Det bekrefter pressekontakt Willix til Faktisk.no. I en serie med saker om ufrivillig skolefravær, har TV 2 hentet inn tall fra de 20 mest folkerike kommunene i landet. De ba om fraværstall fra grunnskolen fra skoleåret 2022-23 og ti år tilbake i tid. Ingen av kommunene kunne gi en fullstendig oversikt.

TV 2 har beregnet at dersom tallene er representative for hele landet, er det over 30 000 barn som har et alvorlig høyt skolefravær og kan være i fare for å falle ut av skolen.

Førsteamanuensis ved NTNU i Trondheim, Jo Magne Ingul, har forsket på ufrivillig skolefravær og skolevegring. Han sier til TV 2 at anslaget antakeligvis er enda høyere enn beregningene TV 2 kom fram til.

– Det er vanskelig å si, men at det fort kan være det dobbelte ser jeg ikke bort fra, sier Ingul til TV 2.

Det betyr at ifølge TV 2 sine beregninger, og anslaget til Ingul, har Melby rett i sin påstand om at det er 30 000 og kanskje så mange som 60 000 barn som har et bekymringsfullt høyt fravær.

Men hvor høyt er et bekymringsfullt høyt fravær og hvordan beregnes det?

TV 2 har ikke nærmere spesifisert hva de legger i et bekymringsfullt høyt fravær. Fafo leverte i vår en kunnskapsoversikt på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet der det slås fast at det finnes mange ulike definisjoner på når fravær betegnes som bekymringsfullt. Derfor har heller ikke Utdanningsdirektoratet en generell terskel for når elevers fravær skal regnes som bekymringsfullt.

Utdanningsdirektoratet har nylig kommet med statistikk over fraværet til elever på 10. trinn. Tallene viser at elevens fravær, både i timer og dager, har økt når vi sammenlikner med tiden før koronapandemien. Før pandemien lå medianen stabilt på seks fraværsdager, men i skoleåret 2022-23 økte den til åtte.

Utover fraværstallene for 10. trinn, finnes det også fraværstall for elevene i videregående skole, men foreløpig kun fram til og med skoleåret 2021-22 – som var preget av koronapandemi. Disse fraværstallene er altså ikke sammenliknbare med tidligere år før nyere tall foreligger i oktober.

Det er derfor vanskelig å slå fast med sikkerhet at det er mellom 30 000 og 60 000 barn med bekymringsfullt høyt fravær i dag. Som kunnskapsoversikten fra Fafo påpeker, trengs det mer forskning og bedre statistikk på skolefravær på alle trinn for å kunne slå fast hvor høyt fraværet er i hele grunnskolen og videregående skole. Dermed kan vi kan si at Melbys påstand er et anslag som baserer seg på begrensede fakta.

I en fersk rapport forteller Utdanningsdirektoratet at de økende fraværstallene bekymrer:

• Fire av ti skoleledere på ungdomsskolen er i stor eller svært stor grad bekymret for fraværssituasjonen på egen skole.
• Skoleeiere og skoleledere opplever elevers fravær som mer komplekst og årsakene mer alvorlige enn tidligere.
• De fleste skoleledere og skoleeiere rapporterer at de har rutiner eller planer for å forebygge bekymringsfullt fravær.

Også riktig om grendeskoletillegg

Den siste påstanden vi skal se nærmere på, handler om bruk av midler på grendeskoler. En tydelig oppgitt Guri Melby ønsker seg flere lærere i skolen og henvendte seg til partileder Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og spurte om det ikke heller er bedre å bruke én milliard kroner på å redusere fravær i skolen, enn på grendeskoler. Temaet var elever som sliter og som ikke fullfører grunnskolen med karaktererer i alle fag.

Dagens regjering, med Senterpartiet i spissen, har tatt grep for å prøve å forhindre nedleggelser av skoler.

Kommuner som beholdt grendeskoler fikk et fast tilskudd på 500 000 kroner årlig per grunnskole.

– Dette er en klar prioritering fra regjeringen. Det skal lønne seg for kommunene å ivareta og oppgradere de eksisterende skolene for ungene. Vi har sterk tro på at et økonomisk ekstratilskudd vil bidra til dette, sa finansminister Vedum til VG i november 2021.

Beløpet som ble bestemt satt av, var 1,2 milliarder kroner hvert år fremover.

22. august var Melby på Politisk kvarter og snakket om det samme temaet. Der sa hun også at det brukes 1,2 milliarder kroner på grendeskoletillegg.

Men hva er så det korrekte tallet? 1,2 milliarder eller 1,3 milliarder som ble sagt i TV 2-debatten?

I et skriftlig svar til Guri Melby 12. juni i år, skrev Sigbjørn Gjelsvik at tilskuddet ble gitt med et særskilt fordeling basert på tall over grunnskoler i kommunene i skoleåret 2021/2022. Satsen er nå prisjustert for 2023, og utgjør nå 519 000 kroner per grunnskole.

I år utgjør dermed tilskuddet 1,286 milliarder kroner. Dermed hadde Melby rett på TV 2-debatten.

Ifølge Utdanningsdirektoratet er det over 200 færre grunnskoler nå enn for ti år siden. Det er særlig små skoler i små kommuner som legges ned, Oslo kommune har færrest nedleggelser.