Faktisk.

Fra falske nyheter om vaksiner til russisk propaganda

Før spredte de desinformasjon om covid-19 og vaksiner. Nå har de gått over til å spre russisk propaganda om krigen i Ukraina. Hvorfor er det sånn?

hovedbilde
I flere land har aktører som før spredte desinformasjon om covid-19 og vaksiner, gått over til å spre russisk propaganda. Her demonstrerer hundrevis av fotball-hooligans og høyreekstreme mot koronatiltak i Slovakia høsten 2020. Foto: Vladimir Simicek / AFP.

Da koronapandemien stengte samfunnet våren 2020, åpnet slusene seg for falske nyheter. I to år har brukere av sosiale medier blitt eksponert for en stadig større strøm av desinformasjon og konspirasjonsteorier om covid-19 og vaksiner.

Etter at Russland invaderte Ukraina 24. februar, har spredningen roet seg noe. Men flere av dem som før bidro, har fått seg et nytt interessefelt: Krigen i Ukraina. Og mens noen tar klar avstand fra Russlands invasjon, er det andre som har gått over til å spre russisk propaganda.

Faktisk.no har den siste måneden sett en rekke eksempler på at aktører som tidligere spredte desinformasjon om vaksiner, har spredt russisk propaganda. Spredningen skjer både fra Facebook-sider, enkeltpersoners åpne profiler og i offentlige og private grupper.

Enkelte av gruppene har motstand mot vaksiner eller myndighetenes koronatiltak som tema, mens andre ble opprettet lenge før pandemien. Noe av propagandaen har fått stor spredning, samtidig som andre innlegg har fått lite oppmerksomhet.

Det er ikke bare i Norge dette har skjedd. Også faktasjekkere i land som Spania, Italia, Polen, Danmark, Tyskland og Frankrike har observert den samme trenden.

Ikke i stand til å tenke selv

Et av memene som har blitt spredt i Norge viser en tegning av to menn som står ansikt til ansikt. «Hvorfor vil du ikke tenke som du blir fortalt?!!» roper den ene til den andre.

Han som roper har tre sprøyter stående i ryggen, og på armen har han et ukrainsk flagg og emblemet til den omstridte Azov-bataljonen. På brystet har han et symbol som viser støtte til LHBT-bevegelsen og slagordet «Stol på vitenskapen!».

Dette memet har blitt delt av nordmenn på Facebook. Budskapet er at dem som lar seg vaksinere, og som tar Ukrainas side i krigen, ikke er i stand til å tenke selv. Skjermbilde: Facebook.

Azov-bataljonen hadde utspring i en høyreekstrem organisasjon, og er nå en del av den ukrainske nasjonalgarden som kjemper mot Russland. Ukraina har likevel ikke et større problem med høyreekstremisme enn andre europeiske land og Russland, ifølge eksperter Faktisk.no har snakket med.

Påstander om at Ukraina har et stort nazi-problem, og at landet bør «denazifiseres», har lenge blitt brukt som propaganda av Russland. Landets president, Vladimir Putin, har også brukt dette som begrunnelse til å invadere Ukraina.

Hjernen til mannen som roper, er langt mindre enn hjernen til han som blir ropt til. Budskapet er at de som lar seg vaksinere og som tar Ukrainas side i krigen, ikke er i stand til å tenke selv.

Forsker er ikke overrasket

Asbjørn Dyrendal er professor ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap ved NTNU. Han har jobbet mye med konspirasjonskulturer, og er ikke overrasket over det Faktisk.no har funnet.

– Funnene er ikke overraskende. Vi ser at anti-vaksineholdninger er knyttet til konspirasjonsmentalitet, altså tilbøyeligheten til å tenke konspirasjonsteoretisk, sier Dyrendal.

Professor Asbjørn Dyrendal er ikke overrasket over at en del av dem som før delte vaksinefiendtlig innhold, nå har gått over til å dele russisk propaganda. Foto: NTNU.

Dette tenkesettet er koblet til noe professoren forenklet kaller «benektelsesmentalitet». Dyrendal forklarer at de som tror mye på konspirasjonsteorier, ofte har som refleks å være negative til offisielle kilder, nyheter og forskning.

– De oppsøker gjerne kontrære kilder de har lært seg å stole på, og som passer inn i og påvirker deres oppfatning av hvordan ting henger sammen.

Det er her koblingen mellom anti-holdninger til «den offisielle forklaringen» for både krigen, vaksinene og annet blir naturliggjort, forklarer Dyrendal.

«Ekstremister bomber sine egne»

Memet av de to mennene med ulik hjernestørrelse, er langt fra det eneste eksempelet Faktisk.no har sett de siste ukene.

«Ekstremister bomber sine egne for å gjøre inntrykk på vesten», skrev en kvinne i en åpen norsk Facebook-gruppe.

Russiske myndigheter var raskt ute med å hevde at ofre for bombingen av et sykehus i Mariupol, var «kriseskuespillere». Denne oppfatningen har enkelte nordmenn adoptert. Skjermbilde: Facebook.

Gruppen har over 4000 medlemmer og har markert seg med sin motstand mot vaksiner og myndighetenes pandemitiltak. Kvinnen delte en artikkel fra nettstedet Steigan.no med tittelen «Russland: Eksplosjonen på barnehospitalet var iscenesatt av ekstremister».

I kommentarfeltet er alle enige om at angrepet er iscenesatt, og at det ikke er sant at Russland bombet sykehuset i Mariupol. «Ta en titt på øyelokket», oppfordrer en av dem som kommenterer, og deler et bilde av det blodige ansiktet til den samme høygravide kvinnen.

«Ja godt sminket og iscenesatt», svarer hun som startet diskusjonen.

Dette er helt i tråd med det russiske myndigheter feilaktig har hevdet. Etter angrepet på sykehuset var de raskt på banen og påsto at den gravide kvinnen var en «kriseskuespiller», og at bildene av henne var «falske».

Det stemmer ikke, noe det står mer om i artikkelen under:

Bruker de samme kildene som før

Ifølge Asbjørn Dyrendal er det store forskjeller innad på de som har spredt desinformasjon om vaksiner under pandemien. De kan ha ulike holdninger, og de stemmer ikke nødvendigvis på de samme partiene.

Men ett fellestrekk har de: En større hang til konspirasjonsteorier og tilhørende benektelsesmentalitet.

– Mange vil være noe annet enn «saueflokken». De ønsker å vise at de tenker selv, og én måte å gjøre det på, er å velge kilder og holdninger som går mot hva flertallet mener, sier Dyrendal.

At man ser tendenser til at krigspropaganda blir spredt i vaksinegrupper på sosiale medier, kan henge sammen med at medlemmene, bruker de samme kildene som tidligere, forklarer Dyrendal.

– De har funnet nyhetskilder som de mener er troverdige, og da fortsetter de å bruke disse, selv om temaet er endret. De oppsøker også de samme gruppene på nettet, og de samme sosiale nettverkene.

«Hva har presidenten fått opp i nesa?»

I en annen offentlig Facebook-gruppe hvor det har blitt spredt mye desinformasjon om vaksiner, finnes det også flere eksempler på russisk propaganda. Blant annet antydes det at den ukrainske presidenten, Volodymyr Zelenskyj, er ruset.

«Så rart, hva er det den ukrainske presidenten har fått opp i nesa da? Han virker jo nesten litt paranoid også», skriver gruppens administrator og deler en kort videosnutt av en snufsende Zelenskyj.

En kort videosnutt av en snufsende Volodymyr Zelenskyj, blir brukt til å antyde at den ukrainske presidenten er ruset. Skjermbilde: Facebook.

Påstanden om at Zelenskyj er narkoman, er kjent russisk propaganda. I talen Putin holdt dagen etter invasjonen av Ukraina, omtalte den russiske presidenten ledelsen i nabolandet som «en gjeng narkomane og nynazister», som holder den ukrainske befolkningen som gisler.

En gjenganger blant de som har gått over fra vaksinekonspirasjoner til pro-russisk innhold, er påstander om at det mediene rapporterer om krigen, ikke stemmer. Også russisk propaganda om at det utvikles biologiske våpen i Ukraina, har blitt mye spredt.

Anti-ukrainsk propaganda

ProPublica, et amerikansk nettsted for undersøkende journalistikk, har kartlagt hvordan russiske trollfarmer virker å være kilder til anti-ukrainsk propaganda. En del av propagandaen som ifølge ProPublica spres innenlands i Russland, har Faktisk.no også sett i Norge.

Dette er eksempler på anti-ukrainsk propaganda som spres i Russland, ifølge ProPublica. Faktisk.no har sett de samme tegningene bli spredt blant nordmenn. Skjermbilder: Facebook.

Et eksempel er en tegning av en bjørn, som forsøker å beskytte ungene sine mot en mann med spyd. Budskapet er Ukraina har provosert Russland gjennom sitt samarbeid med Vesten og NATO.

På en annen tegning som spres, gjemmer en ukrainsk soldat seg bak en barnevogn. Den russiske soldaten har tatt oppstilling foran barnevognen. Dette skal indikere at ukrainske soldater bruker befolkningen som menneskelige skjold, mens russiske soldater beskytter dem.

Denne tegningen spres også i Norge med motsatt budskap, altså at det er Russland som bruker befolkningen som menneskelige skjold.

Eksponert for propaganda over tid

Faktisk.no har tidligere skrevet om Steigan.no, som i flere år har brukt nettsteder med tilknytning til russiske myndigheter som kilder i sine artikler. På den måten har trofaste lesere blitt eksponert for Putins holdninger i lang tid.

– Lenge før Russland gikk til krig mot Ukraina, har de som oppsøker alternative medier blitt eksponert for propaganda fra Russland, forklarer Dyrendal.

– Dette er holdninger som er anti-vestlige og gjerne kontroversielle her i landet. Så selv om det kan virke som om vaksinemotstandere plutselig har fått prorussiske holdninger, har mange nok hatt slike synspunkter lenge.

Anti-vestlige holdninger er en sentral del av den russiske propagandaen. Dette memet er fra et norsk kommentarfelt. Skjermbilde: Facebook.

Professoren poengterer at dette selvfølgelig ikke gjelder alle, og at det ikke er slik at alle som er motstandere av koronavaksiner, nå støtter Russland. Han har også sett eksempler på det motsatte, altså at vaksinemotstandere støtter Ukraina og tar avstand fra Russland.

Mange nettsteder som sprer russisk propaganda, har også vært aktive i spredningen av desinformasjon om covid-19.

Vaksinerte og uvaksinerte har ulike holdninger til krigen

En undersøkelse fra Canada viser at uvaksinerte i større grad støtter Russlands krig mot Ukraina, enn de som har tatt koronavaksine.

Denne måneden ble et representativt utvalg på 1035 canadiere fra 18 år og oppover spurt om sine meninger om krigen. De ble også bedt om å oppgi hvor mange doser med koronavaksine de hadde tatt.

Man fant blant annet at flertallet av dem som hadde tatt to doser eller mer, var uenige i at Russlands invasjon av Ukraina var berettiget. Den samme gruppen var også enig i at Canada burde sette i gang strengere sanksjoner mot Russland, selv om det skulle gå utover eget hjemlands økonomi.

Store forskjeller

Dyrendal mener at resultatene fra Canada er interessante, blant annet fordi det er svært store forskjeller mellom de som har tatt alle koronavaksinene, og de uvaksinerte.

– De uvaksinerte var 12 ganger så tilbøyelige til å mene Russlands angrep var berettiget, sier han.

– Og mens over 80 prosent av dem som hadde tatt alle vaksinene støttet ulike, sterkere sanksjoner mot Russland, mente bare 10–20 prosent av de uvaksinerte det samme.

Dyrendal mener resultatene virker solide siden feilmarginen i undersøkelsen er på drøyt tre prosentpoeng. Han er derimot usikker på om resultatet ville blitt tilsvarende i Norge.

– Så lenge det ikke finnes tilsvarende studier her, blir det spekulasjoner. Jeg tror ikke resultatet ville blitt like markant i Norge som i Canada, men jeg har tatt feil om sånt før, avslutter Dyrendal.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?