Hvor mange lærere slutter egentlig i skolen?

En tredjedel av lærerne faller ut av skolen etter fem år, ifølge KS.

Kort tid etter at duellen var over, postet kunnskapsministeren følgende på Twitter:

Hvem av dem hadde rett? Støre, som viste til KS, kommunesektorens organisasjon, og hevdet at én av tre lærere slutter i skolen etter fem år? Eller Isaksen, som mente Støre brukte gamle tall og hevdet at bare én av ti lærere forsvinner i løpet av de fem første årene?

– Gammel rapport fra rødgrønn tid

Dette er fint å faktasjekke, tenkte vi i Faktisk.no. Ikke bare hadde Støre kommet med en helt konkret påstand som det var mulig å se nærmere på; statsråden med ansvar for skole sådde også tvil om fakta stemte. Så enkelt var det imidlertid ikke.

Vi startet med tweeten til kunnskapsministeren:

Tror du bruker gammel rapport fra rødgrønn tid om lærere som slutter @jonasgahrstore. Ny rapport sier at 9 av 10 blir.

Isaksen lenket til en pressemelding fra sitt eget departement med tittelen «Ni av ti nyutdannede lærere fortsetter i jobben». I pressemeldingen hadde Kunnskapsdepartementet (KD) lagt ut GNIST indikatorrapport 2016, som departementet selv hadde utarbeidet på grunnlag av tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Så langt virket det som om kunnskapsministeren hadde rett da han sa at Støre refererte gamle tall fra KS istedenfor å bruke tall fra en helt fersk rapport. Men når ble rapporten publisert, egentlig?

Rapporten som forsvant

Tidspunktet for når pressemeldingen (og dermed rapporten) ble lagt ut på hjemmesiden til Kunnskapsdepartementet, er interessant. Publiseringsdatoen er 9. august 2017, samme dag som Støre kom med påstanden. Klokkeslett for publisering er ikke oppgitt, men seniorrådgiver kommunikasjon Anbjørg Bakken i Kunnskapsdepartementet opplyser til Faktisk.no at det skjedde da statsråden bestemte seg for å twitre etter å ha hørt Støres påstand:

Vi sendte ut en pressemelding med lenke til rapporten 29. juni, men da vi skulle søke den opp 9. august, fant vi den ikke. Vi aner ikke hva som har skjedd. Derfor la vi rapporten ut på nytt.

Kunnskapsdepartementet fant altså ikke sin egen rapport. Hadde Støre faktisk en reell mulighet til å finne den ferske rapporten? Faktisk.no finner heller ikke den første pressemeldingen. Det eneste mediet som har formidlet at ni av ti lærere fortsetter i jobben fra pressemeldingen som ble sendt ut 29. juni, er Utdanningsnytt.no.

GNIST-rapporten har likevel blitt omtalt av andre medier senere. 15. juli skrev Aftenposten saken «Én av fire nyutdannede lærere jobber ikke i skolen», basert på på den nye rapporten. En kortversjon av saken ble distribuert av NTB og publisert i flere regionale medier. Denne saken hadde imidlertid en annen vinkling enn departementets pressemelding og tok ikke for seg antall lærere som fortsetter eller slutter. Aftenposten lenket heller ikke til rapporten.

Da Støre forberedte seg til statsministerduellen, var altså rapporten etter alt å dømme forsvunnet fra Kunnskapdepartementets hjemmeside. Rapporten lå ikke ute andre steder, men Støre kunne fått med seg de oppdaterte tallene fra det ene oppslaget i Utdanningsnytt.

Ap-lederen siterer KS som kilde for påstanden han kom med i debatten med Erna Solberg. Ifølge Camilla Ryste, kommunikasjonssjef for Aps stortingsgruppe, er tallet hentet fra blant annet en artikkel i Utdanningsforskning i 2015, og ikke direkte fra KS.

Helt sant eller helt feil?

Når Faktisk.no skal faktasjekke en påstand, legger vi alltid til grunn den informasjonen som er tilgjengelig på det tidspunktet påstanden blir ytret. Da vi skulle faktasjekke Støres påstand om at «en tredjedel av lærerne faller ut av skolen i løpet av fem år», sto vi overfor to valg:

1. Legge de gamle KS-tallene til grunn og faktasjekke Støres påstand til «Faktisk helt sant».
2. Legge de nye tallene fra Kunnskapsdepartementet til grunn og faktasjekke Støres påstand til «Faktisk helt feil».

LES MER OM SKALAEN FAKTISK.NO BRUKER HER.

Begge alternativer er problematiske. Det første er problematisk fordi Ap-lederen viser til KS, som ganske riktig har operert med dette tallet. Det andre alternativet fordi Støres påstand om at en tredjedel av lærerne faller ut av skolen ikke er sann hvis man legger all tilgjengelig informasjon til grunn, selv om oppdaterte tall fra departementet ikke akkurat har vært lett tilgjengelige.

Vi forkastet derfor faktasjekken og bestemte oss heller for å finne ut hvorfor tallene Støre og Isaksen bruker er såpass sprikende.

Forskere fikk tall fra KS

I 2013 publiserte tre forskere ved Utdanningsvitenskapelig fakultet (UV) på Universitetet i Oslo en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Cambridge Journal of Education. De hadde undersøkt årsaken til at lærere velger å forlate yrket, og i forbindelse med forskningsprosjektet fikk de en utregning fra KS. En av forskerne bak rapporten, Eyvind Elstad, skriver til Faktisk.no:

I forbindelse med forsøket på å begrunne hvorfor temaet er viktig, kontaktet vi den gang (cirka 2012) SSB som sa at de ikke hadde noen statistikk. Vi kontaktet så KS (...) som laget en beregning for oss på hvor mange som ble ansatt i 2006 som fortsatt var i jobb fem år etter. Og der kom tallet cirka en tredjedel av de som kom inn i KS lønnstatistikk som nyansatte lærere i året 2006 som fortsatt jobbet på samme sted 5 år etter.

I artikkelen Antecedents of Norwegian beginning teachers’ turnover intentions er ikke tallet 33 prosent et hovedpoeng. Men nettopp KS' beregninger var det som ifølge Elstad vakte interesse og ble videreformidlet av NRK, blant annet i nettsaken én av tre ferske lærere dropper ut av yrket.

84 prosent i skolen etter fem år

Så over til hva den ferske GNIST-rapporten faktisk sier om frafall blant norske lærere. I pressemeldingen fra departementet brukes denne figuren:

Figuren viser at 84 prosent av alle lærere som var nyutdannet i 2010 fortsatt jobbet i skolen i 2015. Blant allmennlærere/grunnskolelærere var andelen 90 prosent. Når Kunnskapsdepartementet i pressemeldingen skriver at «ni av ti nyutdannede lærere fortsetter i jobben», er det altså grunnskolelærere det snakkes om.

For lærere med annen type utdanning er frafallet noe større. Størst er det for fag- og yrkesfaglærere, hvor én av fire ikke jobbet i undervisningssektoren fem år etter at de var ferdig utdannet.

En av tre begynner aldri som lærer

Departementet har utarbeidet flere GNIST-rapporter tidligere, men dette er første gang frafallet blant nyutdannede har blitt sett på. SSB har gjort dette ved å koble utdanningsdata til arbeidsmarkedsstatus.

I tillegg kommer de nyutdannede som aldri begynner å jobbe som lærere. Disse er ifølge Anbjørg Bakken i Kunnskapsdepartementet holdt helt utenfor regnestykket over hvor mange nyutdannede som jobber i skolen etter fem år. Ifølge GNIST-rapporten har utviklingen vært slik i perioden 2008–14:

Måler ikke det samme

Det er flere årsaker til at tallet Støre brukte fra KS og Isaksens tall fra SSB ikke er like. Den korte forklaringen er at de to tallene ikke måler nøyaktig det samme. Departementet har i samarbeid med KS laget en oppsummering av ulikhetene:

1. Kunnskapsdepartementet bruker nyutdannede, mens KS bruker nyansatte.

Departementet tar med alle nyutdannede lærere, mens KS ekskluderer nyansatte som har jobbet i stillinger som krever lærerutdanning de siste tre årene og personer med mer enn to års lønnsansiennitet. Ifølge Bakken er det vanskelig å si nøyaktig hvilke utslag dette gir:

Vi vet at én av tre lærerstudenter jobbet i skolen året før de var ferdige med utdanningen, men vi vet ikke hvilke stillinger disse hadde. Vi vet at det er ansatt en god del lærere på dispensasjon, men ikke hvor lang lønnsansiennitet disse har.

Grunnen til at KS bruker det utvalget de gjør, er at de mangler data om når den enkelte er ferdig utdannet. Dermed har de begrensede muligheter til å hente ut alle nyutdannede, og må nøye seg med nyansatte uten tidligere erfaring.

Tallene KS kommer fram til blir dermed ikke dekkende for alle nyutdannede lærere som helhet. SSBs gruppe med nye lærere som jobber i skolen samme høst som de avsluttet studiene, omfatter omtrent 500 flere personer enn det KS opererer med.

2. Ulike definisjoner av turnover.

KS ser på lærere som har forlatt stillinger som krever lærerutdanning innenfor KS sitt område. Hvis en person går fra en lærerstilling til en administrativ stilling eller assistentstilling innen skolen, regner KS dette som turnover. Det samme gjelder hvis en lærer slutter i offentlig skole og går over til en privatskole.

SSB regner i motsetning til KS ikke turnover hvis en person går fra en lærerstilling til en administrativ stilling eller assistentstilling på skolen. Heller ikke lærere som går fra offentlig til privatskole regnes som turnover. Departementet har ikke oversikt over hvor mange dette gjelder for.

– De nye tallene langt bedre

Tallet som kunnskapsministeren viser til er altså både nyere og omfatter flere nyutdannede lærere enn tallet Støre har hentet fra KS. Siden den nye rapporten var såpass lite tilgjengelig, er det likevel ikke så rart at Ap-lederen valgte å bruke tallene fra KS.

Utdanningsforsker Eyvind Elstad er likevel ikke i tvil om hvilke tall han ville lagt til grunn hvis han var politiker:

Personlig finner jeg SSBs beregninger som absolutt troverdige og et langt bedre vitenskapsgrunnlag enn de informasjoner vi fikk fra KS i 2012.

For å oppsummere

Det er kanskje på tide å slutte å bruke påstanden om at en av tre lærere slutter i skolen etter fem år. SSBs tall sier at 84 prosent av alle lærere som var nyutdannet i 2010 fortsatt jobbet i skolen i 2015. Blant allmennlærere/grunnskolelærere var andelen 90 prosent, men tallene viser ikke hvor mange lærere som aldri begynte i skolen. Disse tallene kan man lese mer om i GNIST Indikatorrapport 2016, tilgjengelig via pressemelding på Kunnskapsdepartementets nettside.