Man kan ikke fastslå at biler med piggfrie vinterdekk er oftere involverte i trafikk­ulykker med personskade enn biler med piggdekk

Tidligere denne uka kunne NRK fortelle om Kristoffer på 24 år fra Florø. Kristoffer har piggdekk på bilen sin, fordi han bor i Sundsdalen utenfor Førde, hvor det av og til er isete føre.

Dette kan Kristoffer gjøre lurt i, skal vi tro NRK. Ifølge NRK.no-saken er nemlig biler som kjører med piggfrie dekk oftere involverte i trafikkulykker med personskade.

NRK.no viser til SSBs årsstatistikk over veitrafikkulykker med personskade. Statistikken gir oss oversikt over alle kjøretøy som er involvert i politimeldte ulykker der noen har blitt skadet. Når ulykken registreres, skal det blant annet føres opp hvilken dekktype kjøretøyet har.

Slik ser statistikken ut, når vi legger til de siste, foreløpige tallene for 2018 og 2019:

Ifølge statistikken er det altså flere personbiler på statistikken over ulykker med personskade som har vinterdekk uten pigg, enn det er personbiler som har piggdekk. Men gir dette egentlig et riktig bilde av hvor trafikksikre de ulike dekktypene er?

Lav pigg-andel er målet

I Norge har det vært en stor satsing fra myndighetenes side på å få ned piggdekkbruken i byene. Dette er fordi piggdekk sliter på veibanen og lager svevestøv, som igjen påvirker luftkvaliteten. Statens vegvesen har som mål at piggfriandelen i større byer hvor temperaturen om vinteren ligger rundt 0 eller er skiftende, bør ligge mellom 80 og 85 prosent. I Stavanger-området, Bergen og Oslo er målet 85-90 prosent. Kommuner som har mer stabilt vintervær eller har utfordringer med vinterføret, bør fastsette målet selv.

I fjor var piggfriandelen slik i de store byene:

Dette var ifølge Vegvesenet den største piggfriandelen noen gang.

Flest kjører piggfritt

Det er altså svært mange flere som kjører med piggfrie dekk enn med piggdekk i de store byene til sammen. Det vil si at andelen biler med piggfrie dekk er høyere enn dem med piggdekk, og det må vi ta høyde for når vi skal sammenligne med ulykkesstatistikken.

Dessverre har ikke SSB ulykkesstatistikken brutt ned på kommuner, slik piggfriandelen til Statens Vegvesen er. Vi kan derfor ikke sammenligne disse direkte.

Vi tar derfor kontakt med forsker Arild Ragnøy i Vegvesenets trafikksikkerhetsavdeling. Han forteller at Vegvesenet måler piggfriandelen hos kjøretøy på veiene den samme uka i februar hver år. Det er byområdene som er i fokus, siden det er her man trenger å begrense piggdekkbruken på grunn av luftkvaliteten. Likevel måles andelen også i andre deler av landet:

Ifølge Ragnøy var piggfriandelen på landsbasis omtrent 70 prosent for lette kjøretøy i 2017 og 2018. Andelen er da vektet, slik at tallet viser andelen trafikkarbeid som er gjort med piggfrie dekk:

– Det kjøres 44 000 millioner kilometer i Norge hvert år, og omtrent halvparten kjøres om vinteren. Av dette igjen kjøres omtrent 70 prosent av distansen på piggfrie dekk.

Dette betyr at andelen med piggdekk er på rundt 30 prosent.

Ragnøy presiserer at det meste trafikkarbeidet skjer på Østlandet, og at fordelingen kan være annerledes uten vekting.

Lavere ulykkesandel enn piggfri-andel

Forskrift om bruk av kjøretøy sier at piggdekk bare kan brukes mellom 1. november og første mandag etter 2. påskedag. I Nordland, Troms og Finnmark kan piggdekk kun brukes fra 15.oktober til og med 30. april. Hvis føret tilsier det kan man gjøre egne vurderinger.

Det er ingen tidsfrister knyttet til bruken av piggfrie vinterdekk, men de skal helst brukes på vinterføre, siden piggfrie vinterdekk på sommerføre kan ha dårligere egenskaper enn sommerdekk på våt asfalt.

SSB har ulykkestatistikk brutt ned på måned. I denne faktasjekken avgrenser vi til ulykker som har skjedd i vintermånedene, etter at bilistene har skiftet fra sommerdekk. Derfor henter vi ut statistikk for de 991 ulykkesinnblandede personbilene i perioden desember 2017 til mars 2018, der dekktype er oppgitt. Av disse har 982 biler hatt vinterdekk, enten med eller uten pigger.

Her ser vi at andelen ulykkesinnblandede personbiler med piggfrie vinterdekk, der dekktypen er oppgitt, er lavere enn den totale vektede andelen med piggfrie dekk, som ifølge Vegvesenet er på 70 prosent:

Hvis biler med piggfrie dekk skulle ha vært overrepresenterte på statistikken, måtte andelen ulykker med denne dekktypen vært på over 70 prosent. Det er altså ingen ting i SSB-statistikken som tilsier at at biler med piggfrie vinterdekk er oftere involverte i trafikkulykker med personskade, hvis vi tar høyde for den store andelen piggfrie dekk på norske veier.

Det er imidlertid svakheter ved statistikken:

• I mange av ulykkesrapportene er dekktypen uoppgitt. I perioden vi ser på gjelder dette hele 25 prosent av bilene.
• Statistikken sier ikke noe om hvor ulykken har skjedd. Piggfriandelen er mange steder både lavere og høyere enn det vektede gjennomsnittstallet på 70 prosent.
• Statistikken viser bare ulykker med personskade. Ulykker uten personskade blir ikke registrert av SSB.

Forskningen er usikker

Det er forsket en god del på ulike dekktyper. Hva vet vi egentlig?

Svenskene har sett på forskjellen mellom piggdekk og piggfrie vinterdekk. Ifølge to større rapporter gjort av Statens väg- och transportforskningsinstitut (VTI) har piggdekk bedre veigrep på is enn piggfrie dekk, men på snø er forskjellene mindre. Her kan piggfrie dekk prestere bedre enn piggdekk. På våt, saltet asfalt med temperatur rundt null grader gir dekkene omtrent likt veigrep. Disse rapportene sier imidlertid ingenting om ulykkesrisiko.

I Transportøkonomisk institutts (TØI) Trafikksikkerhetshåndbok fra 2012 har forsker Rune Elvik oppsummert forskningen på trafikksikkerhet knyttet til dekktyper. Han skriver dette om forskjellen i ulykkesrisiko for biler med piggdekk og biler med piggfrie vinterdekk:

Biler som er utstyrt med piggdekk synes å ha litt lavere ulykkesrisiko om vinteren enn biler som er utstyrt med upiggede vinterdekk, spesielt på snø- eller isdekket veg. Forskjellen er imidlertid ikke statistisk signifikant. Strandroth m.fl. (2012) undersøkte virkninger av piggdekk på dødsulykker i Sverige. Undersøkelsen er den eneste som gjelder dødsulykker og er ikke inkludert i de tall for virkninger som er oppgitt i tabell 4.2.2. Undersøkelsen fant at biler med piggdekk har 42 prosent (± 6 prosent) lavere ulykkesrisiko enn biler uten piggdekk på snø eller is, men 6 prosent (± 30 prosent) høyere ulykkesrisiko på tørr eller våt bar veg enn biler uten piggdekk. .

Altså kan det se ut til at biler med piggdekk har litt lavere ulykkesrisiko om vinteren enn biler som er utstyrt med upiggede vinterdekk. Forskjellen kan imidlertid skyldes tilfeldigheter, og det kan ikke slås fast at piggdekk er sikrere enn piggfrie vinterdekk. Det er heller ikke oppgitt om dette gjelder alle typer ulykker, eller bare ulykker med personskade, som NRK omtaler.

En svensk undersøkelse som bare så på dødsulykker konkluderte med at piggdekk gir lavere ulykkesrisiko på snø eller is, men muligens noe høyere ulykkesrisiko på tørr eller våt bar vei enn biler uten piggdekk.

En finsk studie fra 2017 som så på dødsulykker i Finland i perioden mars til november i årene 1997-2012, konkluderte også med at piggdekk ga lavere ulykkesrisiko på bar is, riktignok kun i årene 2005-2012. Forskerne fant imidlertid ingen signifikant forskjell i ulykkesrisiko mellom dekktypene totalt.

Hva gjør piggdekkforbud med ulykkestallene?

Forskere har også sett på hva som skjer når man innfører forbud eller andre typer reguleringer i bruken av piggdekk. I 2012 oppsummerte Elvik i TØI sammenhengen mellom endringer i piggdekkbruk og endringer i ulykkestall slik:

Når piggdekkbruken reduseres med 50 prosentpoeng (for eksempel fra 80 til 30 prosent), øker antall personskadeulykker i piggdekksesongen med ca. 6 prosent. Økt piggdekkbruk opp til ca. 20 prosentpoeng gir om lag 2 prosent færre personskadeulykker.

Elvik skriver også at en lav andel biler med piggdekk (under 25 prosent) kan gi flere ulykker. Dette kan muligens skyldes at når piggdekkbruken blir lav, reduseres virkningen piggdekk har på føreforholdene ved å rive vekk snø og is fra kjørebanen og på den måten gjøre det mindre glatt for andre bilister.

Rune Elvik forteller imidlertid til Faktisk.no at forskningen som ligger til grunn ikke er helt ny.

– Mye har skjedd med både bilparken og kvaliteten på dekkene de siste årene. Blant annet har de fleste biler på veien nå elektronisk stabilitetskontroll.

TØI undersøkte effekten av elektronisk stabilitetskontroll på vinterføre både for årene 1991–2000 og igjen for 2002-2009. Den siste av de to undersøkelsene viste en langt mindre økning i ulykkestall ved bytte fra piggdekk til piggfrie dekk enn den første.

– Det tyder på at elektronisk stabilitetskontroll kan erstatte piggdekk omtrent fullt ut, forklarer Elvik.

Tilsvar

Distriksredaktør Terje Gilleshammer i NRK Sogn og Fjordane innrømmer at begrepet «oftere» kan være upresist, siden det ikke tar høyde for andelen biler med de ulike dekktypene, og at andelen piggfrie dekk kunne vært bedre presisert i saken. Han forteller at dette nå vil bli oppdatert.

Han mener likevel det er korrekt å skrive at de fleste trafikkulykkene med personskade ifølge tallene fra SSB har skjedd med biler med piggfrie dekk:

Artikkelen er basert på SSB si opptelling, som syner at fleirtalet av bilane som har vore i ulykker har hatt piggfrie dekk. Statens vegvesen presiserer i saka at andelen piggfrie bilar også kan ha påverka tala: Han (senioringeniør i Statens vegvesen, Hans Olav Hellesøe) peikar på at sjølv om ulykkesstatistikken syner at fleire piggfrie bilistar er involverte i vegtrafikkulykker med personskade, betyr ikkje det at piggfrie dekk er dårlegare. At fleire bilistar no har pigga av, har også noko med tala å gjere.

Vi viser også til følgjande henta frå artikkelen:«- Ein må sjå bak tala også. Piggfrie dekk er berre ein del av bilete. Fartsval, saltstrategi og sjåføren si erfaring slår også inn, seier seniorrådgjevar i Statens Vegvesen, Hans Olav Hellesøe»

I tillegg kjem det fram i saka at dekkprodusentane Continental og Nokian sel mest piggfrie dekk. Vi meiner det er korrekt at dei fleste trafikkulukkene med personskade ifølge tala frå SSB har skjedd med bilar med piggfrie dekk. Men vi ser at begrepet «oftare» kan vere upresist sidan det ikkje tek høgde for andelen bilar med dei ulike dekktypane.

Vi har som faktisk.no prøvd å finne tal der ulukkestala er sett opp mot andelen bilar med ulike dekktypar, og tal køyrde kilometer. Dette har verken vi eller faktisk.no lukkast å finne.

Vi ser det at SSB tala ikkje er sett opp mot andelen piggfrie dekk kunne vore tydelegare presisert i saka, og vi kjem til å gjere det no.