Les også
Vipps oss
Ønsker du mer fakta i hverdagen?
Tips oss
Faktasjekk
Frp-politikere er mest utsatt for hat, trusler og fysiske angrep
Denne artikkelen ble publisert for over 1 år siden og kan inneholde utdatert informasjon.
På sju-årsdagen etter at terror rammet Norge for fullt, skrev forsker Lars Gule ved OsloMet på sin Facebook-side at Fremskrittspartiet har et særlig ansvar for å ta avstand fra hat og ekstremisme. Han skrev:
Mange partier burde gjort mer for å ta et oppgjør med hatet som næret Breivik, men Frp har i særklasse et større ansvar fordi partiet gjennom tidene har leflet med - og fortsatt lefler med - altfor mange av Breiviks ideer.
Tidligere justisminister Per-Willy Amundsen reagerte kraftig på Gules innlegg. På sin egen Facebook-vegg skrev han at «personer på venstresiden bruker syvårsdagen for de forferdelige terrorhandlingene som rammet AUF og regjeringskvartalet, som begrunnelse for å stilne innvandringskritiske ytringer. Lars Gule går i dag på Facebook svært langt i å klistre terrorhandlingene til Frp».
Ordkrigen ble torsdag 26. juli tatt videre i NRKs Dagsnytt 18. Der var også temaet hvorvidt Frp har et særlig ansvar for å ta avstand fra hat. I den sammenheng kom Amundsen inn på at hat, trusler og sjikane også bedrives av de som er uenige med Frp. Han sa:
Sannheten er at hvis man forholder seg til forskningen som er gjort på dette området, ser man jo at det først og fremst er Frp-politikere som er mest utsatt for hat, trusler, fysiske angrep og forsøk på angrep eller trusler om skade på nærtstående personer. Det viser en rapport som kom fra Politihøgskolen tidligere i år. Og politikere fra Arbeiderpartiet og Høyre er minst utsatt.
Mange spørsmål
Faktisk.no mottok like etter en rekke henvendelser med spørsmål om dette kan stemme. På twitter ble det også stilt spørsmål ved påstanden:
Spørsmålet vi skal gå inn i her, er om det er grunnlag for å si det som var Amundsens hovedpoeng, nemlig at Frp-politikere er de som er mest utsatt for hat, trusler og fysiske angrep.
Ikke bare politikere
Når Amundsen sier «Det [er] først og fremst Frp-politikere....», er det naturlig å tolke han dit hen at han tenker på at blant politikere er Frp-politikere de mest utsatte. Statsminister Erna Solberg har tidligere minnet om at mange grupper er mer utsatt. Hun sa dette til Vårt Land i 2016:
Som politikere må vi vite at det er tøffere å stå i førstelinjen. Det er tøffere å jobbe med barnevernssaker og sosialhjelp i kommunene enn det er å være politiker i Norge.
Amundsen viser i sin egen uttalelse til rapporten «Trusler og truselhendelser mot politikere» som kom i 2017. Overfor Faktisk.no viser han særlig til en formulering på side 20 i rapporten, der det står:
Spesifikt for Frp ser vi at de er betydelig mer utsatt for indirekte og direkte trusler gjennom sosiale medier, fysisk angrep eller forsøk på angrep og trusler om skade på nærstående personer.
Han viser også til NTBs omtale av rapporten der det står:
Partitilhørighet ser ut til å spille en rolle, der de mest utsatte er politikere fra Frp, deretter KrF, mens politikere fra Høyre og Ap er blant de minst utsatte.
Politi-rapport
Så er det altså dekning for å si at Frp-politikere er mest utsatt for hat, trusler og fysiske angrep?
Rapporten Amundsen viser til er laget av forskerne Tore Bjørgo og Emilie Silkoset ved Politihøyskolen (PHS). Alle stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer ble spurt om i hvilken grad norske stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer har blitt utsatt for uønsket og truende oppførsel og faktiske angrep. De skriver:
Vår rapport har ikke som ambisjon å kartlegge det faktiske omfanget av hatmeldinger, trakassering og trusler som blir uttrykt mot politikere, men snarere å gi et overblikk i hvordan politikernes egne oppfatninger utspiller seg til de ulike politiske partiene
Undersøkelsen er altså basert på selvrapportering blant det øverste toppsjiktet av politikere i Norge.
En klar konklusjon i rapporten er at Frp-politikere rapporterer at de er mer utsatt enn andre. Et eget kapittel i rapporten, med overskriften «Høyre blant de minst utsatte, Frp mest», tar for seg hvordan trusselbildet er for de forskjellige partiene. I avsnittet står det:
Hovedmønsteret viser at det er Frp og – noe overraskende – KrF som er mest utsatt for uønskede hendelser, etterfulgt av Arbeiderpartiet.
Overfor Faktisk, understreker forsker Tore Bjørgo at de er noe usikre på årsaken til at KrF kommer så høyt. Det kan skyldes en enkelthendelse, mer enn et fast mønster.
Forskerne skriver at de på grunn av lav svarprosent bare kan si noe om Høyre, Arbeiderpartiet, Frp og KrF. En annen konklusjon er at Høyre-politikere er minst utsatt:
Det er verdt å merke seg at Høyre rapporterer at de har lav grad av hendelser, sammenlignet med de andre partiene. Dette kan forklares ved at Høyre er et parti som forsøker å tiltrekke seg moderate velgere i midten, og derfor ikke virker så provoserende at de utsettes for vesentlig sjikane. I motsatte enden finner vi Frp som bevisst søker å skape oppmerksomhet med sin politiske agenda og gjennom stadige kontroversielle utspill. De resterende partiene har lav og varierende svarprosent hvor vi ikke kan trekke noen slutninger.
12 typer plagsom oppførsel
I undersøkelsen stilte forskerne spørsmålet: I løpet av din tid som stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem, har noen utsatt deg for noen av hendelsene under?
Hvis en bryter disse erfaringene ned på politisk parti, ser en at det er størst andel Frp-politikere som sier de har vært utsatt for en eller flere slike hendelser:
De alvorligste hendelsene
De samme spørsmålene ble stilt i 2013. Også da rapporterte Frp-politikere om flest slike hendelser.
Forskerne definerte fem typer hendelser som de mest alvorlige:
- Forsøk på fysisk angrep.
- Trusler om å skade å skade politiker eller nærstående.
- Skadeverk på eiendom eller gjenstander som tilhører dem.
- Direkte trusler i sosiale medier.
- Indirekte trusler i sosiale medier om å skade politiker eller nærstående.
Forsker Emilie Silkoset ved Politihøyskolen opplyser til Faktisk at hvis man bare ser på disse mest alvorlige hendelsene, så er også her Frp-politikere mest utsatt. 69 prosent av dem rapporterer at de har vært utsatt for minst én slik mest alvorlig hendelse. Også i 2013 rapporterte flest Frp-politikere at de var blitt utsatt for dette.
Motivene
Undersøkelsen har også spurt politikerne om hva de hadde inntrykk av motiverte den mest alvorlige uønskede hendelsen de har vært utsatt for. Politisk ekstremisme er ikke en vanlig begrunnelse. Flest politikere svarte at personer med særlig interesse for én bestemt sak sto bak størstedelen av hendelsene. Forskerne har sett nærmere på beskrivelsene av disse hendelsene og skriver:
Blant de saker som spesielt nevnes som motiver bak trusler og utidige henvendelser, er asyl- og innvandringspolitikk, rovdyrpolitikk og ulv, flypassasjeravgift og rammebetingelser for flyplasser, skattesaker, sykehussaker, maritim politikk og barnevern.
Forskerne er noe overrasket over at antirasisme og venstreekstremisme er så lavt på lista når det er Frp-politikere som rapporterer at de er mest utsatt:
For hendelser relatert til ekstremistiske holdninger, rapporteres det at de med høyreekstremistiske motiver er mer fremtredende enn religiøse eller venstreekstremistiske holdninger. Også rasisme og antirasisme kommer lavt ned på listen. Siden FrP-politikere er blant de som er mest utsatt for trusler og ubehagelige hendelser, er det noe overraskende at venstreekstremisme ikke er et mer fremtredende motiv. Dette kan derimot overlappe med henvendelser som omfatter interesse for et spesielt politisk tema/sak.
Forsker Tore Bjorgo sier de ønsker å finne mer ut av hva som driver hetsen mot Frp-politikerne:
- Vi vet en del om hva som ligger bak hetsen mot Ap-politikere, men vi vet ikke så mye om hva som ligger bak hetsen mot Frp-erne. Det ønsker vi å få undersøkt mer neste gang.
De skal følge opp undersøkelsen mot slutten av denne stortingsperioden, altså i 2020 eller 2021.
- Hetsen mot Ap dreier seg mye om innvandringspolitikk og påstander om landssvik. Det at de har vært maktpartiet i Norge, gjør at de har fått et stabilt hat-bilde i enkelte grupper, sier Bjørgo.
Usikkerhetsmomenter
Undersøkelsen gjengitt over, og som Amundsen viste til, er gjort blant regjeringsmedlemmer og stortingspolitikere. Den sier derfor lite eller ingenting om hvordan lokalpolitikere eller ungdomspolitikere har opplevd trusler. Ingen gruppering av norske politikere har opplevd noe i nærheten av det AUF gjorde 22. juli 2011. Men av ofrene fra denne dagen er det bare fem personer som nå sitter på Stortinget, og har fått muligheten til å svare på undersøkelsen. Og dersom de har svart, har de måttet se bort fra 22. juli. Forskerne spør om hva de har opplevd som politikere på Stortinget eller i regjering.
Undersøkelsen svarer også bare på opplevde trusler. Det én politiker opplever som en trussel kan en annen oppleve som tøff retorikk. Forskerne skriver:
En annen usikkerhet knyttet til materialet er at noen personer (dvs. politikere) tåler langt mer enn andre når det gjelder personangrep og hets før det oppleves som en trussel. Dermed kan terskelen for å rapportere variere ganske mye mellom respondentene i undersøkelsen.
Forskerne bekymrer seg også over at bare 41,4 prosent av utvalget har svart på undersøkelsen. Den lave svarprosenten gjør at de har for lite data om fler av partiene til å si noe sikkert om dem.
Frustrerte og maktesløse
Det er Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) som har ansvaret for å beskytte politikere og andre myndighetspersoner mot politisk motivert vold. I sin trusselvurdering fra i år, skriver de:
Terskelen for å fremsette truende og sjikanerende ytringer, spesielt mot politikere, fremstår som lavere. For de som fremsetter trusler på sosiale medier, er det i hovedsak personlig motivasjon og politisk misnøye som er utløsende faktorer. Frustrasjon over egen livssituasjon eller opplevelse av maktesløshet overfor forvaltningsvedtak spiller en vesentlig rolle.
De fleste trusselutøverne har ifølge PST lav kapasitet og evne til å utøve vold.
For de som fremsetter trusler på sosiale medier, er det i hovedsak personlig motivasjon og politisk misnøye som er utløsende faktorer. Frustrasjon over egen livssituasjon eller opplevelse av maktesløshet overfor forvaltningsvedtak spiller en vesentlig rolle.
De skriver videre at de mest ekstreme miljøene sjelden fremsetter trusler direkte mot myndighetspersoner, men at de likevel har dem i sitt fiendebilde.
Dette skjer som regel i forbindelse med at kontroversielle politiske spørsmål tangerer miljøenes kjernesaker, som oftest forsvars- og utenrikspolitikk eller justis- og innvandringspolitikk.
Oppsummert
Når Per-Willy Amundsen sier at det først og fremst er Frp-politikere som er mest utsatt for hat, trusler, fysiske angrep og forsøk på angrep eller trusler om skade på nærtstående personer, så gjengir han undersøkelsen fra Politihøyskolen riktig.
Det var denne påstanden som var hans hovedbudskap og det er den vi har valgt å faktasjekke her. Han kunne spesifisert at dette gjelder selvrapporterte trusler blant stortingspolitikere og regjeringsmedlemmer, men i en radiodebatt er det vanskelig å få med slike forbehold.
Han sier videre at det er politikere fra Høyre og Arbeiderpartiet som er minst utsatt. Det er også en riktig gjengivelse, selv om det er stor usikkerhet knyttet til de mindre partiene. Vi vet derfor ikke hvordan trusler eller trusselsituasjoner oppleves der.