Arbei­der­par­tiet trikser med uføre-tall

Under statsministerduellen på TV 2 15. august sa Jonas Gahr Støre (Ap) at det var blitt seks–sju nye unge uføre hver dag siden Erna Solberg (H) ble statsminister.

Da statsministeren selv kom til orde, sa hun at Støre burde vite at tallet han kom med ikke stemmer. Da må man i så fall regne bort alle fridager og «alt mulig annet som ligger i Norge», sa Solberg.

I denne faktasjekken skal vi se nærmere på tallene det ble snakket om.

Stor økning

Ifølge Nav må man ha en varig nedsatt inntektsevne på grunn av sykdom eller skade for å få uføretrygd. Det er også andre kriterier, som at man må være fylt 18 år, og ha vært medlem i folketrygden i de siste fem årene før man ble syk.

Ifølge Statistisk sentralbyrå blir uføre personer mellom 18 og 29 år ofte omtalt som «unge uføre». Det er denne definisjonen vi bruker i denne faktasjekken.

Arbeiderpartiet opplyser til Faktisk.no at de har tatt utgangspunkt i Navs tall fra 30. september 2013, altså rett før Solberg kom til makten, og frem til 31. mars 2021. I denne perioden økte antall unge uføre fra 10 252 til 21 047, altså mer enn en dobling.

Faktisk.no har kontaktet NAV for å få de ferskeste tallene på antall uføre. Vi fikk da månedstall frem til mai 2021:

Grafen viser at det har vært en sterk vekst i antall unge uføre, men blir det riktig å si at det er blitt seks–sju nye unge uføre hver eneste dag siden Erna Solberg ble statsminister?

For å finne antall dager mellom 30. september 2013 og 31. mars 2021, bruker vi nettstedet timeanddate.no. Beregningen viser at det er 2740 dager i denne perioden. Når vi deler antall nye unge uføre på dette tallet, kommer vi frem til 3,9 per dag. Tallet er dermed lavere enn det Støre kom med.

Når vi gjør samme utregning med de ferskeste tallene fra NAV som går frem til mai 2021, kommer vi også frem til 3,9 nye unge uføre per dag.

Utelukker fridager

For å forstå hvordan Jonas Gahr Støre har kommet frem til sitt tall på seks–sju nye, unge uføre per dag, ba vi Arbeiderpartiet om en forklaring. Det viser seg at de kun har regnet med antall faktiske arbeidsdager, og ikke tatt med helligdager og fridager.

– Støre sitt utsagn er basert på nettoøkningen i unge uføre, og skulle vært knyttet til hver arbeidsdag, ikke hver dag. Presist er tallet seks, ikke seks–sju. Dette er også Solberg inne på i debatten, skriver Jarle Roheim Håkonsen, kommunikasjonssjef i Arbeiderpartiets stortingsgruppe, i en e-post.

Når vi bruker timeanddate.no og utelukker helger og fridager, er det 1893 arbeidsdager i denne perioden. Hvis man deler antall nye unge uføre på antall dager, blir tallet 5,7.

Flere grunner til økning

Selv om veksten i antall unge uføre ikke har vært like høy som det Støre ga inntrykk av, har det vært mer enn en dobling. Hva er det som ligger bak?

I rapporten «Vekst i uføretrygding blant unge», som NAV publiserte i 2018, ser de på hva som kan være grunnen til veksten. Rapporten ser på en lenger tidsperiode enn Støre sikter til, og peker blant annet på at det helt siden 1992 har vært en sterk vekst blant 18-åringer som blir uføretrygdet. Dette ser ut til å skyldes flere barn og unge med alvorlige psykiske lidelser.

Ifølge rapporten er psykisk utviklingshemming, medfødte misdannelser og kromosomavvik de viktigste medisinske årsakene til at uføretrygd blir innvilget før man er fylt 20 år. I tillegg har det vært en sterk økning i befolkningen i aldersgruppen 18–29 år generelt.

En annen viktig grunn til at det har blitt flere unge uføre, er at reglene har blitt endret flere ganger siden 90-tallet. Når reglene endres slik at det er lettere å få tilgang til andre ytelser, vil folk få innvilget uføretrygd senere i livet. I motsatt tilfelle vil man i mangel av andre ytelser få innvilget uføretrygd tidligere, og flere vil i disse periodene dermed bli regnet som ung ufør.