Vi fulgte valgets første parti­le­der­debatt

I løpet av valgkampen kommer vi til å følge debatter live. Vi publiserer tall og grafer fortløpende på Twitter, og en oppsummeringsartikkel til slutt.

Mandag 16. august møttes partilederne til debatt hos NRK i Arendal. Etter bokstavelig talt å ha pekt på hvem de ønsket som statsminister, styrte programleder Fredrik Solvang debatten over til klima og klimatiltak.

Ap-leder Jonas Gahr Støre sa at Norge har forpliktet seg til å kutte 55 prosent av utslippene innen 2030.

I fjor meldte Norge inn et forsterket klimamål under Parisavtalen. Ifølge det oppdaterte målet skal Norge kutte minst 50 prosent av klimagassutslippene sammenlignet med 1990, og opp mot 55 prosent. Dette målet er også tatt inn i klimaloven, og den nye loven trådte i kraft 18. juni.

Raskere kutt og utslipp fra «de rikeste»

MDGs leder Une Bastholm ble ikke overraskende med i debatten. Hun sa at Norge måtte kutte utslippene seks ganger fortere enn regjeringen for å lykkes med å halvere utslippene innen 2030.

Ifølge utslippsstatistikken til Statistisk sentralbyrå (SSB), har Norge kuttet utslippene med 3,9 prosent mellom 1990 og 2020, og med om lag åtte prosent mellom 2013 og 2020.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes kunne også bidra med noen prosenter i diskusjonen. Han hevdet at de ti prosent rikeste har dobbelt så høye utslipp som «resten av oss».

Antakelig siktet Moxnes til en rapport fra Framtiden i våre hender, som ble publisert i januar i år. Rapporten, som har tittelen «Forbruksbasert klimaregnskap for Norge», har regnet på klimaavtrykket forskjellige norske husholdninger har.

Forfatterne av rapporten konkluderer med at de ti prosent rikeste husholdningene slapp ut 29 967 kg CO₂-ekvivalenter i 2017. En gjennomsnittlig husholdning slapp på sin side ut 15 696, ifølge rapporten.

Prislappen på elbil-politikken

Ett av tiltakene regjeringen har lagt opp til i sin klimaplan, er en betydelig opptrapping av CO₂-avgiften frem mot 2030. Slik introduserte programleder Fredrik Solvang dette temaet:

«Det største tiltaket er en saftig økning av CO₂-avgiften. Den skal øke fra 590 kroner til 2000 kroner per kilo.»

Det stemmer ikke. Regjeringen ønsker å øke prisen fra 590 til 2000 kroner, men det er per tonn, ikke per kilo CO₂.

Statsminister Erna Solberg la vekt på at klimatiltak koster penger, og hevdet at elbil-politikken hadde kostet Norge 100 milliarder kroner de siste årene.

I fjor regnet Finansdepartementet ut at elbiler fikk en samlet skattefordel i skatte- og avgiftssystemet på 19,2 milliarder i 2020. Dette tallet har økt kraftig, siden elbilene har blitt flere.

I 2018 anslo Faktisk.no at elbil-fordelene i 2017 hadde kostet omtrent 5,8 milliarder.

Dieselbiler og avgifter

I debatten sa Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum at Kristin Halvorsen (SV) oppfordret folk til å kjøpe dieselbiler da hun var finansminister.

I 2006 la hun frem et statsbudsjett med betydelige avgiftsendringer for diesel. I ettertid har SV fått skarp kritikk for dette, og avgiftsendringene er blitt kalt for en dieselbløff.

Tall hentet fra SSB viser at det i årene etter 2008 ble en betydelig økning i antall dieseldrevne biler, mens antall bensinbiler falt:

I debatten om skatt sa Sylvi Listhaug at «Frp har redusert skatter og avgifter de siste åra med 35 milliarder kroner».

Ifølge beregninger NTB fikk oversendt fra Finansdepartementet i desember, er skattene og avgiftene kuttet med 34 milliarder kroner siden Erna Solberg ble statsminister.

Frp har ikke vært i regjering i hele denne perioden, men de har vært pådriver for enkelte avgiftskutt også i sin nåværende rolle som støtteparti.

Flere velger behandling fritt

Helse var tema i duellen mellom de to største konkurrentene til statsministerposten. Mens Erna Solbergs regjering har innført Fritt behandlingsvalg, har Jonas Gahr Støre sagt at han vil skrote ordningen hvis han kommer til makten.

Fritt behandlingsvalg er en ordning som gir pasienter rett til å velge behandlingssted for alle planlagte undersøkelser og behandlinger. Stadig flere benytter seg av ordningen, ifølge tall fra Helsedirektoratet.

Fra Fritt behandlingsvalg ble innført i 2015 og til 1. tertial 2021 har i underkant av 57 000 personer benyttet seg av ordningen. Staten har utbetalt til sammen 1,23 milliarder kroner i refusjoner.

I debatten sa Støre at omtrent åtte av ti frykter at vi er på vei mot en todeling av helsevesenet, mens seks av ti mener at vi er der allerede. Ifølge Helsepolitisk barometer 2021 opplever 68 prosent at vi har et todelt helsevesen der personlig økonomi har betydning for hvor god behandling man får.

Jevn økning i privat helseforsikring

Ap-lederen var også opptatt av private helseforsikringer, og sa at stadig flere nordmenn tegner slike forsikringer. Det har han rett i, men antallet som har privat helseforsikring har økt jevnt og trutt siden 2004. Ap hadde som kjent regjeringsmakten i perioden 2005–13.

Ifølge Finans Norge er det nå rundt 650 000 nordmenn som har behandlingsforsikring. Av disse får cirka 90 prosent dekket forsikringen av arbeidsgiver.

Økt barnetrygd

«Vi har økt barnetrygden med 8200 kroner», sa KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad. Solberg-regjeringen har økt barnetrygden i flere etapper.

Først ble barnetrygden for alle barn økt med 1008 kroner i året. Fra 1. september 2020 økte barnetrygden for barn under seks år med 3600 kroner i året. Fra 1. september 2021 øker barnetrygden for denne gruppen med ytterligere 3600 kroner.

Det er altså riktig at barnetrygden har økt med 8200 kroner, men bare for barn under seks år.

Kontantstøtte og uføre

Kontantstøtte er en av sakene som skiller partiene. Antall mottakere av kontantstøtten har gått ned fra i underkant av 35 000 i 2012 til knapt 14 000 i 2021, ifølge tall fra Nav:

Mens Rødt-leder Bjørnar Moxnes helt riktig hevdet at fire av fem mottakere av kontantstøtte er kvinner, var Ropstad opptatt av hva som vil skje hvis kontantstøtten blir fjernet. «Det alene vil føre til 4000 flere fattige barn», sa han under debatten. SSB har bekreftet dette tallet overfor NRK.

Antall unge uføre er doblet på Erna Solbergs vakt, sa Ap-leder Støre. Av 18–29-åringene, ofte omtalt som unge uføre, var det rundt 10 000 som mottok uføretrygd i mars 2013, ifølge Nav. I mars i år var tallet 21 000, altså en dobling.

Afghanistan

Det siste temaet i partilederdebatten var Afghanistan. Vi har brukt milliarder av kroner i Afghanistan, sa Bjørnar Moxnes.

Det har han helt rett i. Mellom 2002 og 2020 har Forsvaret hatt 10,5 milliarder i merutgifter knyttet til styrkebidrag i Afghanistan, ifølge Forsvarets forum.

I tillegg har Norge utbetalt 12,6 milliarder kroner i øremerket bistand til Afghanistan i perioden 2001 til 2020, ifølge Norad.

Partilederne var også opptatt av skjebnen til lokalbefolkningen i Afghanistan og de som har jobbet for norske styrker de 20 siste årene. 360 lokalt ansatte afghanere og deres familier er allerede hentet til Norge de siste årene. Blant disse er kamptolker som har arbeidet for de norske styrkene.