Nei, oljesel­skapene alene betaler ikke mer i skatt enn all person­be­skatning i Norge

I en artikkel Nettavisen publiserte 12. september, går flere investorer og oljetopper i rette med oljepolitikken til MDG.

Foranledningen var at Lan Marie Berg, byråd for miljø og byutvikling i Oslo, kommenterte partiets valgresultat til Nettavisen med å si at «oljelobbyen skjelver». Berg sa også at MDG «er det tydeligste partiet på at vi må sette en sluttdato for oljenæringen».

Erik Haugane, administrerende direktør i oljeselskapet Okea, var blant dem som mente at MDGs oljepolitikk er drøy kost. Til Nettavisen fremhevet han hvor viktig oljeindustrien er for den norske statskassen:

– Oljeselskapene alene betaler mer i skatt enn all personbeskatning i Norge. Forsvinner de inntektene er det bare å si opp fire femtedeler av all teater, musikkarrangement og barnehager i Norge. Du kan også bare glemme billige teslaer og statlig støtte til fornybar energi.

Stemmer det at oljeselskapene betaler mer i skatt enn all personbeskatning i Norge? Det skal vi se på i denne faktasjekken.

Viser til tall fra statsbudsjettet

Faktisk.no har tatt kontakt med Haugane for å spørre om han er riktig sitert i Nettavisen og for å be om dokumentasjon for påstanden. Han har sendt oss en skjermdump som viser statens inntekter og utgifter i 2016, med følgende kommentar:

– Her er fra statsbudsjett 2016, trekk fra formuesskatten. 2018-tallene er nok mer i favør av oljeinntektene.

Viser ikke bare skatteinntekter

For at Hauganes påstand skal være riktig, må summen som blir betalt i personskatt være lavere enn summen oljeselskapene betaler i skatt.

Tallet for «petroleumsinntekter» i bildet Haugane sendte oss viser ikke hvor mye staten tok inn i skatteinntekter fra oljeselskaper, men alle inntektene staten får fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel.

Disse inntektene kommer fra følgende kilder:

• Skatteinntekter fra petroleumsutvinning: Oljeselskaper betaler både vanlig selskapsskatt på inntekt og en særskatt på inntekter fra petroleumsutvinning. Mens selskapsskatten er på 22 prosent, er særskatten på 56 prosent. Den totale skattebyrden er dermed på 78 prosent.
• Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE): I 1985 ble Statoils eierandeler i olje- og gassfeltene på norsk sokkel splittet opp i en statlig del og en del som tilhørte Statoil. Siden 2001 har eierandelene blitt forvaltet av det statlige selskapet Petoro.
• Utbytte fra Equinor: Staten er hovedaksjonær i Equinor med en eierandel på 67 prosent, og henter ut utbytte fra selskapet.

Grafikken Haugane viser til, viser summen av alle disse inntektene. Den viser altså ikke hvor mye oljeselskapene betaler i skatt, men hvor mye staten tjener på oljevirksomheten totalt sett.

Vesentlig mer fra personer

Men hvor mye betaler egentlig oljeselskapene i skatt, og er det mer eller mindre enn personbeskatningen?

I skatteregneskapet til Statistisk sentralbyrå (SSB) finner vi tall som viser mye skatt personlige skatteytere har betalt inn hvert av de siste årene.

Hvis vi holder arbeidsgiveravgiften utenfor, går inntektene fra personlige skatteytere til følgende:

• Staten
• Fylkeskommunen
• Kommunen
• Medlemsavgift til folketrygden

I SSBs skatteregnskap finner vi også tall for statens skatteinntekter fra petroleumsvirksomheten. Hvis vi sammenstiller tallene for perioden 2015-2018, får vi følgende resultat:

Her ser vi at personbeskatningen er høyere enn skatteinntektene staten henter inn fra petroleumsvirksomheten hvert år i perioden 2010 til 2018. I 2016, året der forskjellen var størst, betalte personer 11 ganger mer i skatt enn oljeselskapene. I 2012, året der forskjellen var minst, betalte de 1,76 ganger mer.

Basert på disse tallene stemmer det ikke at oljeselskapene betaler mer i skatt enn all personbeskatning.

Hva med alle inntektene fra petroleumsvirksomheten?

Skjermdumpen Haugane har sendt til Faktisk.no viser statens inntekter fra petroleumsvirksomheten, ikke skatteinntektene fra denne sektoren. Faktaarkene er basert på anslag, men vi kan finne mer oppdaterte tall for disse inntektene i de reviderte nasjonalbudsjettene.

Tallene i stats- og nasjonalbudsjettet kan gi inntrykk av at petroleumsinntektene er høyest, men dette skyldes at de ikke tar med kommunenes og fylkeskommunenes inntekter fra personbeskatning.

Hvis vi sammenligner statens petroleumsinntekter med personbeskatningen for perioden 2015-2018, får vi følgende resultat:

Her ser vi at summen personlige skatteytere betaler i skatt er betydelig høyere enn statens petroleumsinntekter.

Hva med eiendomsskatten?

Oljeselskaper betaler ikke bare skatt til staten. I noen kommuner betaler de også eiendomsskatt.

Vi har ikke kunnet oppdrive tall for hvor mye oljeselskapene betaler i eiendomsskatt til kommunene. Analysesjef Sveinung Fjose i Menon Economics, som har utarbeidet et notat om samfunnets inntekter fra olje- og gassnæringen, skriver følgende til Faktisk.no i en e-post:

– Det er ikke helt uproblematisk å finne tall på dette, ettersom eiendomsskatt ikke er skilt ut som en egen post i regnskapene til hverken leverandørindustrien til olje- og gassnæringen eller til olje- og gasselskapene.

Fjose skriver at det er mulig å beregne dette med utgangspunkt i tall fra SSB, men at det vil være tidkrevende.

Det finnes imidlertid en snarvei. Norske kommuner hentet inn 6,75 milliarder kroner i eiendomsskatt fra «annen eiendom» i 2018. Annen eiendom omfatter blant annet næringseiendom, kraftverk og petroleumsinstallasjoner.

For å sjekke om eiendomsskatten kan endre balansen mellom personskatt og oljeselskapenes skatt, kan vi legge sammen de 6,75 milliardene med statens skatteinntekter fra petroleumsutvinningen.

Hvis denne summen er lavere enn skatteinntektene fra personbeskatningen, kan det ikke være tilfelle at oljeselskapene betaler mer i skatt enn all personbeskatning i Norge.

Her ser vi at summen av skatten oljeselskapene betaler til staten og eiendomsskatten kommunene henter inn fra næringseiendom, kraftverk og petroleumsanlegg, fremdeles er lavere enn personbeskatningen.

Inntektene fra eiendomsskatt vil heller ikke tette gapet mellom petroleumsinntektene og personbeskatningen. Forskjellen mellom de to er på over 100 milliarder i alle årene mellom 2015 og 2018.

Hva med formuesskatten?

Haugane skriver også at vi skal «trekke fra formuesskatten». Norske skattebetalere betaler formuesskatt til både stat og kommune. Ifølge SSBs tall for formuesskatt mellom 2010 og 2017 (tallene for 2018 er ikke tilgjengelige), har skattebetalerne hvert år betalt inn mellom 12 og 15 milliarder i formuesskatt i denne perioden.

Gapet mellom skatten oljeselskapene betaler og skatten personer betaler er på mer enn 100 milliarder kroner hvert år. Å trekke fra formuesskatten gjør ikke at oljeselskapene betaler mer i skatt enn personer. Heller ikke statens samlede inntekter fra petroleumsvirksomheten er høyere enn det personer betaler i skatt.

Hauganes påstand om at at oljeselskapene alene betaler mer i skatt enn all personbeskatning i Norge, er altså ikke riktig.

Tilsvar

Faktisk.no har lagt frem konklusjonen i denne faktasjekken for Haugane. Han har sendt oss følgende svar på e-post:

Deres opplegg for faktasjekking er kverulering.

Ønsket fra MDG om å legge ned oljeindustrien var utgangspunktet og den presise uttalelsen fra meg burde vært at «statens inntekter fra oljevirksomheten er større enn all personbeskatning i Norge». Det er det som er relevant for problemstillinga. Altså, skal man erstatte inntektene fra oljeindustrien fullt gjennom annen beskatning, vil man måtte doble personbeskatninga. Det var mitt poeng!

At statens inntekter over tid er fra ulike poster skyldes at staten har flyttet inntektsstrøm fra det som før var skatt til andre instrument er bare av teknisk interesse i denne sammenhengen. SDØE som er den største inntektskilden og er i realiteten en skattlegging av oljeselskapene ved å tilføre en del av grunnrenteskatten direkte til staten. Det er oljeselskapene som utfører all jobben som gir staten og denne skattlegges på ulike måter som gir de 500 milliard i inntekter.