Har regjeringen doblet samferd­sels­bud­sjettet?

Fredag 19. mars ble ny Nasjonal transportplan (NTP) for årene 2022–2033 lagt frem. I anledning den store dagen var samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) i studio hos NRK for å delta i Politisk kvarter. Her kunne Hareide blant annet fortelle at «vi har hatt en dobling av samferdselsbudsjettet på sju–åtte år».

At det har vært en dobling av samferdselsbudsjettet med den sittende regjeringen, har vi hørt flere ganger.

Det er nemlig ikke bare koronaviruset som opptar statsminister Erna Solberg for tiden. Nylig la hun ut en plakat på Facebook-siden sin, der hun skrøt av hva Høyre hadde fått til på samferdselsfeltet i sine snart åtte år i regjering.

Da Solberg delte plakaten skrev hun blant annet:

Med Høyre i regjering blir det brukt dobbelt så mye på samferdsel sammenlignet med 2013.

På selve plakaten er dette spesifisert til å bety en 97 prosents økning i samferdselsbudsjettet siden 2013.

Vi finner igjen dette tallet i en pressemelding som Samferdselsdepartementet (SD) publiserte i forbindelse med fremleggingen av statsbudsjettet i oktober i fjor. Her står det at det er åpnet 800 kilometer ny vei under den sittende regjeringen siden 2013, og at samferdselsbudsjettet er økt med 97 prosent.

Skryt med tall

Pressemeldinger og annet skryt fra regjeringspartiene om den store økningen på samferdselsbudsjettet, er ikke noe nytt.

For budsjettåret 2020 var tallet ifølge Høyre en 80 prosents økning siden 2013. Dette tallet ble også hentet frem i Politisk kvarter sist fredag, da Hareides motdebattant Bård Hoksrud (Frp) skrøt av sitt eget partis innsats i regjering.

I 2018 var tallet ifølge SD 75 prosent høyere, og også denne gangen skrøt regjeringspartner Fremskrittspartiet av tallet. I 2017 var tallet «vel 60 prosent», mens det var over 50 prosent i 2016.

Vekst på 39 milliarder

Som grunnlag for at samferdselsbudsjettet er økt med 97 prosent siden 2013, viser SD til et detaljert regnestykke som vi får tilsendt på e-post. Også Høyre viser til det samme regnestykket når Faktisk.no spør dem om Erna Solbergs Facebook-innlegg.

Ifølge kommunikasjonsrådgiver Tore Becker i SD er ikke regnestykket publisert tidligere, siden det har vært til internt bruk.

I regnestykket har departementet sammenlignet regjeringen Stoltenberg II sitt salderte budsjett for 2013, inkludert endringer i revidert nasjonalbudsjett (RNB), med Solberg-regjeringens budsjettforslag for 2021.

De kommer da frem til at regjeringens budsjettforslag for samferdsel for 2021 var på 79,2 milliarder. Det salderte samferdselsbudsjettet i 2013, etter revidert nasjonalbudsjett, var på 40,2 milliarder.

Dette tilsvarer en vekst på 39 milliarder kroner, eller 97 prosent.

SD har gjort korreksjoner i regnestykket, slik at tallene for 2013 og 2021 bedre skal kunne sammenlignes med hverandre. Blant annet er koronatiltak tatt ut. Det betyr at tallene avviker noe fra dem man finner i budsjettdokumentene. Her kan du se hele regnestykket til SD.

2013 var det siste året regjeringen Stoltenberg II la frem saldert statsbudsjett for, før regjeringen Solberg tok over høsten 2013.

Saldert budsjett betyr det samme som vedtatt budsjett. Det blir altså vedtatt etter forhandlinger på Stortinget. Da tallet på 97 prosent ble publisert av SD i oktober 2020, var ikke det salderte budsjettet for 2021 klart. Det ble vedtatt i desember 2020. Revidert nasjonalbudsjett for 2021 er ikke ventet før i mai. Derfor har ikke SD kunnet sammenligne 2013-tallene med de tilsvarende for 2021.

Ikke justert

Regnestykket er gjort med nominelle kroner. Det vil si at man ikke har tatt hensyn til at kronen har blitt mindre verdt i perioden. Hvis vi tar høyde for dette, og heller regner på den reelle veksten, blir økningen mindre. Den ligger da på «rundt 60 prosent», ifølge SD.

De oppgir å ha brukt Finansdepartementets (FIN) interne prisomregningsfaktor, og at statsbudsjettets utgiftsdeflator vil gi samme resultat.

Statsbudsjettets utgiftsdeflator gjør at man tar høyde for at pengene har blitt mindre verdt år for år, slik at man kan sammenligne summene i statsbudsjettet over tid. Seneste tabell finner vi i Nasjonalbudsjettet for 2021.

Regner vi på summene med utgangspunkt i denne deflatoren, blir realveksten på 62,3 prosent.

7 prosent mer til vei og jernbane årlig

Lignende sammenligninger mellom år er publisert i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021. Her har Finansdepartementet, tradisjonen tro, regnet på utviklingen på ulike politikkområder flere perioder bakover. Her finner vi også tall for samferdselsområdet.

Hvis vi henter ut tallene som gjelder samferdselsområdet, blir tabellen slik:

Her har FIN også anslått at årlig realvekst på samferdselsområdet i perioden 2013 til 2020 er på 7,1 prosent for vei- og jernbaneformål, og 13,7 prosent for andre samferdselsformål.

Det er ikke regnet på hele perioden frem til 2021 med budsjettforslaget som grunnlag, men det er anslått en årlig realnedgang på henholdsvis 2,5 og 33,6 prosent fra 2020 til 2021. Denne nedgangen skyldes ifølge FIN ekstraordinære koronabevilgninger i 2020, som utgår i 2021.

Også FIN må gjøre en del korreksjoner for at tallene skal bli sammenlignbare mellom år. Ifølge dem gjøres korreksjoner blant annet fordi statlige virksomheter og departementer bytter funksjoner og omorganiseres. Budsjettpraksis kan også endre seg. Da må også tallene bakover justeres slik at de kan sammenlignes med det seneste tallet.

Mindre økning med siste budsjettforslag

Siden Samferdselsdepartementet gjorde utregningen, har det salderte budsjettet for 2021 blitt lagt frem. Vi kan dermed sammenligne totalsummen fra dette samferdselsbudsjettet med den oppgitte summen fra det salderte samferdselsbudsjettet i 2013.

Vi kan også på samme måte sammenligne de to regjeringenes forslag til samferdselsbudsjett – noe også SD kunne ha gjort. Siden Stoltenberg II-regjeringen rakk å legge frem et forslag til statsbudsjett for 2014 før de gikk av høsten 2013, sammenligner vi dette budsjettforslaget med Solberg-regjeringens seneste fra 2021.

Her tar vi IKKE høyde for korrigeringene som FIN og SD har gjort i sine oversikter. Dermed ser vi ser at økningen i de salderte budsjettene fra 2013 til 2021 blir enda større enn 97 prosent.

Samtidig ser vi at økningen blir lavere hvis vi regner med Stoltenberg-regjeringens siste budsjettforslag.

Korrigerer vi for prisvekst blir økningen, naturlig nok, enda litt lavere – og havner på 50 prosent.

– Tok over i oppoverbakke

Regjeringen har altså økt samferdselsbudsjettet kraftig, både når vi ser på nominelle og justerte tall.

Hva skyldes denne store økningen? Vi spør forsker og assisterende direktør ved Transportøkonomisk institutt (TØI), Kjell Werner Johansen. Han har tidligere skrevet at regjeringen har et etterslep i oppfølgingen av den forrige transportplanen fra 2017, selv med rekordhøye budsjetter.

– Det stemmer at den sittende regjeringen har økt samferdselsbudsjettene kraftig. Men det hører med til historien at de tok over i oppoverbakke. Stoltenberg II-regjeringen la frem en nasjonal transportplan (NTP) allerede våren 2013 som innebar en stor økning i planlagt ressursbruk på samferdsel for årene fremover, sier Johansen.

Han understreker at dette kom etter en lang periode hvor det var investert lite i vei og jernbane. Den nye NTP-en ga overordnet enighet på Stortinget rundt dyre prosjekter på for eksempel jernbane, allerede før Solberg-regjeringen tok over.

– Man var kommet til et punkt hvor man enten måtte satse på jernbane eller legge ned. Dette innebar en kraftig opptrapping fra forrige NTP, og en del av dette fikk konsekvenser for budsjettene allerede i 2014, sier Johansen.

Har satset stort, også på bompenger

Johansen sier at det likevel ikke er tvil om at den sittende regjeringen har satset stort på samferdsel. Han vil spesielt trekke frem Frp, som hadde samferdselsministeren fra 2013 til partiet gikk ut av regjeringen i januar 2020:

– Regjeringen, med Frp i spissen, fikk igjennom store reformer, for eksempel med etableringen av Nye Veier AS som veibygger. Nye Veier har fått styre sin egen portefølje, og sånn sett styrt veiutbyggingen mer effektivt.

– Men så må vi heller ikke glemme at det som har finansiert en god del av veibyggingen i Norge de seneste årene er bompenger.

Interessert i bompenger? Her kan du lese en artikkel med ti punkter om den omstridte avgiften: