Dette ble faktasjekket i debatten mellom Trump og Harris
En rekke faktasjekkere var i sving da Donald Trump og Kamala Harris møttes til debatt i Philadelphia. Her er noen av påstandene som ble vurdert som uriktige eller misvisende.
Trump og Harris møttes for første gang natt til onsdag klokken 03.00 norsk tid med et historisk håndtrykk i det nasjonale grunnlovssenteret i Philadelphia, i delstaten Pennsylvania. En viktig vippestat fram mot valget.
I den ABC News-overførte tv-debatten var Trump tydelig irritert på visepresident Kamala Harris og debattmoderatorene Linsay Davis og David Muir, som faktasjekket ham hele fem ganger live.
Blant de mange millionene som var klistret til tv- og pc-skjermene, var det også mange faktasjekkere i sving.
Nå kan du få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt ukentlige nyhetsbrev.
– Druknet i påstander
Det amerikanske faktasjekk-nettstedet PolitiFact hadde 23 personer på jobb for å live-sjekke påstander. De fikk nok å henge fingrene i, skal vi tro sjefkorrespondent Louis Jacobsen, som har oppsummert debatten til danske TjekDet:
– Det var helt klart et øyeblikk hvor vi følte at vi druknet i påstander. Selv om Kamala Harris fremsatte sin andel av utsagn som ikke var helt korrekte, innebærer enhver debatt med Donald Trump alltid mange utsagn som får faktasjekkere til å sperre øynene opp, sier Jacobsen til TjekDet.
Både PolitiFact og TjekDet er verifiserte medlemmer av det internasjonale faktasjekknettverket IFCN, som Faktisk.no også er medlem av.
Også i andre store amerikanske medier som The New York Times, CNN og ABC News jobbet faktasjekkere på spreng. I en innledende opptelling talte CNNs faktasjekker Daniel Dale minst 33 falske påstander fra Trump, og én fra Harris.
The Washington Posts faktasjekker Glenn Kessler talte på sin side fire ganger så mange «mistenkelige påstander» fra Trump som fra Harris i løpet av den 90 minutter lange debatten.
Noe nytt og noe gammelt
Kandidatene fyrte løs mot hverandre om blant annet økonomi, krimrate, utenrikspolitikk og immigranter. Store hendelser som stormingen av Kongressen 6. januar 2021, Trumps straffesaker og valgresultatet i 2020 var også temaer, og Trump nektet igjen for å ha tapt valget i 2020:
– I ukene som har ledet opp til denne debatten har du sagt at du «tapte på hengende håret» eller «kom litt til kort», og at du såvidt ikke klarte det. Erkjenner du nå at du tapte valget i 2020? spurte moderator Davis Muir.
– Nei, jeg anerkjenner ikke det i det hele tatt. Det var sarkastisk ment og det vet du, svarer Donald Trump.
Faktisk.no fulgte nattens tv-debatt og har sett nærmere på noen av påstandene som faktasjekkere har tatt tak i.
Feil om abort og «henrettelser»
Abortspørsmålet har preget valgkampen. Trump har tidligere påstått at Harris og Tim Walz ønsker å tillate abort i niende måned og etter at barnet er født, noe han gjentok under nattens debatt:
– De har abort i niende måned. Demokratene er radikale på det, og hennes visepresidentkandidat sier at abort i niende måned er helt greit. Han sier også at henrettelse etter fødsel er ok, sa den tidligere presidenten.
Dette stemmer ikke. Å drepe et spedbarn etter fødsel er ulovlig i alle 50 stater, skriver The New York Times, og Walz har ikke uttalt at dette er OK.
Her brøt også moderator Linsay Davis inn og faktasjekket Trump for første gang på direkten:
– Det er ingen stater i dette landet der det er lov, sa Davis.
Påstanden er også faktasjekket til å ikke stemme av blant andre The Guardian, ABC News, og PolitiFact.
Når det gjelder abort, viser The New York Times til at Harris har sagt at hun ønsker å gjenopprette Roe v. Wade. Høyesterettsdommen som gjaldt i USA fram til 2022, tillot delstatene å forby abort i tredje trimester, altså etter 7-8 måneder.
Ifølge amerikanske helsedata var det mindre enn én prosent av abortene i 2021 som ble utført etter uke 20. I Minnesota, der Tim Walz er guvernør, er abort tillatt. Selv om delstaten ikke har tallfestet en øvre grenser i svangerskapet, ble det i 2022 ikke utført noen aborter senere enn uke 30, altså sju-åtte måneder.
Trump kom også med en kraftig påstand om noe den tidligere guvernøren i Vest-Virginia skal ha sagt:
– Han sa at babyen fødes, og så vil vi avgjøre hva vi gjør med den. Med andre ord, vi vil henrette babyen, sa Trump.
Ifølge faktasjekkere i The Washington Post og PolitiFact, sikter Trump til en uttalelse den tidligere demokratiske guvernøren i Virginia (ikke Vest), Ralph Northam, kom med i et radiointervju i 2019. Northam har ikke tatt til orde for å henrette nyfødte babyer, men uttalte seg om sene abortprosedyrer i tilfeller der det er alvorlige misdannelser og fosteret ikke er levedyktig:
– Så i dette spesifikke eksempelet, hvis en mor føder, vil spedbarnet bli født og holdt komfortabel, og vil bli gjenopplivet hvis mor og familien ønsker det. Deretter vil en samtale finne sted mellom legene og moren, sa Northam, ifølge gjengivelsen til The Washington Post.
Avisa skriver at Northams kontor senere har sagt at han refererte til medisinsk behandling, ikke til å avslutte et spedbarns liv.
– De spiser hunder
– Mange byer vil ikke snakke om det, fordi de er så flaue. I Springfield (Ohio), spiser de hunder. De som kom inn, de spiser kattene. De spiser kjæledyrene til de som bor der, sa den tidligere presidenten.
Donald Trump sikter her til et rykte som skal ha florert på sosiale medier om at immigranter fra Haiti skal ha spist kjæledyrene til beboere i Ohio.
Her brøt moderator David Muir inn:
– ABC News har vært i kontakt med byadminstrasjonen i Springfield, som fortalte at det ikke har vært noen troverdige rapporter om dyr som har blitt skadet eller misbrukt av personer i innvandrermiljøet, sa Muir.
Ifølge BBCVerify, skal påstanden om de haitiske immigrantene i Springfield ha kommet fra flere sosiale medier-kontoer med pro-Trump innhold. Trumps visepresidentkanditat J.D. Vance og Elon Musk er blant dem som har delt ryktet på X.
Verken PolitiFact, The New York Times, Reuters eller BBC har funnet noe grunnlag eller dokumentasjon som støtter påstandene. Politiet i Springfield har uttalt at de ikke har fått meldinger om lokale kjæledyr som har blitt stjålet og spist, skriver blant annet PolitFact og Reuters.
Krig og utenrikspolitikk
Det var snakk om krigen i Midtøsten, og Trump anklagde Harris for å «hate både israelere og den arabiske populasjonen». Han sa også at Kamala Harris nektet å møte den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu da han var i Washington D.C denne sommeren for å tale til Kongressen:
– Hun ville ikke engang møte Netanyahu da han dro til Kongressen for å holde en veldig viktig tale, sa Trump.
Dette er misvisende. Det stemmer at hun ikke kunne være der da Israels statsminister talte til Kongressen, men ifølge The New York Times hadde hun et møte med ham dagen etter.
Hvor mange soldater ute på oppdrag?
Utenrikspolitikk og USAs rolle i krigen i midtøsten, krigen i Ukraina og uttrekningen av Afghanistan ble også hete temaer under debatten. Ifølge The New York Times skal Harris noe misvisende ha påstått at ingen amerikanske soldater er i aktiv tjeneste i krigsherjede områder:
– Per idag, er det ikke et eneste medlem av USAs militære som er i aktiv tjeneste i en kampsone i et krigsområde, i noen krig i hele verden, for første gang dette århundre, sa visepresident Harris.
Dette er ifølge avisen misvisende fordi siden 7. oktober 2023 har tusenvis av amerikanske tropper vært involvert i kamper rundt om i Midtøsten.
ABC News faktasjekket også påstanden og karakteriserer den som falsk. Ifølge dem skal det være 2500 amerikanske tropper i Irak og mer enn 900 militært personell i Syria, i tillegg til tropper i Midtøsten.
Misvisende fra Harris om økonomi
Kamala Harris var også unøyaktig i diagnosen hun stilte på den amerikanske økonomien som Trump-administrasjonen etterlot seg. Visepresidenten påstod at handelsunderskuddet under Trump var blant det aller høyeste registrert i amerikansk historie, og at republikanerne etterlot seg den verste arbeidsledigheten siden «Den store depresjonen» – den verdensomspennende økonomiske krisen på 1930-tallet, som skjøt fart etter Wall Street-krakket i 1929.
Ifølge PolitiFact stemmer det arbeidsledigheten økte kraftig da pandemien traff verden, opp til 14,8 prosent i april 2020. Men da Trumps periode var over, var ledigheten på 6,4 prosent – som er høyt, men lavere enn tilsvarende registreringer i andre perioder med nedgangstider. Dette støttes også i denne gjennomgangen gjort av CNN, mens ABC News konkluderer med at påstanden fra Harris i beste fall mangler kontekst.
Når det gjelder handelsunderskuddet, så var det stort under Trump. Men som det påpekes i en artikkel hos FactCheck.org og i denne PolitiFact-gjennomgangen, så var handelsunderskuddet enda større under George W. Bush-administrasjonen og i de første årene med Joe Biden som president.
Swift-støtte
Andre påstander som er tatt tak i av faktasjekkere, inkluderer hvor bokstavelig det skal tas at Trump har sagt at hans kommunikasjon med Nord-Koreas Kim Jong-un også inkluderer «kjærlighetsbrev», hvor nært knyttet Trump er til den konservative framtidsvisjonen Project 2025, hva USAs rolle i NATO egentlig er og om USA etterlot seg militærutstyr til en verdi av 85 milliarder dollar(!) da de sommeren 2021 trakk seg ut av Afghanistan.
Om noen ombestemte seg etter å ha sett tv-debatten, er foreløpig vanskelig å si. Men det var i hvert fall én profilert velger som rett etterpå valgte å offentliggjøre hvilken side hun støtter:
Støtten fra den amerikanske superstjernen kommer etter at hun flere ganger tidligere har blitt misbrukt i falske bilder og videoer på sosiale medier, som feilaktig har hevdet at hun støtter Trump, eller der falske Trump-plakater er manipulert inn.
Slik kan du finne ut om et bilde har blitt faktasjekket
Den siste posten fra Swift ble fulgt opp med en melding på sitt eget sosiale medium av en annen, ikke ukjent profil og tett følger av den amerikanske presidentvalgkampen: