Over 49 000 bygninger trenger bedre sikring mot skred

Fire personer mistet livet i tre ulike snøskred i Troms fredag 31. mars.

Ved Tverrelva på Storslett i Nordreisa døde en mann i 40-årene fra Slovenia etter å ha blitt tatt av et skred. Han var en del av et turfølge på seks personer.

En italiensk skiturist i 30-årene omkom i et snøskred på Kavringtinden i Lyngen. Han var en del av et turfølge på fem personer. Én ble hardt skadet.

På Reinøya, «øya med fjellkantene», omkom et ektepar i 60-årene da et gårdsbruk med flere bygninger ble feid på havet av et snøskred i Grøtnesdalen. Ekteparet hadde omtrent 140 geiter og 15–20 sauer. Bare noen få av dyrene klarte seg.

Det ble sendt ut mange farevarsler om skred i deler av Troms og Finnmark i forkant. På varsom.no, som er en tjeneste som leveres av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), i samarbeid med Statens vegvesen og Meteorologisk institutt, sto det at «skredene kan nå langt ut i flatere terreng og påvirke infrastruktur og bebyggelse».

Likevel var det ingen som kunne forutse nøyaktig hvor det skulle gå skred, og hvor stort det ville bli.

Er det mulig å sikre seg helt mot snøskred når man bor i utsatte områder?

– Risikoen for snøskred kan aldri være null

Stedsspesifikk varsling av snøskredfare benyttes sammen med beredskapsplaner og midlertidig evakuering i utsatte områder i mange kommuner i Nord-Norge.

Men risikoen for snøskred kan aldri være null i skredutsatte områder. Det sier Håvard Toft, snøskredvarsler i NVE.

Han sier at det er vanskelig å ha full oversikt over alle forhold som kan utløse et snøskred, og det kan i tillegg være store lokale forskjeller.

– For mange områder er det også slik at snøskredfaren endres på kort sikt som følge av blant annet vindtransport av snø, og endringer skjer gjerne når det er så dårlig vær at det er vanskelig å ha oversikt over forholdene, sier han.

Det er vanskelig å lage et varslingssystem som fungerer helt optimalt.

– Det vil kreve store ressurser om man skal etablere stedsspesifikke
skredvarsling for all skredutsatt bebyggelse, sier han.

Med det mener Toft at når noe skjer veldig sjeldent, så er det så godt som umulig å lage en overordnet varslingsmodell som skal dekke store eller mange områder – og samtidig være treffsikker.

– Vi klarer ikke å lage en overordnet modell for evakuering av mange områder som gjør at vi klarer å evakuerer folk på helt riktig tidspunkt uten å måtte evakuere dem når det ikke skjer noe som helst. Til dette er usikkerhetsmomentene som ligger til grunn for varslingen for store, sier han.

Vanligvis utløst fra terreng med helning på over 30 grader

De nyeste beregningene viser at omtrent 18 prosent av fastlands-Norge er innenfor det som kalles aktsomhetssoner for snøskred. Det kommer frem i rapporten «Flom og skred – sikringsbehov for eksisterende bebyggelse» som ble publisert i juni 2021.

De fleste snøskred oppstår på grunn av naturlige forhold, men kan også utløses av skigåere, står det blant annet i rapporten.

Snøskred blir vanligvis utløst fra terreng med helning på 30–60 grader der skogen ikke står for tett.

Sannsynligheten for at det skjer et skred er avhengig av om det finnes et svakt lag i snødekket, hva slags type svakt lag det er, samt hvor mye snø som legger seg over det. Naturlig utløste skred blir ofte utløst under uvær med kraftig snøfall og sterk vind.

Toft bruker et eksempel på en fjellside hvor det ikke har gått skred på 200 år. Men en uvanlig vinter med mye nedbør og riktig vindretning slik at snøen blir brutt ned til et hardt flak, kan endre dette.

– Plutselig kan det løsne et snøskred. Man kan følge med på forholdene, men det er umulig å si nøyaktig når, eller hvor langt et skred kan gå, sier han.

Ikke optimale kart som viser skredfareområder

NVE har kart som viser hvor det er fare for skred i bratt terreng. Disse har vært tilgjengelig siden 2010.

NVE skiller mellom to typer kart:

• Aktsomhetskart som hovedsakelig er generert ut fra terrengformasjon og avdekker potensiell skredfare.
• Faresonekart som viser reell skredfare. Disse er utarbeidet av fagfolk som har vært i felt og vurdert mange ulike parametere.

Men aktsomhetskart for snøskred, steinsprang og jord- og flomskred, er ikke optimale, står det i rapporten til NVE. Særlig snøskredkartet angir mange aktsomhetsområder som er urealistisk store.

Det er heller ikke tatt hensyn til effekten av klima og lokale faktorer som for eksempel skog, utførte sikringstiltak og liknende når aktsomhetskartet er blitt laget.

Det samme gjelder snøforhold – kartet kan vise områder som er utsatte for snøskred, men som i realiteten ikke har nok snø til at det dannes snøskred.

Grunnen til dette er at kartene er utarbeidet etter en datamodell som går ut ifra helning på fjellsiden og som gjenkjenner terreng der det er muligheter for at det kan gå skred.

NVE får imidlertid årlig utarbeidet nye faresonekart for skred i bratt terreng (inklusive snøskred) gjennom et nasjonalt kartleggingsprogram, opplyser Toft. Disse kartene lages i samarbeid med kommunene, og dekker etter hvert store deler av landet.

– NVE har laget en kravspesifikasjon for utarbeiding av faresonekart i bratt terreng. Disse faresonekartene er viktig for arealpolitikken i kommunene, og legger føringer for hvilke nye hus som kan bygges på ulike utsatte areal. Kartene er også viktig med tanke på vurderinger i forhold til evakuering i beredskapssituasjoner, sier Toft.

Faresonekartene avdekker også hvilke hus som allerede er bygget som det er behov for å sikre.

Over 49 000 bygninger trenger bedre sikring

NVE har beregnet hvor mange bygg som burde sikres i forhold til skred i bratt terreng. Dette gjelder ikke bare snøskred, men også steinskred/steinsprang og jord- og flomskred.

Siden kartgrunnlagene ikke er optimale, er det som nevnt usikkerhetsmomenter.

Men NVE har kommet frem til at over 49 000 bygninger i Norge trenger bedre sikring, dersom man skal sikre til samme krav som stilles til ny bebyggelse.

Ulike valgmuligheter

Håvard Toft i NVE sier at det finnes ulike alternativ for å sikre seg mot snøskred.

• Det er viktig å være kjent med snøskredfaren, og dette får man gjerne gjennom detaljert faresonekartlegging av skredfaren. Med utgangspunkt i dette er det viktig å ikke etablere ny bebyggelse i utsatte områder.
• Om skredfaren er så stor for eksisterende bebyggelse at det bør gjennomføres tiltak, kan man få gjennomført sikringstiltak, etablere stedsspesifikk skredbanevarsling med tilhørende beredskapsrutiner eller rive og flytte bebyggelsen. Det er imidlertid ikke mulig å gjennomføre slike tiltak for all skredutsatt bebyggelse i Norge.

På Svalbard, hvor det er mange skredutsatte boliger, har de engasjert et rådgivningsfirma som følger med på skredfare for den spesifikke bebyggelsen gjennom vinteren og varsler når det er økt skredfare.

– Beboere har blitt evakuert ved flere anledninger, men ved de fleste evakueringer går det ikke snøskred som treffer bebyggelse. Dette må man bare akseptere ettersom stedsspesifikk varsling ikke er en fullgod sikringsløsning, sier han.

Aksepterer skred hvert tusende år

Hus og bygninger som blir bygget i dag, følger en helt annen standard enn hus som for eksempel ble bygget for over 50 år siden.

I byggteknisk forskrift (TEK) står det hva som er minimumskrav av hvilke egenskaper et byggverk skal ha for å kunne oppføres lovlig i Norge.

I TEK 17 § 7-3 står det om sikkerhet mot skred. Det er ikke lov å bygge hus der årlig sannsynlighet for skred er større enn 1/1000.

– Det betyr egentlig at det er akseptert at huset blir truffet av et skred hvert tusende år. Sannsynligheten for skred er da 1/1000 per år. Det er vanskelig å sette en risiko på null. Da kan man nesten ikke bygge noe sted i landet vårt, sier Toft i NVE.

Om tomta du har tenkt å bygge hus på befinner seg innenfor et aktsomhetskart for skred, så er det krav om å utføre en detaljert utredning av skredfare.

– Hus som er bygget tilbake i tid, har ikke en slik vurdering. Det er mange hus i Norge som har stått i lang, lang tid, men kommunen kan ikke inndra en tomt som har vært bygd på for lenge siden. Det er ikke forbudt å bo utrygt, sier han.

Toft opplyser også at kommunen kan sette krav dersom det skal gjøres nye tiltak som for eksempel store ombygginger som flere soverom eller sette opp nye bygg.

– NVE kan gi støtte til å sikre hus som er utsatt for en naturfare. NVE gjør dette sammen med kommunene, sier han.

Har ikke skredhistorikk fra Grøtnesdalen

Etter skredet som gikk på Reinøya i Grøtnesdalen, uttalte flere i lokalbefolkningen at det ikke har gått skred der tidligere. VG snakket blant annet med ei som opplyste at bestemoren hennes vokste opp på gården som forsvant på havet. Bestemoren fortalte aldri om noe skred.

– I dette tilfellet stemmer det. Vi har ingen skredhistorikk i skreddatabasen som tyder på at det har gått skred i det området de siste hundre årene, men det betyr ikke nødvendigvis at det ikke har gått skred der tidligere sier Toft.

Samtidig understreker han at manns minne er kort. NVE får ofte høre at det aldri har gått skred i områder tidligere.

– Men så sjekker vi dette, og finner ut at det kanskje gikk skred der for 20 år siden. Det kan også ha gått skred der for hundre, fem hundre eller tusen år siden. Det er ikke det samme som om det aldri har gått skred der, det er bare vi som ikke kjenner til det.

– Hvis man venter lenge nok, vil det kunne gå skred i utsatte områder, sier han.