At prisen øker betyr ikke at Norge har de dyreste bussbil­lettene i Europa

«Norske bussbilletter dyrest i Europa», lød den opprinnelige tittelen på en sak fra Norsk Telegrambyrå (NTB) som ble publisert mandag 7. august. Ingressen var denne:

De siste årene har det blitt stadig dyrere å reise kollektivt i Norge. Særlig har bussprisene steget, og nå er de høyest i Europa.

Både VG, Adresseavisen, NRK, Nettavisen, Klassekampen, ABC Nyheter, E24.no, Tidens Krav, Troms Folkeblad, Altaposten, Sunnmørsposten, Framtid i Nord, iTromsø, Romsdals Budstikke, Bergensavisen (i papiravis 8. august), Tønsbergs Blad (i papiravis 8. august) og Drammens Tidende (i papiravis 8. august) videreformidlet saken.

Hos alle disse mediene er tittelen lik som i NTB-meldingen, men noen av ingressene er endret på. Alle etterlater imidlertid det samme inntrykket: Norge har de høyeste bussbillettprisene i Europa.

I NTBs sak kunne man blant annet lese at prisene på buss og taxi i Norge har steget med over 50 prosent fra 2005 til 2016, og at dette var mer enn prisveksten i både EU og resten av Skandinavia.

Prisvekst i Norge

Går man inn i Statistisk sentralbyrås (SSB) artikkel - «Prisvekst på all veitransport», som NTB har basert saken sin på, finner man dette:

• Det var prisvekst i alle former for kollektivtransport i Norge i perioden 2000-2016.
• Prisene på buss og taxi samt båttransport har steget mest, mens prisene på skinnegående transport hadde lavest prisvekst i samme periode.
• Prisene på flytransport har i lang tid vært fallende, men de siste to årene var det vekst i flybillettprisene på 20 prosent.

Videre kan man se på sammenlikningene som gjøres i SSBs artikkel:

• Sammenlignet med EU og med de to andre skandinaviske landene har de norske prisene på buss og taxi økt mest i perioden 2005-2016.
• Prisene på fly- og skinnegående transport vokste derimot mer i EU enn i Norge.
• Prisene på buss og taxi i Norge steg med over 50 prosent fra 2005 til 2016. Dette er mer enn prisveksten i både EU og resten av Skandinavia.
• I perioden 2005-2016 økte de norske prisene på flytransport med om lag 27 prosent. I Danmark var det et prisfall i samme periode, mens i Sverige økte prisene med om lag 5 prosent.

SSB har også lagt til en forklaring når de skriver «Europa», hvor det står at dette måles ut fra land som er medlem av EU, altså totalt 28 stater. I verdensdelen Europa ligger det imidlertid totalt 46 stater.

NTBs opprinnelige tittel og ingress var helt feil sammenliknet med innholdet som ble presentert i artikkelen. Den nåværende tittelen stemmer heller ikke overens med innholdet.

Prisnivå i Norge og EU

Faktisk.no har vært i kontakt med SSB for å høre om det finnes tall på bussbillettprisene i Norge sammenliknet med andre europeiske land. Det nærmeste SSB kommer en prisnivåsammenlikning er SSBs prisnivåindeks over transporttjenester som ligger i Statistikkbanken.

Denne prisnivåindeksen gjelder også bare de 28 europeiske landene (EU28) som er medlem av EU. Transporttjenester innebærer både tog, t-bane og trikk, buss, drosje, flybilletter inn- og utland (ikke charter), båt, samt flytte- og lagringstjenester (som flyttebil, oppbevaringsboks og lager). Det går ikke an å bryte ned tallene på hver enkelt undergruppe. Derfor kan heller ikke prisnivåindeksen gi svar på norske bussbillettpriser sammenliknet med bussbillettpriser i EU-landene. Det prisnivåindeksen imidlertid kan fortelle, er blant annet dette:

• I 2016 var prisnivået på transporttjenester høyere på Island og i Storbritannia enn i Norge (henholdsvis 68 prosent, 38 prosent og 34 prosent høyere enn EU-snittet).
• I 2015 var prisnivået på transporttjenester høyere på Island, i Storbritannia og i Sveits enn i Norge (henholdsvis 52 prosent høyere, 48 prosent høyere, 28 prosent høyere og 26 prosent høyere enn EU-snittet).

Fra 2015 til 2016 har det vært en økning i prisnivået i Norge på åtte prosentpoeng. Forklaringen på denne økningen kan være at prisene i Norge har økt, at den norske kronen er styrket eller at prisene har gått ned i andre land. På samme måte kan det motsatte forklare en nedgang i prisnivået.

I 2003, 2004, 2006, 2008, 2009, 2010, 2011 og 2012 var prisnivået på transporttjenester høyest i Norge.

33 kroner i Oslo og Akershus

Eurostat, EUs statistikkbyrå, har en oversikt over gjennomsnittspris for forhåndskjøpt enkeltbillett på buss i by i 2015. Her havner Norge på topp med en pris på ca. 36 kroner, men oversikten er svært mangelfull og inneholder bare gjennomsnittspris i 15 europeiske land.

I for eksempel Sverige, som ikke er med i Eurostats oversikt, ligger prisen for en enkeltbillett ifølge SL.se på 43 svenske kroner, som tilsvarer ca. 42 norske kroner. Til sammenlikning koster Ruters enkeltbillett 33 kroner.

I Zürich i Sveits koster en enkeltbillett for voksen 4,40 sveitsiske franc, som tilsvarer ca. 36 norske kroner.

Dette tyder på at en bussbillett er dyrere i både Sverige og Sveits.

Ikke rettet

Etter at en leser gjorde NTB oppmerksom på at tittel og ingress ikke stemte overens med innholdet, sendte NTB 9. august klokken 09.08 ut en melding til redaksjonene om at de hadde gjort rettelser i saken:

I en sak 7. august skrev vi at norske bussbilletter er dyrest i Europa. Denne saken er nå rettet i vårt arkiv til at norske billettpriser stiger mest i Europa. Tallene saken er basert på tar for seg prisveksten, ikke faktiske priser. Derfor var den opprinnelige sakens tittel og ingress feil.

Ingen av redaksjonene som publiserte NTBs opprinnelige sak, endret tittel og ingress etter at NTB sendte ut rettelse. Den rettede tittelen i NTBs sak er for øvrig fortsatt feil, da de aktuelle SSB-tallene fremdeles ikke sier noe om prisveksten i Europa, men i EUs 28 medlemsstater, og i Skandinavia.

Faktisk.no har vært i kontakt med VG, NRK, Nettavisen og E24.no. Alle har nå foretatt endringer, eller sendt ut melding om at tittel og ingress ikke stemte. Sjefredaktør i VG, Gard Steiro, sier til Faktisk.no at det er viktig å rette opp feil:

Feil forekommer med jevne mellomrom, både hos NTB og hos VG. Når NTB sender ut en rettelse, har vi et ansvar for å fange den opp og rette den opp, slik at feilinformasjon ikke blir liggende ute og er søkbar, og for at leserne som har fått det med seg, får vite at det ikke stemmer. At det ikke har skjedd her er beklagelig, og vi skal rette det opp. At vi blir gjort oppmerksom på dette nå, håper jeg kan virke skjerpende for fremtiden.

Etikkredaktør i NRK, Per Arne Kalbakk, sier at også de skal rette opp feilen:

Vi skulle ha rettet opp etter at NTB sendte ut sin rettelse. For vår del går jeg ut fra at det er en glipp eller at man ikke har sjekket om vi publiserte den opprinnelige saken da rettelsen kom. Vi skal i alle fall sørge for å rette opp nå. I NRK har vi retningslinjer for endringer og rettelser på nett. Oppdager vi feil skal feilen rettes og vi skal opplyse i saken om at det er foretatt en rettelse, sånn at publikum vet det.

Andreas Fosse, fungerende nyhetsredaktør i E24.no, sier dette:

Det er beklagelig at vi ikke fanget opp rettelsen. Det burde vi ha gjort. Jeg var selv ikke oppmerksom på det før nå, og vi skal få rettet det opp så fort som mulig.

Redaktør i Nettavisens nyhetsredaksjon, Erik Stephansen, takker for at de ble gjort oppmerksomme på feilen:

Slike rettelser blir vanligvis fanget opp, men her har det tydeligvis skjedd en svikt i rutinene våre. Saken er nå oppdatert.

Tilsvar

Når Faktisk.no tar kontakt med Ole Kristian Bjellaanes, nyhetsredaktør i NTB, sier han følgende:

Her har noen misforstått forholdet mellom prisvekst og faktisk pris, og det er beklagelig. Vi er klar over at det som kommer fra oss sendes ut til mange medier. Derfor tar vi feil på største alvor og jobber mye for å redusere antall feil, fordi vi vet hvilke konsekvenser det kan få. Likevel kan vi aldri klare å utradere alle typer feil. NTB er leverandør av stoff til flere publisister. Vi tar ansvar for vår publisering, de som publiserer vårt stoff har ansvar for det de publiserer. Vi prøver å ikke gjøre feil, men når det skjer må vi oppfordre dem som har publisert feilen til å viderebringe rettelsen. Er en feil særlig alvorlig vil vi ta direkte kontakt med redaksjonene. Andre ganger kan vi sende ut en felles melding om rettelse, noe som er mindre tidkrevende.