Vi fakta­sjek­ket valgkampens siste parti­le­der­debatt

Fredag kveld gikk valgkampens siste partilederdebatt av stabelen i Bodø. Det første temaet var regjeringssamarbeid, og slik det ser ut på meningsmålingene nå, ligger det an til regjeringsskifte:

Tallknusernes spådommer

Både Estimite og Norsk Regnesentral (i Aftenposten) har estimert sannsynligheten for at ulike partikonstellasjoner får flertall på Stortinget.

Begge regner det som svært sannsynlig at de rødgrønne partiene samlet vil få flertall. Sjansen for borgerlig valgseier estimeres henholdsvis til «under 1 prosent» og «under 5 prosent».

Beregningene spriker mer i spørsmålet om Ap, Sp og SV vil få flertall, uten støtte fra flere partier. Estimite gir 65,4 prosent sjanse for dette, mens Norsk regnesentral gir 37 prosent sjanse fredag kveld. De øvrige konstellasjonene gis lav sjanse for å få flertall.

Mange over sperregrensen?

I år ligger uvanlig mange partier an til å komme over sperregrensen på fire prosent. Selv om valgdagen fremdeles er en helg unna, er det noen som har forsøkt å anslå hvor sannsynlig det er at Rødt, Venstre, MDG og KrF klarer å karre seg over sperregrensen.

Ifølge Estimite ser de fire partienes sjanser for å oppnå over fire prosent slik ut:

Norsk regnesentral, som gjør lignende beregninger for Aftenposten, vurderer på sin side sjansene litt annerledes:

En tredel av Ap-velgerne vil slutte å lete

Hvem som skal samarbeide med hvem hvis det blir regjeringsskifte, må vi selvsagt vente til etter valget med å få vite. Men MDGs partileder, Une Bastholm, mente at hennes parti har hvert fall har noe til felles med Arbeiderpartiet:

– En tredel av Aps egne velgere ønsker å slutte å lete etter olje og gass, sa hun.

Ifølge en meningsmåling i VG, sa 34 prosent av Arbeiderpartiets velgere nei til videre leting etter olje og gass. 45 prosent ønsket å fortsette leteaktiviteten.

Skatt og ulikhet har vært et gjennomgående tema i denne valgkampen. Kveldens partilederdebatt var ikke noe unntak.

– Vanlige folk har fått 14 000 i skattelette, sa KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad og viste til perioden hvor Solberg-regjeringen har styrt.

Beregninger fra Finansdepartementet tilsier at en «eksempelfamilie» har fått rundt 14 100 kroner i skattelette sammenlignet med 2013.

Mer formue til de rikeste

Også denne gangen var venstresiden opptatt av økende forskjeller.

– Forskjellene øker fordi de rikeste drar ifra, sa leder i SV, Audun Lysbakken.

Det stemmer at de rikeste har tatt en større del av kaka de seneste årene, ifølge SSB. Denne grafen viser hvor stor andel av nettoformuen som eies av de 10 prosent, 1 prosent og 0,1 prosent rikeste husholdningene:

Ap-leder Jonas Gahr Støre sa at vi har hatt åtte år med økte forskjeller. Og de økonomiske forskjellene har økt siden 2013, men hvor mye, kommer an på hvilke tall man bruker. Les mer i denne ferske artikkelen:

Forskjellige lærerkvalifikasjoner

Det ble også debatt om kvalifiserte lærere og lærere med og uten lærerutdanning. Her kan det fort bli forvirring, for det finnes forskjellige statistikker om lærere.

Statistikken fra SSB viser andelen årsverk i skolen som utføres av lærere uten lærerutdanning. Siden 2015 har det utviklet seg slik:

Utdanningsdirektoratets statistikk viser derimot lærere i grunnskolen som ikke er kvalifisert etter opplæringsloven. Her har utviklingen siden 2013 sett slik ut:

Derfor er det forskjellige tall

I 2020 bestilte Udir en utredning som skulle svare på hvorfor det finnes forskjellige tall for kvalifiserte lærere. Svaret kom i form av en rapport fra Senter for økonomisk forskning (SØF) ved NTNU.

Rapporten trekker frem tre hovedfaktorer som bidrar til å forklare forskjellene mellom statistikkene:

• Lærere som har tatt utdannelse i utlandet og fått denne godkjent av NOKUT, ble registrert under «annen pedagogisk utdanning» hos SSB, men som kvalifiserte hos Udir. Rapportforfatterne skriver at de har inntrykk av at dette har fått stor betydning over tid.
• Statistikkene behandler vikarer på forskjellig måte. Mens Udir-tallene viser hvor mange årsverk som er planlagt i oktober, teller SSB både den ansatte læreren og vikaren. Derfor er det også flere lærere i SSBs statistikk enn hos Udir.
• Mens Utdanningsdirektoratets tall har vist årsverk hele tiden, viste SSBs tall tidligere bare antall lærere. Dette har siden blitt endret, og i SSBs siste rapport, er det antall årsverk som legges til grunn for statistikken.

Mistrivsel og mobbing i Oslo

– Det kom urovekkende tegn fra Ungdata-undersøkelsen om at flere ikke trives, flere gruer seg til å gå på skolen, sa Jonas Gahr Støre.

25 prosent av ungdommene sier at de ofte gruer seg til å gå på skolen, ifølge Ungdata-undersøkelsen fra 2021. Trenden er noe økende over tid.

I samme del av debatten var Ropstad på nippet til å begå en faktafeil:

– 50 000 blir mobbet hver dag, sa han, men tok seg i det.

I 2017 oppga 6,6 prosent av elevene at de ble mobbet 2–3 ganger i måneden eller oftere. Det tilsvarer over 50 000 elever, skrev VG.

I 2020 var tallet 5,8 prosent, ifølge Elevundersøkelsen.

Sammenslåtte fylker

Sammenslåing av kommuner og fylker var også et tema i valgkampens siste debatt. Regionreformen reduserte antall fylker i Norge fra 19 til 11.

Hordaland og Sogn og Fjordane ble slått sammen til Vestland, mens Aust- og Vest-Agder ble til Agder. Vestfold og Telemark ble ett fylke med samme navn, og Oppland og Hedmark ble til Innlandet. Sør- og Nord-Trøndelag gikk sammen til Trøndelag.

Det er særlig to fylkessammenslåinger som har skapt mye debatt. Buskerud, Akershus og Østfold ble til det nye fylket Viken, mens Troms og Finnmark nå er ett fylke som heter nettopp dét.

Den siste fylkessammenslåingen er det ikke alle som er like begeistret for, noe Sp-lederen trakk frem i debatten.

– 87 prosent av folk i Finnmark sa nei til sammenslåing med Troms, påstod Vedum.

Det er riktig at nei-alternativet fikk 87 prosent av stemmene i en folkeavstemning i Finnmark i 2018, men valgdeltakelsen var på 58 prosent.

Nord-Norgebanen

Nord-Norgebanen ble også diskutert under debatten. En fullt utbygd bane fra Fauske til Tromsø vil koste rundt 100 milliarder kroner, ifølge en utredning fra Jernbanedirektoratet.

Togstrekningen vil ikke være samfunnsøkonomisk lønnsom, ifølge utredningen. Det estimerer et netto tap på mellom 46 og 109 milliarder kroner.

Det anslås at det vil ta mellom 31 og 37 år før klimagassutslippet fra byggefase, drift og vedlikehold er innspart gjennom lavere utslipp fra trafikken.