Nei, EU-database viser ikke at over 10 000 har dødd av koronavaksinene
Påstand
[EU-database] viser at fram til 8. mai 2021 har 405.259 mennesker blitt skadet av vaksinene, mens 10.570 har dødd.
Konklusjon
Databasen EudraVigilance gir en oversikt over innmeldte mistenkte bivirkninger av koronavaksiner i Europa. Dette er symptomer som har opptrådt etter at en person har fått vaksine. De trenger ikke å ha noen direkte sammenheng med vaksinen, noe som går klart frem av en rekke advarsler på nettsiden. Det stemmer altså ikke at databasen viser at flere hundre tusen mennesker har blitt skadet av vaksinen – eller at over 10 000 har dødd.
Ifølge en artikkel på nettstedet Steigan.no viser en EU-database at 405 259 mennesker i EU-land hadde blitt skadet av koronavaksinene frem til 8. mai, mens 10 570 hadde dødd. Det er helt feil.
Påstanden bygger på en misforståelse av tall fra EU-databasen EudraVigilance. Tallene Steigan.no viser til handler om mistenkte bivirkninger av vaksinene.
Dette er symptomer som opptrer i etterkant av at en vaksine er satt, og inkluderer blant annet blodpropp, psykiatriske lidelser eller urinveisinfeksjoner. De trenger ikke å være knyttet til selve vaksinen, bare dukke opp etter at en pasient har fått vaksinen.
Før man går inn i selve databasen, må man bekrefte at man har forstått at bivirkningsmeldingene som er samlet der, ikke kan knyttes direkte til vaksinene.
Steigan.no skriver også at de ikke har forutsetninger for å kontrollere tallene fra EudraVigilance. Artikkelen slår likevel fast at flere hundre tusen har blitt skadet av koronavaksinene og at over 10 000 har dødd.
Bivirkningsdatabase
EudraVigilance er en database som samler rapporter om mistenkte bivirkninger av legemidler som er godkjent for bruk i EU/EØS-området. Rapportene viser hvor mange mistenkte bivirkninger som er rapportert inn, hva slags symptomer de har gitt, og hvor alvorlige de er.
En mistenkt bivirkning er ikke det samme som en faktisk bivirkning.
Legemiddelverket skriver på sine nettsider at det dreier seg om hendelser «som er oppstått etter vaksinasjon». Videre skriver de: «[a]t en hendelse er meldt betyr ikke nødvendigvis at det er en årsakssammenheng mellom den mistenkte bivirkningen og vaksinen.»
Faktisk.no har tidligere skrevet om et bilde av en mann med utslett som ble hevdet å vise en alvorlig bivirkning:
Bilde av mann med utslett spres – dette vet vi
EudraVigilance gjør det også klart at mistenkte bivirkninger ikke er det samme som faktiske bivirkninger. På siden «Understanding a report» står det:
Informasjonen på dette nettstedet er relatert til mistenkte bivirkninger, det vil si virkninger som har blitt observert i etterkant av at medisin har blitt gitt eller brukt som behandling. Imidlertid er det mulig at disse mistenkte bivirkningene ikke er relatert til eller forårsaket av medisinen.
Videre står det at man ikke kan bruke informasjon fra databasen til å anslå hvor sannsynlig det er at noen vil oppleve en bivirkning, og at bivirkninger kan oppstå av andre grunner enn legemiddelet i seg selv.
Man kan med andre ord ikke bruke tall fra denne databasen til å konkludere med hvor mange personer som har opplevd bivirkninger av et legemiddel, vaksiner inkludert, slik Steigan.no gjør.
Lenker til advarsel
Hvis man følger lenken til EudraVigilance fra Steigan.no, finner man en tilsvarende advarsel om hvordan dataene kan tolkes tydelig plassert på nettsiden.
Før man går inn i databasen, må man dessuten bekrefte at man har forstått advarselen:
Det fremgår med andre ord klart av nettsidene til EudraVigilance at tallene derfra ikke støtter opp under påstander som den Steigan.no har fremsatt.
I sosiale medier mener enkelte at koronavaksinene er i strid med Nürnberg-kodeksen, og at de snart vil bli stilt for retten. Det er bare tull:
Ryktene om en ny Nürnberg-prosess er bare tull
Tilsvar
Det er redaktør Pål Steigan som står som forfatter av artikkelen på Steigan.no, med byline «red. PSt.».
Faktisk.no har bedt Steigan kommentere konklusjonen i denne faktasjekken. Vi har også spurt om han har lest advarselen man må bekrefte å ha forstått før man går inn i databasen artikkelen bygger på, og hva han i så fall tenker om den.
Steigan svarer slik i en e-post til Faktisk.no:
– Vi viser til databasen, hvilket gjør at folk som sjekker bakgrunnen får nøyaktig de tallene som foreligger der og de forbeholdene de er gitt med. Vi sier også at vi ikke har noen forutsetninger for å kontrollere tallene.
– Dermed er det helt ulogisk å konkludere som dere gjør.