Vi vet ikke om de 30 prosentene med lavest inntekt har dårligere råd enn i 2013

Bompengeopprøret har skapt rystelser foran lokalvalgene. Partier på både høyresiden og venstresiden blir utfordret av nye partier og aksjonsgrupper som vil stanse utbyggingen av nye bomstasjoner. I Bergen ble Folkeaksjonen nei til mer bompenger det største partiet på en meningsmåling utført av Respons Analyse for Bergens Tidende og VG.

I et intervju med VG 22. mai foreslår Ap-leder Jonas Gahr Støre å erstatte bompengeinnkreving med såkalt veiprising. Han sier også at bomprisene har blitt for høye, og hevder følgende:

De 30 prosentene med lavest inntekt i Norge har fått dårligere råd siden Solberg-regjeringen tiltrådte i 2013.

Støre gjentok også påstanden i et nytt VG-intervju 26. mai. I dette intervjuet var konteksten at Arbeiderpartiet lanserte en liste med 83 tiltak som er ment å redusere ulikhet. I intervjuet sier Støre blant annet dette om de økonomiske og sosiale forskjellene i Norge:

(...) utviklingen går i feil retning og hvis det fortsetter, kan det kan faktisk gå riktig ille. Vi trenger bare å se til USA og Frankrike.

Også i en NRK-artikkel som ble publisert 13. mars trakk Støre fram de samme tallene.

I denne faktasjekken skal vi undersøke om Støres påstand stemmer. Har de 30 prosentene med lavest inntekt dårligere råd i dag enn de hadde i 2013?

Bruker tall for 2017

Faktisk.no har bedt Støre om dokumentasjon for påstanden. Vi har fått svar fra Støres rådgiver Siri Storstein Hytten. Hun viser til tall fra regjeringens ulikhetsmelding, som ble lagt fram 1. mars i år. Kilden til tallene er SSB.

Statistikken Hytten viser til, deler opp befolkningen i ti like store grupper basert på hvor høy inntekt de har, såkalte desiler. Desil 1 har lavest inntekt, mens desil 10 har høyest inntekt.

Tallene vi ser på, viser gjennomsnittlig kjøpekraft for hver desil. Kjøpekraft er pengene man har igjen av inntekten når skatt og prisstigning er trukket fra.

Støre snakker om de 30 prosentene med lavest inntekt, desil 1-3. Disse gruppene fikk lavere kjøpekraft mellom 2013 og 2017 (tallene for alle desiler tilbake til 2009 kan sees her):

• Gjennomsnittlig kjøpekraft etter skatt i desil 3 var på 287 500 kr i 2013 og 286 100 i 2017. Det gir et fall i kjøpekraft på 1400 kroner.
• Gjennomsnittlig kjøpekraft etter skatt i desil 2 var på 244 100 kr i 2013 og 241 100 kroner i 2017. Det gir et fall i kjøpekraft på 3000 kroner.
• Gjennomsnittlig kjøpekraft etter skatt i desil 1 var på 157 400 i 2013 og 155 200 i 2017. Det gir et fall i kjøpekraft på 2200 kroner.

For at Støres påstand skal være sann, må disse gruppene ha dårligere kjøpekraft i dag enn de hadde i 2013. At de hadde dårligere kjøpekraft i 2017, betyr ikke at det samme stemmer i dag.

Alle fikk dårligere råd

I 2014 ble den norske økonomien rammet av et oljeprisfall. Det preget den norske økonomien i flere år, særlig på Vestlandet. Mellom 2014 og 2016 sank kjøpekraften i alle desilene.

Imidlertid bedret situasjonen seg i løpet av 2017. I september meldte Norges Bank at veksten i den norske økonomien hadde tatt seg opp, og ved utgangen av 2017 var det bare de 40 prosentene med dårligst råd som fremdeles hadde lavere kjøpekraft enn i 2013.

Alle gruppene, også de 30 prosentene med lavest inntekt, hadde høyere kjøpekraft i 2017 enn i 2016. Hvis utviklingen fortsatte i samme retning i 2018, er det mulig at også de med lavest inntekt har like god eller bedre råd i dag enn i 2013.

Vi har tidligere faktasjekket om Norge er det landet i Europa med lavest ulikhet:

Finnes ikke nye tall

Vi har spurt SSB om det finnes oppdaterte kjøpekraftstall som viser utviklingen i de forskjellige desilene. Jon Epland i seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk svarer slik i en e-post:

– Våre nyeste inntektsfordelingstall er for 2017. Tall for 2018 ventes publisert i desember, etter at endelig ligningsoppgjør for inntektsåret 2018 foreligger.

Epland fortsetter:

– Tall fra Nasjonalregnskapet indikerer en svak økning i realdisponibel inntekt per innbygger for husholdningene (1,6 prosent) i 2018. Men hvordan denne veksten fordeler seg mellom inntektsgruppene kan vi altså ikke si noe om før 2018-tallene er klare.

SSB omtaler også tallene fra Nasjonalregnskapet i en artikkel.

En økning på 1,6 prosent ville gitt alle gruppene Støre omtaler bedre råd enn de hadde i 2013. Siden tallene som viser utviklingen for forskjellige inntektsgrupper ikke er tilgjengelige ennå, kan vi ikke vite hvordan økningen i kjøpekraft er fordelt. Altså er det ikke mulig å si om gruppene Støre snakker om i dag har bedre eller dårligere råd enn de hadde i 2013.

Kan ha fått lavlønnstillegg

I lønnsoppgjørene mellom LO og NHO i 2018, fikk arbeidstakere som tjente under 90 prosent av industriarbeiderlønn et lavlønnstillegg på 2,50 kroner i timen. I 2019 var tillegget på 2 kroner i timen. I 2018 gjaldt dette arbeidstakere som tjente mindre enn 417 690 kr i året. I 2019 gjaldt det arbeidstakere som tjente mindre enn 430 221 kr i året.

Vi har spurt Linda Reinholdtsen, kommunikasjonsrådgiver i LO, om hvor mange arbeidstakere som har fått lavlønnstillegg. I en e-post skriver hun:

– Om lag 68.000 av årsverkene i LO-NHO oppgjøret er dekket av overenskomster med lavlønnstillegg.

Hun fortsetter:

– I Beregningsutvalgets rapport (NOU 2019:6) viser en tabell fra SSB at 18 prosent av heltidsansatte var lavlønte i fjor i betydning av at de hadde lønn under 85 prosent av industriarbeiderlønn. 

Reinholdtsen presiserer at LO og NHO har blitt enige om at lavlønnstillegget skal gis til de som tjener 90 prosent eller mindre av industriarbeiderlønn i de to siste lønnsoppgjørene.

– Antar vi at det er en relativt like stor andel lavtlønte blant deltidsansatte, gir det at 17 prosent av alle er lavlønte.

Trolig har flere av dem med 30 prosent laveste inntektene fått lavlønnstillegg i 2018 og 2019. Likevel er det umulig å si om tilleggene har ført til at gruppene som helhet har høyere kjøpekraft i dag enn i 2013. Det får vi først vite når tallene som viser kjøpekraften deres i 2018 og 2019 blir tilgjengelige.

Siden vi ikke kan vite hvor høy kjøpekraft de 30 prosentene med lavest inntekt har i dag, kan vi heller ikke vite om de har dårligere råd i dag enn i 2013, slik Støre påstår.

Tilsvar

Faktisk.no har gitt Støre mulighet til å kommentere konklusjonen i denne faktasjekken. Vi har fått svar fra rådgiver Siri Storstein Hytten på e-post:

Høyreregjeringen la i vår fram en stortingsmelding om ulikhet, som dokumenterer at forskjellene mellom rik og fattig øker under deres styre. Den mest oppdaterte statistikken viser at formuesulikheten har økt betraktelig, og at inntektsulikheten også har økt.

En av de mest interessante statistikkene i meldingen viser utviklingen i husholdningenes disponible inntekt etter skatt, et anerkjent og mye brukt mål for kjøpekraften til en husholdning. Fra 1995 og fram til høyreregjeringen overtok i 2013, hadde alle inntektsgrupper en reell økning i kjøpekraft i hver eneste femårsperiode, men mellom 2013 og 2017 har tre av ti husholdninger – de tretti prosentene med lavest disponibel inntekt i gjennomsnitt – hatt en utvikling som gir dem mindre igjen for det de tjener. Samtidig stikker den rikeste tidelen ifra.

Som med annen statistikk forholder vi oss til sist tilgjengelige tall, som per nå er tallene fra 2017. Skulle nye tall vise en annen utvikling, er ingenting bedre enn det, men inntil det eventuelt skjer, er det vår oppgave å påpeke det urettferdige i at de med dårligst råd, kommer enda dårligere ut med den politikken høyreregjeringen fører.