Nei, forskning viser ikke at én hund er like ille for klimaet som to store SUV-er

Fredag 27. april publiserte Nettavisen en artikkel om hvor mye kjæledyr påvirker klimaet. I saken sto det at én hund er like ille for klimaet som to store SUV-er, og at en katt er like ille som en VW Golf. Faktisk.no har fått en rekke tips om dette tilsynelatende oppsiktsvekkende forskningsfunnet.

Nettavisen har gjort flere endringer i saken etter at Faktisk.no tok kontakt.

Påstanden vi skal se nærmere på i denne faktasjekken er Nettavisens opprinnelige tittel: «- Å ha en hund er like ille for klimaet som to store SUV-er». Stemmer dette?

Nettavisen henter sin vinkling fra artikler i New Scientist og den newzealandske nettavisen Stuff. Begge artiklene ble publisert i 2009, og tar utgangspunkt i boken «Time to eat the dog?», utgitt samme år.

Boken er skrevet av det australske arkitektparet Robert og Brenda Vale, som begge er forskere ved University of Wellington i New Zealand.

Nettavisen skrev om boken for åtte år siden

Dette er langt fra første gang at påstander fra boken «Time to eat the dog?» gjengis i norske medier. Boken fikk bred omtale i 2009, da den først ble utgitt. TV 2, NRK og VG er blant mediene som har skrevet om boken tidligere.

Dette er noen av sakene som tok utgangspunkt i boken:

• TV 2: «Mener Fido er en klimatrussel» (2009)
• Minerva: «På tide å kvele katta» (2009)
• NRK: «Forurenser like mye som biler» (2009)
• Nettavisen: «Bikkja forurenser mer enn bilen» (2009)
• VG: «Forskning: Mer miljøvennlig å ha SUV enn Schæfer» (2011)
• Klikk.no: «Forurenser mer enn en diger SUV» (2012)

Som listen over viser, var også Nettavisen blant mediene som omtalte boken i 2009.

Hvor kommer sitatet fra?

Da Faktisk.no påbegynte arbeidet med denne faktasjekken, var planen å faktasjekke påstanden forskerne fremmer i Nettavisens tittel. Da skulle forskerne vært avsendere for påstanden, ikke mediet det er gjengitt i.

Problemet i dette tilfellet er at sitatet i tittelen ikke finnes noe annet sted i saken. Under mellomtittelen «- Like ille som to store SUV-er» i Nettavisens artikkel, er imidlertid medforfatter Brenda Vale sitert på følgende, via den newzealandske avisen Stuff:

– Hvis du har en schæferhund eller en hund med tilsvarende størrelse, så vil den årlige påvirkningen være nøyaktig det samme som å kjøre en stor bil.

Her er det altså snakk om én stor bil, ikke to. Hva forfatteren mener med påvirkning er også noe diffust. Under samme mellomtittel i Nettavisen står det imidlertid også at én middels stor hund har det samme miljøavtrykket som to store biler, med henvisning til New Scientist.

Klimautslipp eller fotavtrykk?

New Scientist skriver i sin sak at forskerne har kommet frem til at en vanlig hund vil spise rundt 164 kilo fôr fra dyrekilder og 95 kilo fôr fra andre kilder i løpet av ett år.

For å opprettholde en slik matproduksjon trengs det ifølge artikkelen 0,84 hektar land, mens det trengs 1,1 hektar land for å mette en schäferhund, ifølge forskerne.

Samtidig bruker en Toyota Land Cruiser som kjøres 10 000 kilometer i året 55,1 gigajoule med energi i året. Ett hektar land kan ifølge forskerne produsere rundt 135 gigajoule med energi.

Dermed utgjør Land Cruiserens økologiske fotavtrykk 0,41 hektar, som altså er mindre enn halvparten av det fra en mellomstor hund.

Her er det imidlertid verdt å merke seg at det er gjennomgående uttrykket økologisk fotavtrykk, eller «labbavtrykk», som brukes i artikkelen. Utslipp av klimagasser nevnes derimot ikke hos New Scientist. Heller ikke newzealandske Stuff skriver om klima i sin sak, slik Nettavisen gjør.

Forfatter av boken: – Det står det faktisk ikke

For å sjekke om New Scientists og Stuffs gjengivelse samsvarer med innholdet i boken tar Faktisk.no kontakt med forskerparet Brenda og Robert Vale, som har skrevet boken sakene er basert på. Vi vil sjekke om Nettavisen har gjengitt poengene deres riktig, til tross for at New Scientist og Stuff har tolket dem annerledes.

Stemmer det at forfatterne skrev at én hund er like ille for klimaet som to store SUV-er?

– Nei, det står det faktisk ikke. Men grunnen til at vi ga boken denne tittelen («Time to eat the dog?» journ. anm.), var at kjæledyrenes innvirkning virkelig sjokkerte oss. En stor hund har det samme årlige konsumet av ressurser som en borger i Indonesia. Et konsum som tilsvarer et hektar land med normal produktivitet, skriver Robert Vale i en e-post til Faktisk.no.

Sammenligningen med to store SUV-er ble først foretatt av New Scientist, ifølge Vale. Men sammenligningen dreier seg altså ikke om klimautslipp.

Vale presiserer at de ikke har sett nærmere på utslipp av CO2, eller andre klimagasser, men økologisk fotavtrykk. Vale definerer økologisk fotavtrykk som landområdet som trengs for å lage et produkt eller en tjeneste på en bærekraftig måte, fremfor å ta i bruk begrensede naturressurser.

Nettavisen feiltolket

Nettavisen har med andre ord feiltolket poenget som de bygger sin sak rundt. Forskerne kan dermed ikke stå som avsendere for påstanden, fordi de ikke har fremmet den. Dermed må vi faktasjekke hvorvidt Nettavisen har gjengitt forskernes poenger riktig.

Som det fremgår av gjennomgangen over, har de ikke gjort det. Følgelig er Nettavisens påstand om at forskerne hevder at én hund er like ille for klimaet som to store SUV-er helt feil.

At forskerne aldri har hevdet påstanden, er imidlertid ikke det samme som at påstanden om hunders klimautslipp er feil. Siden dette var påstanden Faktisk.no i utgangspunktet skulle faktasjekke, er det fortsatt naturlig å se nærmere på den. Stemmer det at én hund er like ille for klimaet som to store SUV-er?

Viser til nyere studie

I Nettavisens sak vises det også til en vitenskapelig studie fra 2017, der professor Gregory S. Okin ved University of California, Los Angeles (UCLA), har sett nærmere på hvordan hunder og katter påvirker klimaet.

Her kommer det frem at hunder og katter fører til betydelige klimautslipp. Det skyldes først og fremst produksjonen av dyrefôr. Hunder og katter trenger mat, og all matproduksjon medfører klimautslipp. Hunder og katter spiser dessuten mye kjøtt, som fører til større klimagassutslipp enn plantekost.

På den annen side spiser kjæledyrene også en del rester, som uansett ville blitt kastet. Mye av innholdet i dyrefôr er også av en lavere kvalitet enn det som serveres til mennesker.

Ifølge UCLA-studien kan man ikke slå fast hvor stor andel restprodukter som brukes i dyrefôr. Dersom man har som utgangspunkt at 25 prosent av kjøttinnholdet i fôret i USA kunne blitt brukt av mennesker, ville forbruket fra alle amerikanske hunder og katter tilsvare kjøttkonsumet til 26 millioner amerikanere, ifølge studien.

Mye mindre utslipp fra kjæledyr enn biler

Ifølge studien er det rundt 77,8 millioner hunder og 85,6 millioner katter i USA, til sammen rundt 163 millioner. Utslippene fra disse tilsvarer rundt 64 millioner tonn CO2-ekvivalenter i året, ifølge studien.

I UCLAs pressemelding om studien står det at disse utslippene tilsvarer utslippene fra det å kjøre 13,6 millioner biler i ett år. Siden størrelsen på bilene ikke er nærmere spesifisert, kan vi ta utgangspunkt i at dette gjelder gjennomsnittsbiler, ikke store SUV-er.

Fordi hunder i snitt er større enn katter, kan vi legge til grunn at hundene står for en større del av utslippene enn kattene.

Selv hvis hundene alene sto for hele utslippet på 64 millioner tonn, går fortsatt ikke regnestykket opp. Selv med en så sjenerøs utregning, står fortsatt hver bil for et utslipp som er rundt fem ganger høyere enn hver hund.

Basert på tallene fra studien er klimautslippene per bil i snitt rundt tolv ganger høyere enn per hund og katt. Selv om dette er den første studien som nevnes i Nettavisens artikkel, fremgår det ikke av saken at funnene i studien er direkte motstridende med tittelen på Nettavisens sak.

Lite forskning

Faktisk.no har ikke funnet flere studier som tar for seg klimagassutslipp fra hunder og katter enn studien fra UCLA. Klimaforsker Borgar Aamaas er ved Cicero Senter for klimaforskning er heller ikke kjent med andre studier som tar for seg dette. Med bare én studie mener han grunnlaget for å konkludere blir litt tynt.

– Basert på disse tallene står hvert kjæledyr for ca. 0,4 tonn CO2-ekvivalenter. Til sammenligning vil typisk bruk av en vanlig bil i Norge gi utslipp på ca. 1,5 til 2 tonn CO2 i året, sier Aamaas.

Aamaas understreker at det er viktig å få frem at dette er et gjennomsnitt, og at større kjæledyr vil kunne ha et større klimaavtrykk.

Det er uansett svært lite som tyder på at påstanden om at én hund er like ille for klimaet som to store SUV-er stemmer. Forskningen tyder derimot på at en hunds utslipp av CO2 er mange flere ganger lavere enn klimautslippet fra en vanlig bil.

Oppsummert

• Kilden for Nettavisens vinkling er artikler om en bok publisert for snart ni år siden.
• En rekke norske medier, inkludert Nettavisen, skrev om boken i 2009.
• Nettavisen har feiltolket de gamle artiklene og boken. De skriver ikke om hvordan klimaet påvirkes, slik Nettavisen gjør, men om økologisk fotavtrykk.
• Nettavisen viser til nyere forskning som er direkte motstridende med vinklingen i artikkelen, uten at dette fremgår av Nettavisens sak.
• Hunder og katter står for betydelige klimautslipp. Det er imidlertid ingenting som tyder på at klimautslippet for én hund er like stort som to store SUV-er. Forskning fra UCLA tyder på at én hunds klimautslipp er flere ganger lavere enn klimautslippet fra én vanlig bil.

PS! I sitt tilsvar til Faktisk.no beklager Nettavisen at de ikke har vært kildekritiske nok i sin omtale av blant annet New Scientists artikkel fra 2009. Faktisk.no har imidlertid ikke funnet noen feil i New Scientists artikkel. Problemet er at Nettavisen ikke har gjengitt artikkelen riktig.

Tilsvar

Nettavisen ved nyhetsredaktør Erik Stephansen kommer med følgende svar til Faktisk.nos konklusjon:

I dette tilfellet legger Nettavisen seg flat, og vi har allerede endret tittel og deler av innholdet i den aktuelle saken etter henvendelsen fra Faktisk.no.

Saken er en god påminnelse om at vi ikke uten videre skal ta saker fra store, internasjonale medier for god fisk, selv om det dreier seg om anerkjente aviser og tidsskrifter.

I tillegg til New Scientist, har både ABCNews og PetsWorld den samme tolkningen av boken til de to australske forskerne. Vi har ikke lest boken, men siterte de internasjonale mediene som hadde gjort det. Der var vi ikke kritiske nok.