Norge er på andreplass i en studie om alko­hol­konsum, men folk drikker mye mer i andre land

Under overskriften «Skremmende funn i omfattende alkoholforskning» omtalte TV2.no tidligere i høst en ny studie i forskningstidsskriftet Lancet.

Ifølge ingressen er forskere «bekymret over at Norge ligger på andreplass i denne verdensomfattende undersøkelsen som omhandler konsumering av alkohol».

I studien har forskerne kartlagt drikkevaner og utbredelsen av sykdom og død som følge av alkoholmisbruk i 195 land verden over.

Den er en del av et omfattende forskningsprosjekt kalt Global Burden of Disease ved University of Washington, som måler sykdomsbyrden i verden.

Analysen avdekker at det har vært over tre millioner alkoholrelaterte dødsfall på verdensbasis siden 1990.

Forskerne har ikke kunnet slå fast noen trygg mengde alkohol man kan innta hver dag uten skadevirkninger, enten i form av sykdom eller ulykker.

Stemmer det at Norge ligger på andreplass i konsum av alkohol i denne verdensomfattende undersøkelsen, slik TV2.no hevder?

Det ser vi nærmere på i denne faktasjekken.

Kun slått av Danmark

Det er kun i Danmark at andelen innbyggere som drikker alkohol er større enn i Norge, skriver TV2.no.

Faktisk.no tar kontakt med journalisten Line Haus for å be om kildene bak påstanden.

Hun viser til selve Lancetstudien og en artikkel på Science Daily. Hun har også intervjuet norske kilder, som skal ha levert informasjon til studien.

I Science Daily-artikkelen «Ingen sikker grense for alkohol», som henviser til samme Lancet-studie, står Norge oppført med nest høyest andel kvinner og menn som drikker alkohol, bare slått av Danmark.

Ifølge bakgrunnstallene for studien rapporterte 94,3 prosent av norske menn og 91,4 prosent av norske kvinner at de var «current drinkers» i 2016. Her ligger Norge på delt andre plass sammen med Argentina og Tyskland.

«Current drinkers» er i Lancet-artikkelen definert som personer som rapporterte at de har inntatt alkohol i løpet av de 12 siste månedene.

Hvor mange som drikker alkohol i en befolkning, og hvor mye alkohol som konsumeres i snitt per person i landet, er målt hver for seg.

– Norge ikke i nærheten av Russland

Faktisk.no tar kontakt med forsker Max Griswold ved University of Washington, hovedforfatter av The Lancet-artikkelen. Vi spør om det stemmer at Norge har nest høyest alkoholkonsum i verden.

– Det vil være riktig å si at Norge har en av de høyeste forekomstene av nåværende drikkere. Men når det gjelder alkoholmengde er ikke Norge i nærheten av noen av de landene hvor det drikkes mye, som i Romania og Russland, skriver Max Griswold i en e-post.

Kontaktperson for artikkelen, professor Emmanuella Gakidou, bekrefter Griswolds svar overfor Faktisk.no:

– Det er en høy andel i den norske befolkningen som konsumerer alkohol, så i den sammenheng ligger Norge høyt på listen. Men nivået på alkoholkonsum er ikke blant de høyeste vi ser i verden, skriver Gakidou.

Hvor mange har inntatt alkohol siste år

På et fargekart i Lancet-studien er Norge i samme gruppe som resten av Norden, mange andre europeiske land, Australia og Argentina av andel konsumenter.

I disse landene er andelen som har smakt alkohol det siste året, over 80 prosent.

At over 90 prosent av norske kvinner og menn skal ha oppgitt at de drikker alkohol, avviker fra Folkehelseinstituttets rapporter de siste årene. De viser en nedadgående trend.

– Beregninger etter modell

Faktisk.no spør Max Griswold ved University of Washington hvor de har andelen som drakk alkohol i Norge i 2016 fra.

– Vi beregner andelen som drikker etter en egen modell, som tar utgangspunkt i salg av alkohol. Det er fordi alkoholbruk ofte underrapporteres i spørreundersøkelser, opplyser han.

Griswold oppgir over 30 studier som bakgrunnsmateriale. Bare to studier om voksne publisert etter 2013. Deriblant Health Statistics for the Nordic Countries 2013, som omhandler alkoholrelaterte sykdommer, og Norway Survey of Living Conditions (SSB).

De andre studiene er fra 1995 til 2010, altså langt eldre enn 2016.

– Resultatene for de nordiske landene er hovedsakelig basert på de to nyeste studiene sammen med beregningsmodellen. Den avspeiler påvirkning fra naboland, samt samvariabler som resulterer i estimatene du ser, forklarer Griswold.

De har justert for turisme, men ikke for mulige holdningsendringer, tilføyer han.

Ifølge Elin Skretting i SSB drikker 26 prosent av kvinner og 38 prosent av menn ukentlig, ifølge SSBs levekårsundersøkelse nevnt over.

Andel som drikker, avviker fra norsk rapport

I saken til TV2.no siteres professor Thomas Clausen ved Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitet i Oslo.

– Det som trekker opp andelen for Norge, er andelen kvinner som drikker alkohol. Dette har med likestilling å gjøre. Men tallene avviker fra andelen som kommer frem i rapporten Rusmidler i Norge 2016 som utarbeides av FHI, påpeker Clausen ved UiO til Faktisk.no.

Ifølge denne rapporten oppgir 86 prosent av mennene og 77 prosent av kvinnene at de har drukket alkohol siste året. Andelen har gått ned fra 2012, da 90 prosent av mennene og 86 prosent av kvinnene svarte at de hadde drukket alkohol siste året.

Folkehelseinstituttet publiserte en ny utgave av denne rapporten nylig. Ifølge Alkohol i Norge 2017 oppga åtte av ti at de hadde drukket alkohol i løpet av 2017.

Det gjaldt 85 prosent av mennene og 80 prosent av kvinnene, blant 2 200 spurte mellom 16 og 79 år. Dette er ti prosentpoeng mindre enn Lancet-studien går ut fra.

Trolig for høy andel

En annen norsk ekspert på rusmiddelbruk er seniorforsker og professor Ingeborg Rossow ved Folkehelseinstituttet (FHI). Hun er medansvarlig for rapporten Rusmidler i Norge 2016.

Hun er skeptisk til tallmaterialet forskerne bak Lancet-studien har brukt, og mener forskerne trolig har operert med en for høy andel i den norske befolkningen som drikker.

– I Lancet-studien er det angitt høyere tall for andelen som drikker alkohol blant kvinner og menn enn det vi finner i våre befolkningsundersøkelser, sier hun til Faktisk.no.

Professor Stein Emil Vollset jobbet tidligere ved Senter for sykdomsbyrdesenteret ved FHI. Idag er han ved University of Washington, som leder Global Burden of Disease-prosjektet. I en epost til Faktisk.no opplyser han at tallene ikke er fra ham, men kan være fra mange steder.

– Underordnet betydning i studien

Senter for sykdomsbyrde ved Folkehelseinstituttet (FHI), samarbeider med Global Burden of Disease, som Lancet-studien er en del av. Senterets leder, professor Simon Øverland opplyser til Faktisk.no at de ikke har levert tall til studien.

At Lancets tall over andelen som drikker alkohol i Norge sannsynligvis er for høy, fremkommer også i TV2.nos artikkel. Der uttaler Øverland følgende:

– Etter min vurdering er tallet sannsynligvis for høyt. Jeg kan se for meg at det skyldes bruk av datakilder fra Norge som gir mer usikkerhet i analysemodellen.

Han mener tallene for andel konsumenter kan komme fra en studie i Addiction, som er fra 2009. Her oppga over ni av ti nordmenn å ha drukket alkohol det siste året. Men denne studien står ikke på listen over studier fra Max Griswold.

– Andelen avholdsfolk i Norge er lavere enn i mange andre land. Men andelen av befolkningen som drikker alkohol er uansett av underordnet betydning i denne studien, sier han.

Andelen brukes primært av forskerne til å finne ut hvor mange som har et alkoholproblem. Da må forskerne vite hvor mange konsumenter de skal fordele antall solgte alkoholenheter på, forklarer Øverland.

Verdenskartet over gjennomsnittlig forbruk av alkoholenheter pr dag er derfor langt mer interessant når det gjelder alkoholskader, ifølge Øverland.

– Ikke alarmerende

Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, ROP, er kreditert i studien, men eller ikke de har bidratt med tall over norske forhold. De er kreditert for studier om alkohol i Nepal. Lars Lien ved Sykehuset Innlandet leder ROP.

Han sier til Faktisk.no at funnet ikke sier noe om sykdomsrisiko eller alkoholskader.

– Det er ikke noe veldig alarmerende i seg selv at mange i Norge har smakt alkohol det siste året. Det kan bety alt fra at de tok et glass vin i et bryllup for elleve måneder siden til at de drikker hver dag, sier han til Faktisk.no.

Det viktige er hvor ofte og mye vi drikker

– Det er ikke om du drikker, men hvor mye og hvor ofte du drikker, som er viktigere spørsmål rundt alkoholkonsum, sier Øverland.

Ettersom andelen nordmenn som drikker alkohol er høy i studien, er volumet som drikkes delt på mange. Det gjør at Norge havner i andre enden av skalaen når det gjelder gjennomsnittsforbruk.

Ifølge bakgrunnstallene i Lancet-studien drikkes det mer per person i 74 land enn i Norge.

Nordmenn drikker halvparten av EU-snittet

Ifølge professor Øverland ved Folkehelseinstituttet er det mer interessant å se på forbruk av alkoholenheter pr person enn andel som drikker, når man skal sammenligne alkoholrelaterte skader mellom land.

Andelen personer som drikker ofte og mye, er langt lavere i Norge enn i mange andre vestlige land. Det gjennomsnittlige inntaket i Norge er på mellom en og to av alkoholenheter, ifølge studien.

– Det er omtrent halvparten av hva som er gjennomsnittet i EU, sier Thomas Clausen ved UiO.

Høyest forbruk er det for eksempel i Øst-Europa, sier han.

Dette fremkommer også i TV2.nos artikkel: «Selv om Norge er på toppen av lista som omhandler andelen av befolkningen som drikker, er vi ikke blant de som konsumerer flest liter alkohol i året».

– Resultatene i studien støtter også oppunder at skadevirkningene av et lavt konsum er mindre enn ved et høyt konsum og viser omfanget av alkoholrelatert sykdomsbyrde globalt, fastslår professor Øverland.

Drikker mer i 19 europeiske land

Norge er heller ikke med på listen over de ti landene i verden som har flest dødsfall som skyldes alkohol. Romania, Ungarn, Russland og Portugal har størst andel alkoholrelaterte dødsfall, med 20-18 prosent blant menn.

Norge blir benevnt med lav risiko, og er nede på 3,7 prosent alkoholrelaterte dødsfall blant menn.

Begge kjønn i mange andre land drikker mer

Blant norske menn ligger gjennomsnittlig forbruk av alkohol langt under forbruket i Finland, Russland, Irland, Spania, Portugal, Frankrike og Australia. Disse landene har et alkoholforbruk på fire til fem alkoholenheter pr dag.

Flere land har et snittforbruk på over fem enheter pr dag blant menn, som Bosnia, Romania, Ukraina, Hviterussland, Litauen og Estland.

I Science Dailys artikkel som TV2.no selv viser til, er ikke Norge med på listen over de ti land i verden hvor menn drikker mest alkohol.

Alkoholforbruket blant norske kvinner er heller ikke blant de høyeste i verden. Naboland som Sverige, Finland og Danmark har høyere gjennomsnittlig konsum enn oss. Det gjelder også Storbritannia, Irland, Frankrike, Spania, Tyskland, Sveits, Østerrike, Tsjekkia, Estland, Litauen, Romania, Hviterussland og Ukraina.

I Science Dailys artikkel som TV2.no selv viser til, er både Sverige og Danmark på listen over de ti land i verden hvor kvinner drikker mest alkohol. Norge er ikke med.

Oppsummering

• Norge ligger på andreplass i en verdensomfattende undersøkelse om konsum av alkohol, for andel i befolkningen.
• Andelen alkoholbrukere er definert som de som har drukket alkohol de siste 12 månedene. Andelen er beregnet hovedsakelig ut fra en egen modell som ikke tar høyde for eventuelle holdningsendringer.
• Andelen som har drukket alkohol siste 12 måneder har de siste årene gått ned i Norge, ifølge nyere spørreundersøkelser fra Folkehelseinstituttet.
• Selv om andelen som drikker alkohol er relativt høy i Norge, er det ikke alarmerende at mange har smakt alkohol det siste året.
• Andelen som har et høyt alkoholforbruk og høy risiko for alkoholrelaterte sykdommer og skader, er mindre i Norge enn i mange andre land med høyere gjennomsnittsforbruk.
• Alkoholkonsumet pr person pr år er lavere i Norge enn i 74 andre land. Vi drikker halvparten så mye som gjennomsnittet i EU.