Har Raja og Listhaug rett om innvandring?

Abid Raja har tilsynelatende aldri vært en særlig stor tilhenger av hverken Frp eller politikken partiet fører. Nestlederen i Venstre har beskyldt partiet for å drive brun propaganda, nøre oppunder fremmedhat og sågar bedt medlemmene vurdere kurs i hvordan man skal omtale medmennesker.

– Jeg frykter ikke svenske tilstander. Jeg frykter «Sylvi-tilstander», sa Raja til Dagbladet i 2018.

På den andre siden av bordet kan heller ikke tidligere landbruks-, mat,- innvandrings-, integrerings-, justis-, beredskaps-, eldre-, folkehelse-, olje- og energiminister Sylvi Listhaug sies å ha rykte på seg for å være blant Rajas største beundrere.

– Folk er «fed up» og kommer til å slå tilbake, sa partilederen i Frp etter at Raja ble minister i 2020. For ordens skyld mente hun «slå tilbake» i overført betydning, ikke fysisk.

At Raja i det hele tatt ble minister i 2020 anså hun for å være en «provokasjon mot Frp».

Nå kan du få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt ukentlige nyhetsbrev.

– Truer vestlige verdier

Også i ukene etter utgivelsen av sin nye bok «Vår ære og vår frykt» har Raja skapt debatt, dog ikke fordi han kommer med kritikk av Frp. Nå mener han blant annet at fremveksten av islam i Europa truer vestlige verdier. Han kjenner seg heller ikke igjen i det samfunnet han vokste opp i.

Til Faktisk.no forteller han at målet med boka er å lykkes med integreringen av etniske minoriteter, samtidig som vi bevarer det han kaller et liberalt samfunn.

– Vi må våge å debattere alt, selv om det kan oppleves vanskelig og kontroversielt for enkelte. Vi må legge vekk berøringsangsten, skriver han i en SMS.

«Abid har sett lyset» skrev Listhaug på Aftenposten.no 2. september, og da de begge møttes til debatt i Politisk kvarter onsdag 4. september kunne det virke som fredspipa hadde fått en noe mer moderert lyd.

– Jeg syns det er bra at man har realitetsorientert seg, sa Listhaug da programleder lurte på om hun nå ville hylle Raja.

I debatten ble det pekt på flere utfordringer ved integrering og innvandring i Norge. I denne artikkelen skal vi se på hva statistikken og utviklingen kan fortelle oss om det Raja og Listhaug sa på Politisk kvarter.

Og vi begynner med antallet innvandrere.

15 ganger så mange?

– I 1970 så var det 3000 personer i Norge fra Asia og Afrika. I 2018 så var tallet 445 000, sa Listhaug tidlig i debatten.

Om Listhaug har rett eller ikke, avhenger av hvordan man definerer «personer fra Afrika og Asia». Snakker hun utelukkende om de som kom til Norge fra Asia eller Afrika, eller inkluderer hun også de som er født i Norge med foreldre fra disse områdene?

Kommunikasjonssjef i Frp Jon Helgheim oppklarer.

– Her legger Listhaug til grunn både de som har ankommet Norge og bosatt seg her, samt deres norske barn, forteller han.

Dette underbygges også av konteksten i samtalen da Listhaug kom med påstanden. Debatten handlet i hovedsak om integrering av innvandrere, men også hvordan barn av innvandrerforeldre føler på blant annet utenforskap.

Legger vi denne definisjonen til grunn – og ser bort fra at hun ifølge Helgheim egentlig mente å si 2019 – har hun helt rett.

I 1970 var det ifølge Statistisk Sentralbyrå 2959 personer som selv var fra Asia eller Afrika, og barn av disse, i Norge. I 2018 var det samme tallet steget til 431 201 – året etter var dette helt riktig steget til 448 186.

Sosioøkonomiske utfordringer

Men debatten handlet ikke i hovedsak om antallet innvandrere eller nordmenn med minoritetsbakgrunn som bor i landet. Debatten handlet i hovedsak om utfordringer knyttet til integrering og utvikling av samfunnsenklaver, spesielt i områder der de sosioøkonomiske utfordringene er store.

Abid Raja knyttet i et av sine argumenter dette opp til segrering i norsk skole, og spesielt i Oslo-skolen.

– Min bekymring er de som er født og oppvokst i Norge, sa Abid Raja og viste til sin nye bok «Vår ære og vår frykt».

I boken har han blant annet skrevet om videregående skoler i Oslo. 17-åringer han hadde møtt i arbeidet med boken, fra skoler der en høy andel har minoritetsbakgrunn, skal ifølge Raja ha fortalt at de rett og slett ikke tror andre nordmenn vil gi dem en sjanse i livet.

– De føler på et utenforskap i det norske samfunnet, de utfører negativ sosial kontroll på hverandre, og samtidig har de drømmer de tenker ikke vil være mulig å realisere i fantastiske Norge.

Analyser gjort av SSB underbygger det nestlederen i Venstre sier. Ifølge en analyse av levekårsundersøkelsen EU-SILC 2018 føler innvandrere fra Asia og Afrika – og deres barn – i langt større grad på eksklusjon fra samfunnet.

Da Fafo publiserte rapporten «Hverdagsliv og integrering» i 2024, fant de at barn av ikke-vestlige innvandrere opplever mer diskriminering og en tredjedel føler seg ikke akseptert i samfunnet.

Også forskningsartikkelen «Foreldrerestriksjoner blant minoritetsungdom: omfang og mønstre i og utenfor skolen», publisert i 2021, viser at tenåringsbarn av minoritetsforeldre i langt større grad selv opplever å bli holdt utenfor sosiale aktiviteter.

Forskningen er basert på undersøkelsen Ung i Oslo 2018, der 25 348 ved 84 skoler i Oslo har deltatt, og resultatene baserer seg på selvrapportering. Minoritetselever er definert som de med to utenlandske foreldre.

Raja fulgte så opp med en retorisk oppfordring.

– Rekk opp hånda de som mener at det er en god idé med skoler i Norge hvor det er 70 til 80 prosent elever med innvandrerbakgrunn. Da får du ingen impulser utenfra.

Over 90 prosent minoritetsspråklige

I 2023 stilte Aftenposten seg spørsmålet: Er Oslo-skolen over tid blitt mer eller mindre segregert? Saken de publiserte 3. desember samme år viste at utviklingen har vært ganske stabil siden 2005, men at det i noen områder hadde blitt en større andel med minoritetsspråklig bakgrunn.

Tallene de baserer seg på ligger ikke ute offentlig, men er satt sammen av Utdanningsetaten i Oslo på forespørsel fra avisen. Faktisk.no har fått tilgang til tallene av Aftenposten.

Utdanningsetaten skriver i en e-post til Faktisk.no at det kan være stor usikkerhet knyttet til disse tallene. Blant annet fordi ikke alle svarer på spørsmålet ved innskrivning. Det er heller ikke slik at alle nødvendigvis forstår definisjonen til grunn for spørsmålet: Det språket elevene snakker hjemme.

– Når foreldrene angir morsmål, blir de ikke presentert for en definisjon av hva som legges i begrepet, skriver Utdanningsetaten.

Tallene gir derfor ikke en fasit. Men fordi dette heller ikke måles med noen andre indikatorer, bruker vi denne statistikken som et bilde på situasjonen.

I statistikken er det 20 skoler i Oslo der andelen minoritetsspråklige er over 70 prosent, og av disse er det seks skoler der andelen er over 90. Ser vi på hvordan dette fordeler seg ut over bydelene i Oslo, får vi et tydelig bilde av hvordan det i noen deler av Oslo er flere elever med minoritetsspråklig bakgrunn enn andre steder.

Les mer om Oslo som en delt by her:

Dansk løsning?

Raja fortsatte resonnementet, og fortalte at han mente det var på tide å tenke nytt. Han viste til Danmark, der de har innført nye bosettingsregler for å motvirke det de kaller «ghettofisering av samfunnet».

– Dette har Frp foreslått for mange år siden, fulgte Listhaug opp med.

I 2019 ledet hun nemlig integrerings- og innvandringsutvalget i partiet. De hadde også sett til Danmark og de endringene som ble gjort der i 2018 – de samme Raja refererte til. Basert på dette kom utvalget med et forslag, som i partiprogrammet før valget i 2021 ble formulert som følger:

«Det bør innføres stopp for bosetting av flyktninger i kommuner, og i deler av kommuner, hvor ikke-vestlige innvandrere utgjør mer enn 15 % av befolkningen.»

Så hvilke kommuner hadde vært off limits for nye flyktninger i 2024, om forslaget til Frp hadde fått gjennomslag i Stortinget?

Halve Oslo utgår

SSB gikk vekk fra betegnelsen «ikke-vestlig» i 2008, og erstattet denne med en ny kategori. Legger vi den nye kategorien til grunn, er det fem kommuner – alle i pendleravstand fra Oslo – som hadde vært no–go for flyktninger til Norge i 2024:

Lørenskog, Oslo, Ullensaker, Drammen og Lillestrøm. Utsira er egentlig også på listen, men her bor det bare 219 folk så utslagene blir statistisk ubetydelige.

Ser vi på Oslo – og «deler av kommuner» i forslaget til Frp – er mer eller mindre halve hovedstaden utilgjengelig for bosetting av flyktninger.

Dette er mange av de samme bydelene som stiller svakt på den sosioøkonomiske rangstigen i Oslo.

Kun et fåtall flyktninger

Det er verdt å merke seg at gruppen som ligger til grunn for forslaget til Frp, altså flyktninger, ikke er den viktigste faktoren når man ser på innvandringsutviklingen i bydelene. Ifølge Oslo kommune er det fram til august 2024 for året bosatt totalt 1036 flyktninger i kommunen, hvorav 74 prosent er fra Ukraina. Disse fordeler seg over alle bydelene.

Men – og om vi fortsetter i Frp-forslagets ånd om at vi skal se på «ikke-vestlige» innvandrere – utgjorde denne gruppen kun en tredjedel av alle nyankomne innvandrere til Oslo i 2023. Da ble det bosatt 2016 flyktninger, men totalt var det 6186 «ikke-vestlige» som flyttet fra utlandet til Oslo.

Kanskje overraskende for noen, men det var bydel Frogner som hadde flest tilflyttere i denne gruppen.

Familiegjenforening

Mot slutten av debatten var både Sylvi Listhaug og Abid Raja samstemte om at en stor utfordring for integrering i Norge er knyttet til familiegjenforening.

– Familiegjenforening er også en stor grunn til at vi får denne opphopningen, mente Listhaug.

I forlengelse av dette pekte Abid Raja på en av de mest grunnleggende samfunnsstrukturene vi har i Norge: Monogame forhold mellom to personer.

– Hvis vi skal få til best mulig integrering på sikt, hadde det vært flott om det hadde vært inngått blandingsekteskap, helt uavhengig av kjønn og seksuell orientering. Å hente ektefelle fra opprinnelseslandet til foreldrene er med på å starte integreringsspillet en gang til.

Så hva er status i dag? Hvor mange som får oppholdstillatelse i Norge, får det på bakgrunn av familiegjenforening?

Den største gruppen

Det er Utlendingsdirektoratet som gir oppholdstillatelse til utenlandske borgere. De fører statistikk over flere faktorer knyttet til hver enkelt oppholdstillatelse, blant annet grunnlaget for tillatelsen og relasjon til personen i Norge hvis det er på bakgrunn av familiegjenforening.

Det kommer dog ikke frem hvor mange som gifter seg med personer fra «opprinnelseslandet til foreldrene», slik Raja formulerte seg.

Ukrainske flyktninger er utelatt i første presentasjon for årene 2022 og 2023, fordi størrelsen på denne gruppen gir et skjevt bilde på utviklingen. De kan inkluderes øverst i grafen.

UDI sine tall viser at familiegjenforening står for en betydelig andel av de som får oppholdstillatelse for første gang. Og av dem er det ektefeller som står for den største andelen.