Ap bommer på skattekutt, lærere og barne­hage­plasser

I et debattinnlegg i Dagbladet 17. august kunne man lese:

Debattinnlegget var ikke overraskende skrevet av en politisk motstander av tidligere statsminister Erna Solberg (H) – nemlig Arbeiderpartiets Eigil Knutsen. Han er stortingsrepresentant og leder finanskomiteen på Stortinget.

Stemmer det at den borgerlige regjeringen, med Solberg i spissen, kuttet skatter tilsvarende 34 milliarder mens de satt i regjering? Og kunne disse milliardene ha gitt 13 000 lærere eller 54 000 barnehageplasser?

Underdriver om skattelettelser

At den borgerlige regjeringen kuttet skatter tilsvarende 34 milliarder, stammer fra en uttalelse Finansdepartementet ga nyhetsbyrået NTB i desember 2020. Da var Høyres Jan Tore Sanner finansminister og Solberg var fremdeles statsminister.

Finansdepartementet beregnet at Solbergs siste statsbudsjett kuttet skatter og avgifter med rundt 34 milliarder, sammenlignet med da hun overtok i 2013, ifølge NTB. Summen inkluderer kun varige skatte- og avgiftslettelser, målt i 2021-kroner.

Sagt med andre ord: Skatter og avgifter ble kuttet med til sammen 34 milliarder under Erna Solberg, hvis man sammenligner nivået i 2021 med nivået i 2013.

Så langt, så vel for Knutsen – selv om han glemte å ta med at tallet også inkluderte avgiftsendringer. Faktisk kunne Knutsen tatt i enda mer.

Avgiftene ble nemlig satt opp med 2,3 milliarder kroner under Solbergs styre. Ser man bare på skattenivået, ble det kuttet med 36,5 milliarder kroner.

Sauser sammen regnestykker

Hva så med regnestykket til Knutsen? Klarer vi å finansiere 13 000 nye lærere eller 54 000 barnehageplasser med skattekuttene til Solberg-regjeringen?

Per Anders Langerød, politisk rådgiver for Aps stortingsgruppe, skriver til Faktisk.no at tallene er hentet fra en artikkel i Dagbladet fra i fjor. Der kommenterer Hadia Tajik Solberg-regjerings skattelettelser til de aller rikeste.

I den artikkelen er tall hentet fra Finansdepartementet brukt i et regnestykke som senere er faktasjekket av Faktisk.no. Tajik mener tallene viser at de rikeste har fått 10,6 milliarder kroner i skattelettelse under Solbergs regjeringstid. Og at dette kunne finansiert 13 000 lærere eller 54 000 barnehageplasser.

I påstanden til Knutsen legges det derimot til grunn den totale lettelsen i skattenivået, altså det som skulle vært 36,5 milliarder kroner. Eller omtrent tre ganger så mye som i artikkelen antallet lærere og barnehageplasser er hentet fra.

Knutsen har med andre ord sauset sammen to regnestykker som ikke hører sammen, og funnet resultatet i en Dagbladet-artikkel der regnestykket Ap presenterte, senere viste seg å være gjort med feil tall.

Underdriver om lærere

Legger vi den totale skattelettelsen til grunn, som altså var 36,5 milliarder kroner før økningen i avgifter, og gjør regnestykket på nytt med riktige tall, kunne skattelettelsen finansiert langt flere lærere enn det Knutsen skriver.

Kunnskapsdepartementet skriver til Faktisk.no at et lærerårsverk i grunnskolen i snitt kostet staten 790 000 kroner i 2021. Det betyr at skattelettelsen kunne finansiert 46 203 nye lærerårsverk, altså tre og en halv ganger så mange som Knutsen legger til grunn.

For barnehageplassene blir det et noe mer komplisert regnestykke. Her er det nemlig store forskjeller i snittpris avhengig av barnas alder. I tillegg må vi ta hensyn til foreldrebetaling.

For å gjøre det ekstra spennende, må vi også regne ut hvor mange plasser som brukes fordelt på alder. Det er nemlig dyrere for staten med de minste barna.

Underdriver om barnehageplasser

Kunnskapsdepartementet skriver at de deler kostnadene for en barnehageplass i to alderskategorier: 0–2 år og 3–5 år. I tillegg har de tall for kostnad med foreldrebetaling og uten foreldrebetaling.

For å legge den reelle kostnaden til grunn for staten som helhet, velger vi å se på kostnader etter at foreldre har betalt for barnehageplassene. I 2021 koster det i snitt 264 337 kroner i året for en plass til de minste, og 131 897 kroner for en plass til de eldste.

Men her er det ikke bare å summere og dele på to for å finne snittprisen. Det er ikke like mange plasser som går til de små som til de store, og mange har deltidsplass. Vi må derfor fordele disse.

Utdanningsdirektoratet (Udir) har statistikk som viser antall timer hver av de forskjellige aldersgruppene har avtalt i barnehagen. Denne statistikken kan vi bruke for å finne en vektet snittpris for staten, med utgangspunkt i at en heltidsplass er 41 timer i uken.

46 000 lærere og 202 000 barnehageplasser

I hver avtalekategori har barnet rett til å være i maks antall timer. Dermed var det totalt avtalt 11,3 millioner timer i norske barnehager ved inngangen til 2022. Dette inkluderer både de som har deltidsplass og de som er i barnehagen på heltid.

Til sammen blir dette 275 000 barnehageplasser, fordelt på 100 466 plasser til de som er to år eller yngre og 174 557 til de mellom tre og fem år. Ved å legge disse sammen med kostnadene og dele på totalt antall plasser, får vi en snittpris på 180 277 kroner etter foreldrebetalingen.

Så tilbake til de 36,5 milliardene Solbergs regjering ga i skattelettelse. Disse kunne faktisk dekket langt flere barnehageplasser enn de 54 000 Knutsen mente. Totalt ville disse pengene kunne finansiert 202 466 barnehageplasser med utgangspunkt i regnestykket over.

Konklusjonen blir dermed at Eigil Knutsen teknisk sett har rett, til tross for at han har lagt til grunn feil beløp på den totale lettelsen i skattenivået. 36,5 milliarder ville vært nok til å dekke enten 13 000 lærere eller 54 000 barnehageplasser, men det ville vært en meget god slump penger til overs etterpå.

Det ville vært nærmere sannheten og mer beskrivende å si 13 000 lærere og 54 000 barnehageplasser, men det er fortsatt langt unna det som er riktig. Man ville da fortsatt hatt 16 milliarder igjen.

Skulle Knutsen vært helt presis, burde han sagt at den totale lettelsen i skattenivået fra Erna Solbergs regjering på 36,5 milliarder kroner, ville dekket 202 466 barnehageplasser eller 46 203 nye lærerårsverk.

Fornøyd tross feil

Sjelden er de som får feil i sin påstand under en faktasjekk like fornøyde som det Arbeiderpartiet er her. I sitt tilsvar til Faktisk.no skriver Langerød at denne faktasjekken underbygger poenget deres, til tross for at de har brukt feil tall.

– Denne faktasjekken viser at høyrepolitikken gikk enda hardere ut over velferden enn vi sa. Vi er glade for at Faktisk.no faktasjekket tallene på Ernas skattekutt slik at vi ser hvor mange lærere og barnehageplasser dette kunne gitt.