Fraværs­grensen har ikke ført til at flere mister karakterer eller slutter på videre­gå­ende

I regjeringens pressemelding om «Kraftig nedgang i fraværet i videregående skole» henvises det til fraværsgrensen.

«– Mange fryktet at fraværsgrensen ville føre til at flere elever ikke fikk karakter i fag og at flere sluttet i videregående. Tallene viser det motsatte, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.»

Kunnskapsministeren og statsministeren presenterte tallene sammen onsdag.

De nye fraværsreglene som ble innført i fjor høst, sier at elever som har mer enn 10 prosent udokumentert fravær i et fag, som hovedregel ikke vil få karakter i faget. Grensen gjelder udokumentert fravær, det vil si fravær som ikke er dokumentert ved legeerklæring, organsasjonsarbeid eller verv. Hvis fraværet er dokumentert, kan inntil 10 dager strykes fra vitnemålet. Timer strykes ikke. Dokumentert sykefravær som skal strykes fra vitnemål må overstige tre dager. Statistikken teller både dokumentert og udokumentert fravær. Her kan du lese alle detaljene i fraværreglene.

Færre som ikke fikk karakter

Ifølge Utdanningsdirektoratet omfatter tallet på hvor mange elever som ikke får karakter, både de som har overskredet fraværsgrensen, eller på annen måte mangler vurderingsgrunnlag i ett eller flere fag ved standpunkt. På nasjonalt nivå har 3,1 prosent av elevene fått «Ikke vurdert» ved standpunkt i år. Litt over halvparten (1,8 prosent) fikk ikke karakter på grunn av overskredet fraværsgrense.

Tallet på elever som ikke har fått karakter i et eller flere fag, gikk ned fra 3,2 til 3,1 prosent. For skoleåret 2016-2017 utgjør dette 249 elever (fra 5535 til 5286 elever).

Nedgangen er liten, og Utdanningsdirektoratet tar på sine nettsider forbehold om sammenhengen mellom den nye fraværsgrensen og karakterene:

«Fraværet som føres på vitnemålet er altså ikke det samme som fraværet skolene fører knyttet til fraværsgrensen. Statistikken kan derfor ikke brukes til å si noe om hvor mange elever som ikke får vurdering i et fag på grunn av for mye fravær..»

Færre slutter i løpet av skoleåret

Foreløpige tall fra Utdanningsdirektoratet viser at det var litt færre elever som sluttet i løpet av dette skoleåret enn året før. Fra 2015–16 til 2016–17 har andelen elever som sluttet i løpet av året, gått ned fra 4,2 til 4,0 prosent.

Utdanningsdirektoratet tar på sine nettsider tydelig forbehold om sammenhengen mellom den nye fraværsgrensen og frafallet:

«Hvordan fraværsgrensen påvirker frafall i videregående skole er det for tidlig å si noe om.»

SSB offentliggjorde nye tall på frafallet i videregående skole i juni. For å få sikre tall på hvor mange som faktisk slutter underveis, måles dette i et femårsperspektiv.

For kullet som startet i 2011 (siste målte kull med sikre tall), har 73 prosent fullført med oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år, dvs. 2016. Dette er en økning på over 3 prosentpoeng sammenlignet med det første kullet som begynte i videregående etter innføringen av Kunnskapsløftet i 2006.

Blant dem som startet på videregående opplæring i 2011, sluttet 12,9 prosent underveis, mens 6,3 prosent fullførte, men fikk «ikke bestått».

Frafallet har sunket sju år på rad

Tallene viser at andelen som fullfører videregående med vitnemål, fag- eller svennebrev, har steget de siste 10 årene både for dem som fullfører på normert tid og dem som trenger ekstra tid. Andelen som har fått karakteren «Ikke bestått», viser en svak nedgang de siste fem årene, men andelen ligger over tallet fra tidlig 2000-tall.

Andelen som slutter underveis i utdanningsløpet har vist en tydelig og langsiktig nedgang de siste 10 årene, fra over 18 prosent til 14,9 prosent. Merk at SSBs frafallstall fra de foregående årene ikke er sammenlignbare med det foreløpige tallet fra 2016/17, da SSB-tallene viser andelen som slutter helt i løpet av en femårsperiode uten å ta skolegangen opp igjen. Men det er likevel relevant fordi det viser langvarig nedgang, og ikke noe som har skjedd etter at fraværsgrensen ble innført.