Nei, studien viser ikke at hunder kan gjenkjenne onde mennesker

I en artikkel i Sosialnytt.no som ble publisert 19. august hevdes det at hunder kan gjenkjenne mennesker som er onde.

Påstanden som Faktisk.no ville faktasjekke er selve tittelen:

Vitenskapelig undersøkelse viser at hunder gjenkjenner «onde» mennesker

Teksten starter med å referere til at hunder har en rekke fantastiske egenskaper, som å lukte seg frem til godt skjult narkotika. Dette er ikke omstridt.

Så hevder nettstedet at hunder er eksperter i å lese kroppsspråk, noe som gjør at de faktisk kan skille gode fra onde mennesker bare ved å se på dem. Selv om adjektivet «ond» står i hermetegn i tittelen, står ordet uten hermetegn i brødteksten.

Nettsiden viser til en studie som ble publisert i det vitenskapelige magasinet Neuroscience and Biobehavioral Reviews i 2017.

Ifølge Sosialnytt.no viser studien at hunder kan oppfatte at et menneske er «slemt» mot et annet, og reagere på dette.

Viser til Cosmopolitan

Sosialnytt.no har over 80 000 følgere på Facebook, og hadde i august mer engasjement der enn NRK.no.

Faktisk.no tar kontakt med Sosialnytt.no og spør om de har brukt andre kilder til saken.

Redaktør Eivind Ertesvåg henviser også til en artikkel i Cosmopolitan, med tittelen «Science confirms Dogs really can tell if someones a sh*t person», som også refererer til den samme studien.

Oversatt til norsk betyr dette noe slikt som: Vitenskapen bekrefter at hunder faktisk kan merke om noen er en drittsekk.

Til tross for den kraftige tittelen, skriver Cosmopolitan i artikkelen at hunder kan vite om noen er en snill person eller ikke, og vil tilpasse atferden sin etter det.

Senere viser redaktør Ertesvåg også til nettsiden Phys.org, som har valgt en annen tittel til omtalen av studien: Tester tyder på at hunder og aper har en menneskelignende sans for moral.

I konklusjonen rapporterte forskerne at dyrene viste en klar avsky mot å motta en matbit fra personen som ikke hadde hjulpet. Dette viser ifølge forskerne at apene og hundene gjør sosiale vurderingen på lignende måte som barn, viser han til.

Ifølge forskernes eget sammendrag, viser studien at hunder vurderer mennesker negativt, dersom de nekter å hjelpe hundenes eiere.

Ingen oppførte seg slemt

Faktisk.no har fått forsker Judit Vas ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) til å vurdere påstanden.

Vas tok mastergraden på kommunikasjon mellom hunder og mennesker, og jobber ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. I sin doktorgrad forsket hun videre på temaet samt på genetiske variasjoner i hunders personlighetstrekk.

– For det første er det en overdrivelse å si at noen av deltakerne i studien var slemme, eller oppførte seg slemt, forklarer Judit Vas.

Studien som Sosialnytt lenker til, er en samlestudie om hvordan både barn, hunder og kapusiner-aper oppfatter og reagerer på menneskers samspill. Judit Vas har vurdert disse forskernes originale hundestudie, som delkapittelet refererer til.

I alt deltok 54 hunder av ulike raser og aldere med sine eiere. Hundene ble delt inn i tre like store grupper, som så ble testet for tre ulike iscenesatte situasjoner.

Hundeeieren skulle åpne en boks

Testene gikk ut på at hundens eier prøvde å åpne en gjennomsiktig boks og ba om hjelp fra en annen person, mens hunden så på.

Den andre personen var en skuespiller som henholdsvis hjalp hundens eier med å åpne boksen, eller avviste å hjelpe ved å snu hodet bort.

– Skuespilleren i forsøket var altså ikke slem eller ond, kommenterer Vas.

I alle testene satt også en kontrollperson ved hundeeierens andre side, som var helt passiv.

– Målet med studien var å undersøke om hunder bruker informasjonen som de eventuelt observerer, til å endre adferd, forklarer Vas.

For å måle dette ble hundene tilbudt en godbit.

Hundene tok godbit uansett

Hundene måtte velge hvem de ville motta godbit fra: Enten fra skuespilleren, som hadde vært hjelpsom eller ikke, eller fra den nøytrale tredjepersonen.

I artikkelen i Sosialnytt.no hevdes det at hundene var mer villig til å motta en godbit fra personene som hjalp til, enn fra dem som ikke hjalp til.

Hundeforskeren ved NMBU mener denne beskrivelsen er villedende.

– De tok godbit uansett, og hundene hadde ingen forkjærlighet for den personen som var snill mot eieren fremfor den passive kontrollpersonen, forteller Vas, som har sett dataene forskerne har publisert.

Det så ut til at hundene valgte tilfeldig hvem de tok godbit fra, og tok halvparten så ofte fra av hver.

Også forskerne selv skriver dette i drøftingen sin:

Hundene viste ingen tegn til at de foretrakk skuespillerne som samarbeidet ved å hjelpe eierne.

Man kan altså ikke si at hundene stolte mer på de personene som hjalp eieren deres på bakgrunn av denne studien.

Mer skeptisk etter hvert

Hundene gjennomgikk de samme testene fire ganger.

Etter hvert som testene ble gjentatt, tok riktignok flere hunder godbit fra den nøytrale personen enn fra skuespilleren som ikke var hjelpsom.

Forskerne oppsummerer resultatene slik:

Resultatene viser klart at etter at hundene har sett på at en skuespiller oppfører seg ikke-samarbeidsvillig mot sine eiere, unngikk hundene denne skuespilleren, til tross for at de fikk tilbud om å få en godbit fra dem også.

Sosialnytt tolker dette slik:

«Dette viser trolig at hundene skiller mellom «snille» og «slemme» mennesker, og stoler ikke like mye på dem som ikke ville hjelpe som på dem som hjalp.»

Forsker Judit Vas fastslår at denne tolkningen er overdrevet.

Lukt spiller inn

Vas mener at mange faktorer kan ha påvirket resultatet i denne studien.

– De kan ha utviklet en forkjærlighet for noen av forsøkspersonene over tid etter den første testen.

For eksempel valgte en hund å motta en godbit fra den passive personen i alle fire testene.

Lukt kan også ha spilt inn, siden hundene også kunne lukte deltakerne, påpeker hun.

– Selv om konklusjonen i denne studien er at hundene etter hvert oppfatter kroppsspråket, er kjemiske signaler som lukt og feromoner antakelig utilsiktet involvert i situasjonene, sier Vas.

Hun mener derfor at Sosialnytts tolkning om at hundene ikke bare kan forstå menneskenes kroppsspråk, men at de også kan tyde hvem som er «snille» og hvem som ikke er det, er overdrevet.

Men konklusjonen er ikke nødvendigvis direkte feil, mener hun.

Hunder lærer lite av indirekte observasjon

En rekke andre hundestudier tyder heller ikke på at hunder lærer stort av å observere indirekte kontakt mellom mennesker eller mellom mennesker og andre dyr enn dem selv.

– En studie viste at hunder foretrakk mennesker som var oppmerksomme mot dem selv, fremfor mennesker som overså dem. Men de skilte ikke mellom samme oppførsel mot en annen hund, sier Vas.

Tilsvarende viste en annen studie at hunder ikke klarte ikke å skille mellom mennesker som ga tiggere mat eller ikke.

Hundene reagerte positivt overfor de personene som ga tiggerne mat, men bare hvis tiggeren ga positiv respons - og ikke like positivt mot personene som var like gavmilde, men som ble ignorert av tiggeren.

Men hunden ble forvirret og kjente ikke igjen hvem som var hvem hvis de to giverne byttet plass.

Hunder kan lære av direkte kontakt

Derimot skiller hunder lettere mellom mennesker som oppfører seg dårlig direkte mot dem selv, ifølge Judit Vas.

Det viser studier hvor hunden er i direkte kontakt med personer.

– I en av dem lot personene enten hunden spise noe mat eller de spiste maten selv uten at hunden fikk noe. I disse tilfellene begynte hundene etter lang erfaring å gjøre forskjell på personene, forteller hun.

– Hunder kan forstå komplekse sosiale forhold mellom mennesker. De fleste hunder vil sannsynligvis etterhvert gjenkjenne personer som ikke er hjelpsomme, men de må ha tid på seg, understreker Vas.

Helst må hunder ha direkte erfaring med personen. Og de lærer lettere hvis personen er mer enn bare uhjelpsom, som hvis de er litt voldsomme, aggressive eller truende og bruker verbale signaler.

– Som hvis personen sier nei høyt eller lignende, sier forskeren.

Ondskap er ingen målbar egenskap

Faktisk.no har også fått museumslektor og zoolog Petter Bøckman ved Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo til å vurdere påstanden.

Han mener også at tittelen er tatt ut av sin sammenheng.

Man kan verken si om hunder kan gjenkjenne onde mennesker faktisk er helt sant eller helt feil, basert på denne studien, mener han.

– Det er ikke mulig å si at hunder kan gjenkjenne onde mennesker, av den enkle grunn at ond ikke er en selvstendig, målbar egenskap, innvender Bøckman.

Men hunder kan gjenkjenne mennesker som gjør slemme eller egoistiske handlinger, mener Bøckman.

Dermed er det en kjerne av sannhet i konklusjonen, mener han.

– Hunder kan lukte egoister

Også Bøckman påpeker lukt som en mulig feilkilde eller forklaring på hundenes oppførsel.

– Hunder har en vanvittig sterk luktesans, og kan blant annet lukte hormonutskillelsen hos mennesker, som nivået av testosteron, sier Bøckman.

Hormoner påvirker hvordan mennesker oppfører seg mot andre. Mengden testosteron kan for eksempel si noe om hvor konkurransebevisste mennesker er.

– Man kan litt forenklet si at konkurransebevisste mennesker er mer egoistiske, eller mindre snille, enn andre, sier Bøckman.

Hunder er tjent med å omgås de som bidrar

Han mener studien viser at hunder er i stand til å gjenkjenne enkle sosiale interaksjoner og etter hvert bedømmer personer ut fra hva de har observert.

– Dette er ikke det minste rart, siden hunder er utpregede sosiale dyr. Som alle flokkdyr, er hunder avhengig av andre, og er tjent med å omgi seg med folk eller artsfrender som er villig til å bidra, forklarer Bøckman.

Evne til å forstå samhandling og tolke intensjoner er naturlig nok et fellestrekk hos flokkdyr der samarbeid er en del av flokklivet.

Bøckman understreker at eksperimentene besto av sterkt forenklede situasjoner.

Tilsvar

Sosialnytt.nos redaktør Eivind Ertesvåg har følgende kommentar til Faktisk.nos konklusjon:

Jeg er imponert over journalistikken deres og hvor godt dere har gått i dybden her. Vi kommer til å endre artikkelen med de påpakninger dere publiserer til saken på faktisk.

Han sier seg enig i at Sosialnytt.nos begrep «slem» var å dra konklusjonen litt langt, men at studien likevel er interessant:

Jeg mener studien er svært interessant i forhold til at hundene faktisk gjør et skille underveis i forsøket med tanke på hvem de vil ha godbit fra, noe også Vas skriver, påpeker Ertesvåg.